Riksrevisjon har sjekket dobbelt så mange offentlige utgifter

Samarbeid med den nasjonale riksrevisjonen har forbedret kontrollrutinene og mangedoblet antall autoriserte revisorer og regnskapsførere.

Hvorfor: Problemer med korrupsjon

Hvor mye:

Støtten til institusjonen har de siste årene vært på omlag seks millioner kroner per år med en planlagt økning til tolv millioner kroner pr. år fra 2010 til 2013. Siden 2006 har riksrevisjonen også fått støtte til kontorbygninger, biler og datamaskiner gjennom et felles giverprogram for utvikling av landets offentlige finansforvaltning. Norge var en av giverne frem til 2009. Myndighetene i Zambia styrket riksrevisjonens budsjett fra omlag ti millioner kroner i 2004 til omlag 65 millioner kroner i 2008.

Zambia har store problemer med korrupsjon og betydelige utfordringer i utviklingen av en åpen og effektiv forvaltning av offentlige midler. Store underslag er avdekket i Helsedepartementet og landets riksrevisjon kom nylig med en kritisk rapport om overforbruk av penger i Veidirektoratet. Det er en vanskelig prosess å bekjempe korrupsjon når dette har blitt en del av den politiske og administrative kulturen fra topp til bunn, men et viktig tiltak er å styrke vaktbikkje-institusjoner både profesjonelt og i deres uavhengighet. Riksrevisjonen i Zambia er en slik institusjon. På slutten av 1990-tallet slet riksrevisjonen med lav bemanning, svak kvalitet og omfang av revisjon av forvaltningen, flere års forsinkelser av revisjonsrapporter til parlamentet og at det var liten oppfølging av revisjonsmerknader.

Norge har støttet kapasitetsutvikling av den zambiske riksrevisjonen siden 1997. Målene for støtten har vært å forbedre revisjonsmetodene og kompetansen, øke revisjonskapasiteten og forbedre rapporteringen. Nederland har også støttet dette arbeidet. Det har vært et flerårig institusjonelt samarbeid med den norske riksrevisjonen. Personell fra den norske riksrevisjonen har hovedsakelig gjennomført rådgivningen gjennom kortidsopphold i Zambia.

Resultater: Lovkravene blir etterfulgt

I første del av støtteperioden ble den faglige kompetansen i revisjonsmetodikk og utarbeidelse av revisjonsrapporter styrket. Økningen i kapasitet var begrenset. Etter 2003 har budsjettøkninger muliggjort en økning i antall ansatte fra 250 til 450. Antall autoriserte revisorer og regnskapsførere har økt fra et fåtall til nær 70, alle landets ni provinser har fått egne kontorer, og det er etablert spesialiserte revisjonsavdelinger blant annet for forvaltningsrevisjon, miljørevisjon og IKT.

Internasjonale revisjonsstandarder er innført, og det er utarbeidet manualer og retningslinjer som blir anvendt i alle arbeidsområdene. Den zambiske riksrevisjonen bistår nå selv med rådgivning gjennom et institusjonssamarbeid med Liberia.

De årlige revisjonsrapportene til parlamentet har de siste årene blitt oversendt i henhold til landets lovkrav, dvs. innen tolv måneder etter avsluttet regnskapsår. Før 2003 var det forsinkelser på to til tre år. Regelmessig revisjon av forvaltningen dekker om lag 70 prosent av de offentlige utgifter mot 20 til 30 prosent før 2003. Det er vanskelig å si noe entydig om effektene av den økte kapasiteten.

Andelen av offentlige utgifter der det er observert forvaltningsmangler i de årlige revisjonsrapportene til parlamentet gikk markert ned i perioden 2004 til 2007 sammenlignet med perioden 1998 til 2003. Dette indikerer at kontrollen med offentlige midler har blitt bedre. Det er behov for bedre rutiner for oppfølging av revisjonsmerknader og parlamentets anbefalinger. Det gis årlig en formell tilbakemelding fra finansdepartementet til parlamentets anbefalinger, men om og hvordan anbefalingene følges opp blir i liten grad systematisk rapportert.

Lærdommer: Resultater krever flere år

Dette samarbeidet har vist at det er nødvendig med et relativt langt tidsperspektiv, gjerne mer enn ti år, for å oppnå resultater. Myndighetenes økte prioritering av riksrevisjonen i siste halvdel av perioden har vært avgjørende samt at faglig bistand ble fulgt opp med betydelig infrastrukturstøtte.

Prosjektet har vært koordinert med myndighetenes strategiske planer og gjennomføringen har vært knyttet til linjeorganiseringen i riksrevisjonen. Ingen utenlandske rådgivere har arbeidet fulltid i ordinær linjefunksjon.

Publisert 01.12.2010
Sist oppdatert 16.02.2015