Fleksibelt utdanningstilbud har gitt nomader skolegang

I samarbeid med en rekke organisasjoner har Redd Barna bidratt til å gi barn og unge i nomaderegionen Karamoja et fleksibelt og alternativt utdanningstilbud. En undervisning som er tilpasset lokale forhold og levesett har sørget for at 265 000 barn har fått gå på skolen siden starten i 1998.

Hvorfor: Et lokalsamfunn utenfor utdanningssystemet

Barn i Karamoja har lenge stått utenfor utdanningssystemet. Karamajongfolket i Uganda lever av kvegdrift. Det tørre klimaet har ført til betydelig intern rivalisering om ressursene. Barn og unge har i liten grad hatt tilbud om skolegang. I 1998 hadde kun tolv prosent av befolkningen i regionen grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Lokalsamfunnet var skeptisk til den offentlige skolen og en undervisning som ble oppfattet som lite relevant.

Hva: Alternativt undervisningsopplegg tilpasset nomader

Hvor mye:

Norge støttet ABEK-prosjektet med om lag 8,5 millioner kroner i perioden 2006-2009. Etter 2009 er ABEK hovedsakelig finansiert av myndighetene i Uganda, med faglig og noe finansiell støtte fra Redd Barnas nasjonale utdanningsprogram.

Fra 1998 utviklet derfor Redd Barna, i samarbeid med lokalsamfunnet, organisasjoner og ugandiske myndigheter Alternative Basic Education in Karamoja (ABEK). Tiltaket har fem pilarer:

  • Relevant pensum
  • Fleksibel undervisningstid
  • Elevsentrerte undervisningsmetoder
  • Lokale lærere
  • Nærhet mellom skolene og bosetningsleirene

Undervisningen måtte være fleksibel, mobil og tilpasset arbeidssyklusen slik at barna både kunne passe kveget, bidra hjemme og gå på skole. Undervisningen foregikk om morgenen og kvelden, ved mobile skoler under trær, med lokalt forankret pensum i fag som fred og sikkerhet, rural teknologi og jordbruksproduksjon. De lokale skolene var knyttet opp mot ABEK-sentre som bisto med undervisningsmateriale og faglig veiledning.

Resultater: De mest marginaliserte barna får tilgang til skole

Om lag 265 000 barn som tidligere ikke hadde et utdanningstilbud har gått på ABEK-skoler siden 1998, og nærmere 20 000 elever har blitt overført til formelle skoler. Dette er dokumentert i årlig resultatrapportering og to evalueringer fra 2009 og 2011. Over 55 prosent av elevene på skolesentrene mellom 2009 og 2011 var jenter. For å sikre tilstrekkelig med lærere som ville bo og arbeide i Karamoja, med sitt særegne levesett, har 472 lokale lærere blitt utdannet og underviser i ABEK-skolene. Lokale lærere bidrar også til den lokale forankringen og relevansen i utdanningen.

Læringsutbyttet for barna i ABEK-skoler viser seg å ligge over gjennomsnittet i Uganda. Av elevene som er blitt testet etter fullført tredjeklassenivå, kan 49 prosent lese og skrive på lokalspråket, 83 prosent behersker grunnleggende matematikk mens 33 prosent kan lese og skrive noe på engelsk. Tallene for læringsutbytte er høyere enn det som er vanlig i det sørlige og østlige Afrika, i følge en organisasjon (SACMEQ) som måler kvalitet på læring.

Ugandas myndigheter tok i 2008 ABEK-modellen inn i en ny utdanningslov. Dette åpnet for offentlig finansiering av skolesentrene, og i dag mottar 87 prosent av sentrene økonomisk støtte fra myndighetene. Dette bidrar til at prosjektet er bærekraftig. I følge nyhetskilden New Vision har ABEK i Uganda vært så vellykket at myndighetene i Sør-Sudan ønsker å bruke deler av programmet for å øke tilgangen og kvaliteten på utdanningen.

For å kunne tilby barn og unge i Karamoja dette utdanningstilbudet, ble det bygget 16 skolesentre, 28 midlertidige skoler, 191 mobile skoler (under trær) og ni latriner, fordelt på seks distrikter. Evalueringen viser også at skolene har sterk lokal støtte  gjennom landsbyledere og komiteer som har jobbet aktivt for å overtale foreldre til å sende barna på skolen.

Samtidig som gode resultater kan dokumenteres for enkelte sider ved tiltaket, er det en utfordring at det ikke har vært gjennomført folketelling i Uganda siden 2001. Siden det er usikkert hvor mange barn som bor i regionen, kan det ikke med sikkerhet slås fast hvor stor andel av barna i skolealder som fortsatt ikke går på skole. Det har også vært manglende føring av oppmøte slik at tallene på frafall er upresis.

Store utfordringer gjenstår for at alle barn i Uganda skal ha tilgang til grunnutdanning. Evalueringen fra 2009 gir blant annet eksempler på et frafall på opptil 90 prosent i enkelte områder. I én etnisk gruppe – ngakaramajong – viser nye UNESCO-data at 78 prosent av barn mellom syv og 16 år fortsatt ikke går på skole. Også læringsutbyttet synes å være så svakt i mange områder at mange elever aldri lærer grunnleggende ferdigheter.

Lærdommer: Innovative løsninger, lokalt samarbeid og langsiktig innsats er nødvendig for å gi de mest marginalisert barna et skoletilbud

Utdanning i regioner hvor folk lever av tradisjonelt landbruk krever innovative løsninger som baserer seg på deres premisser og behov. En av nøklene til å lykkes var å forstå årsakene til motstanden mot utdanning i dette lokalsamfunnet, og i samarbeid utforme et tilbud som ga løsninger på problemene.

Evalueringene av programmet viser at det er et stort behov for å fortsette innsatsen. Det er blant annet behov for flere lærere, undervisningsmateriell og lærebøker, bedre organisering, økt sikkerhet og styrkede helsetjenester. Det er også behov for bedre måling og rapportering av utdanningstilbudet i regionen, spesielt når det gjelder innrullering, oppmøte, frafall og læringsutbytte. Hvis barns skolegang blir bedre dokumentert, vil myndighetene og ikke-statlige aktører som Redd Barna ha et bedre grunnlag for å forbedre tilbudet.

Publisert 10.12.2013
Sist oppdatert 16.02.2015