Analyseinstitutt har bare fungert med norsk støtte

Norge bidro til å videreutvikle institusjoner som nasjonale myndigheter ikke støttet.

Hvorfor: Behov for uavhengige analyser på olje og gass

Hvor mye:

Norge støttet bangladeshisk petroleumsforvaltning med 30 millioner kroner i tidsrommet 1986 til 2005, fordelt på BPI frem til 1996 og HCU deretter.

På begynnelsen av 1980-tallet viste utenlandske selskaper økende interesse for å lete etter olje og gass i Bangladesh
og havet utenfor. Det er funnet få drivverdige oljeforekomster, men relativt store forekomster av naturgass. Bangladesh Petroleum Institute (BPI) ble opprettet i 1979 som et kompetansesenter for oljeministeriet og statsselskapet Petrobangla. BPI mottok støtte fra UNDP frem til 1984, men Norge mente det var mulig å tilføre instituttet relevant kompetanse.

Norge startet støtten i 1986 med mål om at instituttet skulle bli et profesjonelt og uavhengig analyseinstitutt som kunne gi opplæring og råd til myndighetene. Norge sørget blant annet for opplæring og datautstyr, og bidro til å bygge opp et senter for seismikk og reservoaranalyser. BPI fikk ikke den uavhengige rollen og de ressursene som Norge regnet med da samarbeidet ble
etablert. Oppgaver og innflytelse ble i stor grad værende i Petrobangla, som Norge hadde lite samarbeid med. Dette selskapet hadde mange oppgaver som etter norsk oppfatning innebar rollekonflikter: eier av statlige lete- og produksjonsselskaper, forvalter av avtalene med de utenlandske oljeselskapene og sterk innflytelse på regulering av hele olje- og gassektoren. I perioder stoppet virksomheten til BPI nesten helt opp på grunn av samarbeidsvansker med Petrobangla.

Midt på 1990-tallet ble den norske støtten rettet mot en ny institusjon, The Hydrocarbon Unit (HCU), i håp om at denne skulle få den uavhengigheten BPI aldri fikk. Fra 1997 bidro Norge med finansiering av utstyr og enhetens samarbeid med det norske oljedirektoratet og andre norske eksperter. HCU fikk utført de første store beregningene over både oppdagede og sannsynlige reserver. Det var store forsinkelser allerede ved etableringen av HCU. Rekrutteringen av fagfolk ble hemmet av det statlige lønnsregulativet. For å bøte på dette ble enheten, med norsk støtte, skilt ut fra statsforvaltningen og gjort til et frittstående prosjekt. Dette gjorde det lettere å få tak i dyktige medarbeidere og løse andre administrative spørsmål. På lengre sikt kan det ha bidratt til større avhengighet av norske prosjektpenger, og til at de bangladeshiske myndighetene satset lite på enheten.

I 2006 ble den norske støtten til petroleumsforvaltningen i Bangladesh videreført i et større Asiabank-prosjekt. Hydrokarbonenheten er blitt integrert i energiministeriet. Virksomheten har kommet sent i gang, norske penger er fortsatt den dominerende finansieringskilden, men de fleste kronene er fortsatt ubenyttet.

Resultater: Instituttene var ikke bærekraftige

BPI klarte med faglig og finansiell norsk støtte å få gjennomført viktige seismiske undersøkelser. Blant annet på grunn av for snever faglig støtte fra Norge, ble det lite ut av planene om produksjonsovervåking og – anslag, brønnanalyser og studier av petroleumsøkonomi og miljøforhold. Instituttet etablerte et godt opplæringssenter som fortsatt finnes, mange år etter at den norske støtten tok slutt. Norsk støtte bidro også til å få gjennomført studier av alternativer for utnyttelse av petroleumsressursene.

Disse studiene var nyttige både for myndighetene og den offentlige debatten om utvinning og bruk av landets olje- og gassforekomster. Selv om BPI og HCU oppnådde noen gode resultater, kan ikke kapasitetsutviklingen karakteriseres som vellykket. Ingen av de to institusjonene var bærekraftige da den direkte støtten fra Norge ble avsluttet i henholdsvis 1996 og 2006. De fleste fagfolkene hadde da gått til andre jobber. Norsk støtte til bangladeshisk petroleumsforvaltning bygget på at reformer var like rundt hjørnet. Samarbeidet har lidd av at reformene uteble. De norskstøttede institusjonene fikk lite støtte fra myndighetene og forble svake i forhold til etablerte interesser og institusjoner på petroleumsområdet.

Lærdommer: Eierskapsforhold kan være veldig viktig

Norge fikk honnør av samarbeidspartnerne for sin fleksibilitet. Det er likevel et spørsmål om fleksibiliteten var god nok når det gjaldt å finne ekspertise utenfor Norge. Dette bidro til å innsnevre virksomheten til de områdene der Norge hadde ekspertise å tilby. Den norske støtten skulle kanskje ha blitt redusert tidligere da det ble klart at samarbeidsinstitusjonene ikke fikk den nødvendige støtten på hjemmebane.

En annen lærdom er hvor viktig eierskap kan være. Reell uavhengighet for HCU ville krevd reduksjon av Petrobanglas innflytelse. Mange hadde interesse av at det ikke skjedde. HCU forble perifer, og på slutten nesten helt tappet for fagfolk.

Publisert 01.12.2010
Sist oppdatert 16.02.2015