To lærere underviser i tegnspråk
Undervisning i tegnspråk. Bildet er fra en skole for døve i Nepal.
Foto: Ken Opprann

Faglig bistand har gitt 100 døve barn opplæring i tegnspråk

Spesialpedagogisk bistand har resultert i at fire døveskoler har innført undervisning i tegnspråk.

Hvorfor: Døve barn lærer ikke tegnspråk

Hvor mye:

Norad bidro med om lag ni millioner kroner over fem år frem til 2009. I tillegg kom betydelig finansiering fra kinesiske myndigheter.

Det er om lag to millioner døve barn i Kina under fjorten år. Offisiell politikk har vært å lære døve barn å lese, skrive og snakke, og ikke bruke kinesisk tegnspråk. I de fleste skoler for døve er det lite kunnskap om bruk av tegn. I Norge og mange andre land er det en økende erkjennelse av at tegnspråk er et eget språk også i lingvistisk forstand. Hvis døve barn lærer seg å bruke tegnspråk i tidlig alder kan de lære det samme som hørende barn.

Norge har betydelig spesialpedagogisk kompetanse på dette område. Den norske organisasjonen Signo, med faglig støtte fra Universitetene i Stavanger og Oslo samt Skådalen kompetansesenter, startet samarbeid med myndighetene i Jiangsu provinsen i Kina i 2004.

Samarbeidet hadde et lite og et stort mål. Det lille målet var å innføre tospråklig undervisning for om lag hundre døve barn på fire skoler i Jiangsu provinsen, først kinesisk tegnspråk så vanlig kinesisk. Oppgaven innebar rekruttering av skoler, forhandlinger med skolemyndighetene, utvikling av undervisningsmateriell, opplæring av lærere og trening av foreldre.

Det store målet var å bidra til en omfattende undervisningsreform i Kina basert på døve barns rett til utdanning samt lingvistisk og kulturell utvikling ut fra døves egne forutsetninger. Prosjektet ønsket å demonstrere nytten og effekten av tospråklig undervisning i andre provinser, arbeide for endringer i lærerutdanningen, bidra til å utvikle nye retningslinjer og lover og stimulere til en reform nedenfra som gradvis skulle adopteres nasjonalt.

De norske midlene ble brukt til opplæring av lærere og foreldre, innkjøp av utstyr, faglig støtte og veiledning fra norske rådgivere, studiebesøk i Norge og årlige faglige seminarer.

Resultater: Opplæring til lærere, foreldre og skoleledelse

Resultatene av den lille reformen har vært gode på individ- og organisasjonsnivået. De fire skolene har anerkjent og aktivt tatt i bruk tegnspråk. Ved hjelp av systematisk evaluering er det dokumentert gode resultater for de hundre barna på de fire forsøksskolene. Lærere og foreldre har fått opplæring og uttrykker stor tilfredshet med reformen. Nytt undervisningsmateriell er utviklet.

Resultater på samfunnsnivået kan ikke dokumenteres. Representanter fra skoler i andre provinser har besøkt prosjektet, blitt interessert og satt i gang egne tiltak. Provinsmyndighetene har endret strikte regler for rekruttering av døve-lærere og overtatt ansvaret for finansiering av lønninger. Den nye nasjonale læreplanen for døveundervisning i Kina er mer dynamisk og fleksibel enn den forrige og åpner for bruken av tegnspråk.

Lærdommer: Reform krever endringer i lovverk og holdninger

Reformarbeid krever aktiv innsats på ulike nivåer. Det er viktig med dyktige lærere, engasjerte foreldre og en skoleledelse som ser verdien av å rekruttere og finansiere døve-lærere og sørge for nytt utstyr på skolene. For at reformer skal spre seg, er det viktig med endringer i både lovverk og holdninger.

Publisert 01.12.2010
Sist oppdatert 16.02.2015