Ny fiskerilov har økt inntektene og minsket forurensningen

Norske fageksperter har bistått i arbeidet med å få på plass et lovverk som fremmer oppdrett samt forhindrer overfiske og utslipp av miljøfarlig avfall.

Hvorfor: Utdatert lovverk beskyttet ikke fiskeressursene

Hvor mye:

Prosjektet ble gjennomført i to ulike prosjektfaser i perioden 1999 til 2011. Samlet bidrag fra norsk side for hele perioden er 34 millioner norske kroner. Vietnamesiske myndigheter har selv bidratt med 445 000 dollar. I tillegg har FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) bidratt med faglig bistand.

Vietnam har lange tradisjoner innen fiske og oppdrett. Landet er tett befolket, og presset på naturressursene er stort. Landets lovverk fra 1989 for å beskytte fiskeriressursene var utdatert og ikke tilpasset internasjonale pålegg om regulering og avfallshåndtering. I 1999 undertegnet Norge og Vietnam en avtale om å utarbeide en fiskerilov for Vietnam, og i 2004 trådte loven i kraft. Lovverket skal sikre en miljømessig og økonomisk bærekraftig fiskerinæring og gi fiskere og oppdrettsnæring forutsigbare rammevilkår.

Fra 2005 til 2011 bisto Norge, via Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet, Vietnam med å sette loven ut i live. Norge støttet arbeidet med å utvikle forskrifter og regelverk, og bygge kompetanse om lovverket. Fem pilotprosjekter har gitt praktisk erfaring om hvordan lovverket fungerer. Basert på disse erfaringene har lovverket blitt revidert, og innen 2013 vil vietnamesiske myndigheter trolig vedta den reviderte loven.

Norske fageksperter har bistått i arbeidet med å få på plass et lovverk som fremmer oppdrett samt forhindrer overfiske og utslipp av miljøfarlig avfall i Vietnam. Det har gitt resultater.

Resultater: Lovverk har innført lisenser

Fiskeopdrettsanlegg i Vietnam. Tatt til men ikke brukt i Resultatrapport 2007.
I Thang Loi har lokalbefolkningen fått tildelt oppdrettslisenser. Bildet er tatt i 2007.
Foto: Ken Oprann

Gjennom reguleringer har det nye lovverket bidratt til å redusere presset på Vietnams fiskeriressurser, blant annet ved å øke satsingen på oppdrett. I 1996 sto fiske for 66 prosent av de samlede inntektene i sektoren. Ti år senere var andelen halvert. Samtidig økte inntektene fra oppdrett: Fra 31,4 prosent av de totale inntektene i 1996 til 67,2 prosent i 2007.   Den nye fiskeriloven har dessuten innført reguleringer for å beskytte sårbare arter, og det er blitt etablert 15 verneområder langs kysten.

Forvaltningsplaner, lisenser og kontroller har gitt bedre og mer forutsigbar forvaltning. I Thang Loi i Halong Bay-området har lokalbefolkningen fått tildelt oppdrettslisenser. Lisensene muliggjør kreditt og lån, og har bidratt til økt næringslivsaktivitet. En undersøkelse foretatt av lokale myndigheter viser at antallet fattige i kommunen er redusert fra 48 prosent til 18 prosent siden 2007.

Oppdrettsanlegg i Vietnam. Tatt til Resultatrapport 2007.
Pilotprosjekter for å teste ut lovverket har sikret en praktisk og anvendbar lov. Bildet er tatt i 2007.
Foto: Ken Oprann

Det er blitt satset mye på å øke kunnskapen om den nye fiskeriloven for å øke bevissthetsnivået og endre skadelig praksis. En evaluering foretatt blant utvalgte fiskere fire år etter at loven ble innført, viste at lovbruddene hadde blitt redusert med 70 prosent.

De største endringene var at fiskerne i mindre grad enn tidligere forurenset det marine miljøet: De hadde gått over til lovlige kjemikalier og sørget for at forurenset spillvann ikke ble sluppet ut i sjøer eller elver. Evalueringen viste også at fiskerne nå følger prosedyrer som å registrere fiskebåten, føre loggbok over fangst og bruke tillatt maskestørrelse på fiskegarn.

Kompetanseheving i den vietnamesiske forvaltningen har ført til at Vietnam deltar mer aktivt i regionalt fiskerisamarbeid, og i internasjonale fora som FAOs fiskerikomite og FNs havrettskommisjon. Ved å delta i disse foraene har Vietnam mulighet til å fremme egne interesser og påvirke internasjonal politikk.

Lærdommer: Pilottesting har sørget for anvendbar lov

Flere gjennomganger og evalueringer konkluderer med at det norsk-vietnamesiske samarbeidet viser hvordan norsk fagkompetanse kan bidra til kapasitetsbygging i utviklingsland. Noen av suksessfaktorene som trekkes fram er:

  • Lokalt eierskap. Alle utkast til lovtekster er utformet lokalt, for deretter å bli vurdert av norske fageksperter.
  • Langvarig samarbeid og kontinuitet. Det norsk-vietnamesiske samarbeidet har gått over lang tid, hvor de samme institusjonene og personene har vært involvert. Dette har sikret en høy grad av kontinuitet i arbeidet.
  • Bruk av pilotprosjekter. Å teste ut lovverket i praksis gjennom pilotprosjekter er en metode som generelt er blitt lite brukt, men som har vist seg nyttig for å sikre en praktisk og anvendbar lov.
Publisert 28.08.2012
Sist oppdatert 16.02.2015