Utdanningsprosjekt har gitt flyktninger nyttige ferdigheter

Flyktninghjelpen har gitt internt fordrevne ungdommer en uformell utdanning som kan sikre dem et yrke og en inntekt.

Hvorfor: Konflikt forhindret normal skolegang

Hvor mye:

Flyktninghjelpen har mottatt 22 millioner kroner til YEP fra 2006 til i dag, mesteparten fra Sverige. Norge har stått for om lag 32 prosent, eller litt over 7 millioner kroner, av YEPs budsjett.

Brorparten av befolkningen i Nord-Uganda flyktet til leire for internt fordrevne i løpet av konflikten mellom myndighetene og Lord Resistance Army (LRA). Over 90 prosent av dem har flyttet ut av leirene etter konfliktens slutt. Returprosessen var preget av både optimisme og utfordringer. Over 70 prosent av befolkningen i Nord-Uganda er mellom seks og 24 år, og mange gikk glipp av normal skolegang mens konflikten pågikk. Dette innebærer at utdanningssektoren, som sliter med dårlig utstyr og lite penger, er sterkt presset. Mange familier har ikke råd til formell utdanning. Aldersgruppen fra 14 til 24 år er spesielt sårbar fordi det kan medføre sosialt stigma å bli plassert i klasser med mye yngre barn.

Det overordnede målet for Norges aktivitet i Nord-Uganda, er stabilitet og fred. Styrking av unges utdanning og ferdigheter, som senere kan gi mulighet for inntektsgivende arbeid, er viktig. Ambassaden i Kampala støtter Flyktinghjelpens Youth Education Pack (YEP), et ettårig fulltids ikke-formelt utdanningsprogram for ungdom mellom 14 og 24 år. Dette er et tilbud til ungdom med lite eller ingen formell utdanning. Programmet tilbyr yrkesopplæring, lese- og skrivetrening, tallforståelse og sosiale ferdigheter. Tiltakene skal styrke ungdommenes muligheter for et bærekraftig yrke og fremtidig inntekt. Lokalsamfunnene er med på å beslutte hvilke yrkesgrener det skal undervises i.

Resultater: 3417 ungdommer har fått opplæring

YEP er det mest synlige og anerkjente av Flyktninghjelpens prosjekter i Nord-Uganda. 3417 ungdommer ble uteksaminert fra programmet i perioden 2006 til 2010. Ungdommene har tilegnet seg ferdigheter som er etterspurt i lokalsamfunnene og øker sjansen for jobb og inntekt. Om lag 65 prosent av ungdommene brukte de ferdighetene de fikk gjennom opplæringen. Arbeid i restauranter, kiosker, snekkerverksteder eller som skreddere dominerer. Mange er involvert i jordbruk ved siden av, og fortjenesten fra bedriften investeres ofte i jordbruket.

Funn fra en gjennomgang i 2010 viser at YEP har vært viktig i returprosessen fordi programmet har bidratt til etableringen av nye inntektsmuligheter, innføring av kunnskap om ny teknologi i lokalsamfunn, og sosial integrering.

Lærdommer: Ungdommene har fått mulighet til å bidra

Ungdommene har fått mulighet til å bli nyttige samfunnsborgere som bidrar til utviklingen av egne lokalsamfunn.

Publisert 01.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015