8,2 millioner flere barn på skolen siden 2001

Norads resultatrapport 2011 viste at Afghanistan har hatt stor fremgang i det å få flere barn, også jenter, på skole. Siden da har antallet økt ytterligere. Samtidig har flere kvinner begynt på lærerskolen, og flere unge får yrkesopplæring.

Afghanistan er et av landene i verden med flest barn som ikke går på skole.

Hvorfor: Mangel på skoletilbud

Hvor mye:

Norge er den syvende største bidragsyteren til ARTF og har siden fondet ble opprettet i 2002 bidratt med i alt 2,1 milliarder kroner, om lag syv prosent av det totale fondet. I 2012 var støtten på 330 millioner.

De siste årene har rundt en firedel av ARTF totalt gått til utdanningstiltak. Dette er på drøye en halv milliard USD i året. Tallene varierer fra år til år.

I tillegg støtter Norge UNICEF, UNESCO og sivilsamfunnsorganisasjoner. Norge står også for om lag åtte prosent av bidragene til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), som har inngått en avtale med Afghanistan på 55 millioner amerikanske dollar. Resultatene beskrevet under er oppnådd gjennom felles innsats, men ARTF er den største aktøren.

Før 2001 var bare én million barn i skolealder innskrevet i grunnskolen. Ifølge UNICEF var det samtidig 7,3 millioner barn i alderen 5-18 år i landet. Jenter hadde ingen eller liten tilgang til skole, og det fantes nesten ikke kvinnelige lærere.

Afghanistan er en sårbar stat med svake institusjoner og mangel på egne inntekter. Givere finansierte om lag 65 prosent av Afghanistans statsbudsjett i 2012. Ved siden av fremgangen som ble rapportert i 2011, ble det også notert svakheter som lavt utdanningsnivå blant lærere, dårlig kvalitet på skolebygninger og lav kvalitet på data om skoledeltakelse.

Jenter på skole i Afghanistan
For å få flere jenter inn i skolen i Afghanistan har det blant annet blitt satset på å utdanne flere kvinnelige lærere. I 2013-kullene på lærerutdanninger er det 71 prosent kvinner.
Foto: Ken Opprann

Hva: Støtte til grunnutdanning

Flergiverfondet Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF) med sitt utdanningsprogram  Education Quality Improvement Program (EQUIP) er sentralt. Fondet administreres av Verdensbanken og støtter prioriteringene til den afghanske regjeringen.

Målet er å styrke landets evne til å løse oppgavene det står overfor, selv om landet økonomisk ikke vil ha mulighet til å drive sin egen utdanningssektor på mange år ennå.

Støtte til grunnutdanning, og særlig jenters utdanning, har vært vesentlig. I tillegg har Norge støttet Det globale partnerskapet for utdanning, samt programmer drevet av UNICEF, UNESCO og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Resultater: Flere elever og lærere

Afghanske myndigheter og givere, blant andre Norge, har i fellesskap bidratt til en betydelig økning i antall barn i skolen. I 2001 gikk i underkant av én million barn i skolen, hovedsakelig gutter. I 2013 gikk mer enn 9,2 millioner på skolen, hvorav 3,6 millioner er jenter.

I 2001 var det 20.000 lærere. I 2011 var antallet økt til om lag 170.000, hvorav 30 prosent var kvinner.

Dataene om barn i skolen har vært preget av usikkerhet, blant annet fordi innskrevne barn blir værende i statistikken i to år selv om de skulle falle fra i løpet av den perioden. En er i ferd med å få på plass et  sigitalisert rapporteringssystem som gjør at data om skoledeltakelse som samles inn i distriktene er tilgjengelige for myndighetene og offentligheten på en nettside. Dataene kvalitetssikres gjennom stikkprøver ved skolene.

Det har også vært en betydelig økning av antallet elever i yrkesfaglig opplæring og innen høyere utdanning. Antallet som får yrkesopplæring øker med 38 prosent per år. Her er det store utfordringer med å heve jenteandelen. Bare 13 prosent av elevene er jenter.

Feltet er imidlertid uoversiktlig fordi tallene gjelder den offentlige yrkesopplæringen. Private aktører som ikke-statlige organisasjoner driver 77 prosent av yrkesopplæringen.

For å få flere jenter inn i skolen har det blant annet blitt satset på å få flere kvinnelige lærere. I 2013-kullene på lærerutdanninger er det 71 prosent kvinner. Dette er et resultat av en desentralisert struktur med mange lokale lærerskoler, ekstra støtte til lærerskoler som setter i gang tiltak for å bedre kvinneandelen, samt et eget stipendprogram for jenter som vil gå på lærerskole.

Et eksempel på framgangen er Laghman-provinsen der antallet kvinnelige lærerskolestudenter har økt fra 28 i 2009 til 328 i 2012. Det er ikke nødvendigvis slik at de kvinnelige studentene får jobb som lærere. En studie er nå bestilt for å finne ut hvor stor økningen i antall kvinnelige lærere er, og å  kartlegge hindringer for at kvinnene får seg jobb i skolen. I perioden 2008-2013 har EQUIP støttet bygging av 442 skoler.

Det er utviklet standarder for oppgradering av skoler med blant annet atskilte latriner for gutter og jenter og beskyttelsesmurer rundt skolene. Disse to tiltakene er viktige for jenters deltakelse. 2619 skoler er valgt ut for oppgradering i 2013.

Lærdommer: Afghanistan er avhengig av bistand for å fortsette fremgangen

Afghanistans utdanningsproblemer er ikke løst. Bortimot halvparten av barn i skolealder går fortsatt ikke på skole og det er store  regionale forskjeller, blant annet når det gjelder jenters muligheter.

Afghanske myndigheter er bevisste på at kvaliteten i skolen er en utfordring og har startet en kartlegging av læringsutbytte som skal informere skolesektoren framover. Erfaringene viser at det vil ta tid å oppnå et tilfredsstillende nivå. Utdanningssystemet vil være avhengig av utenlandsk støtte om man ønsker å fortsette den positive utviklingen.

Publisert 03.12.2013
Sist oppdatert 16.02.2015