Bedret økonomistyring og økonomisk fremgang

Etter at budsjettstøttesamarbeidet i Malawi ble basert på en felles avtale mellom givere og myndighetene har det blitt gjort store fremskritt

Hvorfor: Dårlig intern økonomistyring førte til stopp i budsjettstøtte fra givere

En person bærer en kasse med fisk inne i et fryselager. Malawi.
Chia fiskemarked er bygd med norske bistandspenger. Her er også et fryserom som gjøre det mulig å utnytte resursene bedre i og med at fisk som ikke blir solgt kan fryses ned og selges senere.
Foto: Ken Opprann

Etter en tung start på budsjettstøttesamarbeidet i Malawi, har det vært mange positive tendenser i perioden etter 2005. Det har vært betydelig fremgang på viktige områder innen offentlig finansforvaltning. Den makroøkonomiske utviklingen har de senere årene vært gunstig, selv om situasjonen nå forverres etter at først høye oljepriser og så finanskrisen rammer Malawis økonomi. Norge har gitt generell budsjettstøtte til Malawi siden 2000. Nåværende avtale for 2005–2010 er på 350 millioner kroner, og i 2008 ble det utbetalt 70 millioner kroner i budsjettstøtte. Det overordnede målet for støtten er fattigdomsreduksjon, med makroøkonomisk stabilitet, økonomisk vekst og offentlige tjenesteleveranser som erklærte forutsetninger for å nå målet. De største giverne er Storbritannia, EU, Den afrikanske utviklingsbanken og Verdensbanken.

Fra budsjettåret 2000–2001 ble budsjettstøtten til Malawi knyttet opp mot den nasjonale utviklingsplanen, og ble da budsjettstøtte i moderne forstand. Dette var året etter at Norge hadde etablert ambassade i Malawi, og budsjettstøtten ble et prioritert område ved siden av helse. I budsjettårene fra 2000/01 til 2004/05 varierte den samlede støtten fra giverne betydelig, uten noen gang å nå et nivå hvor man kunne forvente omfattende resultater. Støtten nådde en topp med ti prosent av statsbudsjettet i 2001/02, men ble kuttet til null året etter, for så å øke svakt til fire prosent av budsjettet i 2004/05. I budsjettåret 2008/09, utgjorde budsjettstøtten ni prosent av statsbudsjettet.

Sammenliknet med andre land fungerte budsjettstøttesamarbeidet i Malawi mindre tilfredsstillende i perioden før 2004/05. Manglende orden i statsfinansene, med store underskudd og generelt dårlig økonomistyring, var et stort problem i disse årene som delvis kom på toppen av ytre påførte kriser som for eksempel tørke. Som respons på svak finansiell styring stoppet giverne budsjettstøtten flere ganger. Når dette på kort sikt forsterket problemene, illustrerer det dilemmaer ved å stille betingelser i utviklingssamarbeidet. En kan også stille spørsmål ved om forutsetningene for å gi budsjettstøtte i tilstrekkelig grad var tilstede da det startet. Kapasiteten i Malawis offentlige finansforvaltning var da meget svak, likeledes den politiske styringen i et såpass ungt demokrati. En evaluering konkluderer med at budsjettstøtten bidro til svært begrensede forbedringer i de første fem årene etter 2000. På områder som politikkutforming, tjenestelevering og makroøkonomisk styring ble fremgangen vurdert som nærmest fraværende. En viss fremgang skjedde på området offentlig finansforvaltning, spesielt lovgrunnlaget, og dette la sammen med tilstrekkelig politisk vilje grunnlaget for en markant bedring av den økonomiske styringen etter 2005.

tabell

Resultater: Bedre økonomistyring, men svakere måloppnåelse innen området styresett

Budsjettstøttesamarbeidet i Malawi er nå basert på en felles avtale mellom giverne og myndighetene. Man vurderer effektene av støtten blant annet ved hjelp av en matrise hvor en rekke indikatorer gjennomgås. I tabell 3.3 er indikatorene gruppert etter sektorer, og andelen oppnådde mål er angitt innen hver sektor for de to årene 2006–2008. Tabellen presenterer et tverrsnitt av utviklingen og kan skjule vesentlige detaljer.

Kategorien offentlig økonomistyring har hatt relativt høy grad av måloppnåelse. Dette reflekterer blant annet at den makroøkonomiske utviklingen har vært gunstig, at budsjettet har vært rimelig balansert og fulgt opp med god styring gjennom året, og at det har vært fremdrift i reformarbeid. Det er også viktige områder hvor utviklingen har vært svak. Det har vært store budsjettoverskridelser på enkeltområder, fremfor alt i et stort subsidie-program for kunstgjødsel. I budsjettstøttesamarbeidet er det lagt vekt på å gjøre noe med de store etterslepene i revisjon av statsregnskapene og å følge opp revisjonsrapporter. Norge bidrar i tillegg til generell budsjettstøtte med støtte til institusjonssamarbeid mellom den norske og Malawiske riksrevisjonen, statistikkbyrået samt med støtte til parlamentet.

Måloppnåelsen under kategorien økonomisk vekst har vært lav. Den inneholder noen få mål på viktige, men avgrensede områder som påvirker økonomiens virkemåte. En måler blant annet trekk ved det som kalles forretningsklima, spesielt hvor lett det er å starte og nedlegge bedrifter samt gjennomføring av reformer som skal gjøre landbruksmarkedene mer effektive.

Under sosiale sektorer har måloppnåelsen vært relativt høy. Her måles fremdriften på utdanningsområdet og innen helse. Resultatene omfatter bedret gjennomføringsprosent i grunnskolen, flere fødsler med helsepersonell til stede og fremskritt i arbeidet med å begrense spredning av hiv/aids.

Selv om viktige fremskritt er gjort, har graden av måloppnåelse vært svakere på området styresett. Styresett omfatter indikatorer hovedsakelig på områdene rettsvesen, demokrati, korrupsjonsbekjempelse og menneskerettigheter. Anti-korrupsjonsbyrået har blitt styrket og oppnår resultater i sitt arbeid, og fremdriften på demokratiområdet som indikatorene viser, ble i stor grad bekreftet da valgene ble gjennomført på relativt god måte våren 2009.

Publisert 05.12.2009
Sist oppdatert 16.02.2015