Religiøst dialogprosjekt har skapt gjensidig forståelse

Mellomreligiøst dialog har forsterket kreftene for fred og respekt, men har ikke kunnet forhindre politiske konflikter.

Hvorfor: Frykt for krig

Hvor mye:

Mellom 1998 og 2011 har Kirkens Nødhjelp mottatt til sammen ca åtte millioner kroner til dialogprosjektet. Den mellomreligiøse dialogen i Etiopia har i tillegg mottatt 1,5 millioner kroner mellom 2003 og 2011.

Etiopia og Eritrea er land med en varierte religiøse sammensetninger. I Etiopia er det 43 prosent ortodokse kristne, 33 prosent sunnimuslimer og 18 prosent protestanter. I Eritrea er det 50 prosent ortodokse kristne, 36 prosent sunnimuslimer og 12 prosent katolikker. I 1998 var det store spenninger i forholdet mellom de to landene. Det så ut som det gikk mot krig etter at politisk ledelse i de to landene brøt all kontakt.

Kirkens Nødhjelp tok kontakt med landenes religiøse ledere for om mulig å skape en plattform for dialog. Formålet var å bidra til forståelse mellom de to folkene gjennom å minne om det de historisk, kulturelt og religiøst har felles. Kirkens Nødhjelp samlet ledere fra de religiøse gruppene fra begge land. Krigen brøt likevel ut i 1998 og varte til år 2000. Dialogprosjektet har fortsatt og blitt utvidet til dialogprosjekter mellom religiøse grupper internt i de respektive landene.

Resultater: Kunnskap og sosiale tiltak

Tagay Tadesse fra den ortodokse kirken og Shieh Abdulahamid Ahmed fra den lokal moskeen i Agaro.
Tagay Tdesse fra den ortodokse kirken og Shieh Abdulahamid Ahmed fra den lokale moskeen i Agaro, 40 mil sørvest for Addis Abeba i Etiopia, har vunnet tillit i folket. De har også fått respekt og anerkjennelse hos lokale myndigheter.
Foto: Kibret Getahun, KN

De religiøse lederne fikk mulighet til å møtes over landegrensene. Dette ville vært nær umulig uten bistand fra en tredje part som Kirkens Nødhjelp. De kom først sammen i et tredje land, blant annet to ganger i Norge. I 2002 bisto FNs fredsbevarende styrker slik at de religiøse lederne fra Etiopia fikk besøke Eritreas hovedstad Asmara, og de eritreiske religiøse ledere fikk besøke Etiopias hovedstad Addis Abeba. I begge hovedsteder ble det arrangert fredsmarkeringer. Et planlagt møte i Nairobi i 2003 ble avlyst fordi Eritreas president nektet de religiøse lederne å reise.

I 2005 ble et felles prosjekt i regi av de religiøse lederne gjennomført i grenseområdene. I byen Selambessa på etiopisk side ble det delt ut husholdningsartikler til befolkningen som var direkte rammet av krigen, og en skole og et slaktehus ble bygget. På eritreisk side ble arbeidet med å bygge en moské og en kirke påbegynt, men er ikke sluttført på grunn av mangel på byggematerialer og den vanskelige politiske situasjonen i landet.

Prosjektet skapte også en mellomreligiøs plattform internt i landene. På etiopisk side er dette videreført gjennom etableringen av et Mellomreligiøst Råd. Dette har ført til større kunnskap om og respekt for hverandres tro, så vel som tiltak for å bekjempe kulturelle praksiser som hindrer fred og utvikling. For eksempel har dette vært en inngangsport til å diskutere sensitive spørsmål rundt kvinnehelse, som omskjæring av jenter. Kjønnslemlestelse er et problem både blant kristne og muslimer. De religiøse lederne har tatt avstand fra praksisen, og både den protestantiske og den ortodokse kirke, med respektive 35 millioner og 18 millioner medlemmer, har utstedt offentlige erklæringer med dette budskapet.

Lærdommer: Dialog kan føre til samarbeid

Selv om slike småskalaprosjekter ikke kan hindre krig, har prosjektet forsterket krefter for fred, både mellom og internt i landene. Eksempelet viser også at mellomreligiøs dialog kan lede til samarbeid om bekjempelse av felles problemer.

 

Publisert 01.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015