Oljebistand har dempet konfliktnivået

Bistand innen reservoarteknologi, jus og miljø har bidratt til bedre oljeforvaltning i begge land, og felles kompetanseutvikling har dempet konfliktnivået.

Hvorfor: Oljeressurser forsterket borgerkrigskonflikt

Hvor mye:

Norge har siden 2006 brukt 66 millioner kroner.

For land med store naturressurser, og som er på vei ut av konflikt, er det viktig å sette i gang tiltak for at ressursene skal kunne benyttes til det beste for landets utvikling. Betegnelsen ressursforbannelsen brukes om land som på tross av ressursrikdom ikke opplever økonomisk utvikling. Ofte kjennetegnes de istedet ved svak forvaltning, skjevfordeling og korrupsjon. I mange land blir også ressursrikdom kjernen i en væpnet konflikt.

Da borgerkrigen i Sudan blusset opp igjen i 1983, ble de nyoppdagede oljeressursene raskt en sentral del av konflikten og bidro til å finansiere og forsterke den. For å sikre kontroll over oljefeltene ble landsbyer brent og folk fordrevet. Forurensing av beitemarker rundt produksjonsstedene, uenighet om fordeling av inntektene og påstander om omfattende korrupsjon forsterket konflikten. I 2006 etablerte Norge et samarbeid med myndighetene både i nord og sør om å bygge kapasitet og utvikle ordninger for forvaltning av oljeressursene. Mens de største reservene ligger i grenseområdene og i sør, er rørledninger nordover til raffinerier og terminaler den eneste eksportmuligheten for oljen. Den nye staten Sør-Sudan er avhengig av Sudan for å få eksportert sin oljeproduksjon.

Da delingen av Sudan ble besluttet gjensto det flere uavklarte forhold. Av disse var fordelingen av oljeinntektene og økonomiske overgangsordninger av de mest krevende. Oljeinntektene dominerer fullstendig statsbudsjettene både i Sør-Sudan og Sudan, og et brått bortfall kan gi dramatiske konsekvenser. Norske eksperter i reservoarteknologi, jus og miljø ble engasjert i opplæring innen petroleumsadministrasjonen i Sudan. I Sør-Sudan er arbeidet mer omfattende. Det er gitt støtte til utvikling av et nasjonalt lovverk for petroleumsvirksomheten, miljøproblemer er adressert og det statlige oljeselskapet Nilepet ble etablert med norsk faglig bistand. Viktige utfordringer er blant annet hvordan utvinningsgraden fra feltene kan økes, feltenes sannsynlige levetid og om det finnes alternative eksportmuligheter mot sør. Grupper med oljeingeniører fra nord og sør har deltatt på fellesopplæring i Bergen og Stavanger.

Resultater: Kompetanseutvikling har dempet konfliktnivå

Bildet er fra 2008. I Sør-Sudan har Norge gitt støtte til utvikling av et nasjonalt lovverk for petroleumsvirksomheten.
Foto: Ken Oprann

Foruten kompetanseutvikling hos sudanske fagfolk, har prosjektet bidratt til å dempe konfliktnivået. Felles opplæringstiltak har bidratt til å knytte partene sammen. Et eksempel er et omfattende prosjekt med deltagere både fra Khartoum og Juba for å øke utvinningsgraden av olje. Dette kan komme begge landene til nytte i form av økte inntekter i mange år fremover. Det viste seg at vissheten om at det er mindre olje enn mange trodde bidro til å senke spenningen mellom partene.

Gjennom samarbeidet har de norske oljeekspertene opparbeidet tillit hos partene og god innsikt i oljesektoren i Sudan. Begge parter ønsket de norske oljeekspertene som rådgivere i de siste, krevende forhandlingene under ledelse av tidligere president M’Beki fra Sør-Afrika. Målet om en avtale før delingen ble ikke nådd, men partene ble enige om å fortsette forhandlingene.

De norske oljerådgiverne er bedt om å bistå partene også i de videre forhandlingene. Norge vil fortsette samarbeidet med myndighetene i Sudan og Sør-Sudan, og det planlegges flerårig kapasitetsbygging innen ressursstyring, inntektsforvaltning, antikorrupsjonsarbeid og miljøarbeid.

Lærdommer: Langvarig faglig engasjement har gitt Norge troverdighet

Kombinasjonen av et langvarig engasjement, kontinuitet av personell, sterk faglig kompetanse og fravær av norske kommersielle interesser har gitt Norge troverdighet i samarbeidet.

Publisert 01.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015