Juseksperter bidro til å opprette uavhengig rettsvesen

Norske dommere, jurister og politi ledet arbeidet som førte til opprettelsen av en statlig uavhengig domstolsadministrasjon.

Hvorfor: Et fragmentert og politisert justisvesen

Hvor mye:

Norge bidro med omkring 100 millioner kroner til justissektoren i perioden 1996-2008.

Fram til Bosnia-Hercegovina ble en selvstendig stat i 1995 var landet en del av Jugoslavia. Etter uavhengigheten måtte mange viktige statsforvaltningsorganer bygges opp fra grunnen. En av de viktigste og vanskeligste sektorene var justissektoren, som i Jugoslavia var kontrollert av partiapparatet.

Regionen slet med storstilt korrupsjon. Føderasjonen ble inndelt i ti kantoner, med utstrakt delegert myndighet. Justissektoren var i ferd med å bli splittet opp langs de samme linjene, og trykket var spesielt stort fordi lokale politikerne ønsket å bruke de lokale rettsinstitusjonene til egen fordel.

Det internasjonale samfunnet la press på partene om å bli enige om et nasjonalt og uavhengig rettssystem. I en periode omkring 2000 ble tonen mellom partene mer forsonlig og de aksepterte ett justisvesen i landet.

Det viktigste norske bidraget har vært kompetanse innen jus og domstolsadministrasjon i form av norske dommere, jurister og politi, blant annet til Independent Judicial Commission, en overgangsordning til Bosnia-Hercegovina fikk på plass sitt eget rettsvesen. Norge ledet arbeidet med å se på mulige modeller og foreslo et uavhengig statlig rettsvesen, ikke ulikt den norske domstolsadministrasjonen. Denne godkjenner dommere og påtalemyndighet i hele Bosnia-Hercegovina. Den kan også avsette de som blir funnet uegnet til jobben.

Resultater: En statlig uavhengig domstoladministrasjon

En statlig uavhengig domstolsadministrasjon, High Judicial and Prosecutorial Council (HJPC), ble opprettet. I den første oppryddingsfasen ble over 1 000 dommere og ansatte i påtalemyndigheten avskjediget. I stedet ble bedre utdannete jurister satt inn for å lede an i kampen for et bedre og ikke-korrupt rettsvesen. Hele rettsapparatet er blitt rasjonalisert og håndtering av enkle forseelser er forenklet.

Moderne IT-baserte arbeidsverktøy som forenkler prosedyrer er innført. Det gjør lovverk og rettskraftige dommer tilgjengelige for alle relevante parter slik at grunnlaget for påtale og dom er mer synlig.

Politikere i forskjellige deler av Bosnia-Hercegovina har i etterkant sagt at de angrer på at de har overlatt fullmaktene til et uavhengig domstolsråd. De har ikke lykkes i å få dem tilbake. HJPC er i dag en av de mest respekterte samfunnsinstitusjonene, og modellen blir nå vurdert som interessant av flere nabostater.

Lærdommer: Norges rykte som upartisk innga tillit

Norge stilte tidlig opp med fleksibel finansiering og erfaren kompetanse, og ble en viktig part i prosessen. Den norske erfaringen koblet med at Norge har rykte som upartisk – det at Norge ikke er medlem av EU var i denne konteksten sett på som en fordel – var viktig. Norske rådgivere fikk mye tillit, og den ble bygget videre ved at de viste en lyttende holdning til de lokale problemstillingene, noe de fikk mye skryt for. Kombinasjonen av fleksibilitet og kompetanse var viktig for å utnytte muligheten som oppsto da lokale myndigheter gikk med på å opprette HJPC.

Publisert 01.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015