Helsesektorsamarbeidet bidrar til nedgang i sykelighet og dødelighet

Bredt og langsiktig samarbeid med malawiske helsemyndigheter og andre aktører i helsesektoren gir resultater. Økt tilgang til helsetjenester gir nedgang i sykelighet og dødelighet.

Hvorfor: Høy sykelighet og dødelighet

Fra Central Hospital i hovedstaden Lilongwe.
Central Hospital i hovedstaden Lilongwe.
Foto: Ken Opprann

Malawi er ifølge FN verdens sjette fattigste land, og har en nasjonalinntekt per innbygger som er mindre enn en femtiende-del av den norske. Fattigdom og sykelighet henger tett sammen, både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. I 2004 var forventet levealder i Malawi 37 år, og infeksjonssykdommer som hiv, tuberkulose og malaria preget sykdomsbildet. Helseindikatorene var blant de verste i Afrika i 2004. Mødredødeligheten var så høy som 984 per 100 000 fødsler, mens barnedødeligheten var 133 og spedbarnsdødeligheten 76 per 1000 levendefødte barn. Ungdomsfertiliteten var på 162 per 1000 jenter i aldersgruppen 15- 19 år. En trededel av alle jenter fødte barn innen de var fylt 19 år.

Malawi hadde i 2004 et svært begrenset helsetjenestetilbud. I 2002 var det kun ni prosent av helseinstitusjonene som var i  stand til å tilby tjenester. Dette medførte blant annet at kun 57 prosent av alle gravide kvinner fikk tilgang til kvalifisert fødselshjelp, mens 43 prosent sto uten noe tilbud. Av alle kvinner hadde 45 prosent et udekket behov for prevensjonsmidler. Tilgang til livsnødvendig keisersnitt var kun tilgjengelig til tre prosent mot WHOs anbefalte nivå på 10 – 15 prosent av alle gravide kvinner. Vaksinasjonsdekningen i landet i 2002 var i følge GAVI på 51,5 prosent, mens det var kun 11 000 pasienter som fikk hiv-behandling  2004.

Hva: Støtte til gjennomføring av malawis helseplan

Hvor mye:

Den direkte norske støtten til malawiske myndigheter var i perioden 2004-10 på 424 millioner kroner. I tillegg til den direkte støtten ble rundt 150 millioner kroner gitt til helsetiltak som ble forvaltet av multilaterale organisasjoner
og sivilsamfunnsorganisasjoner. I tillegg bidrar Norge gjennom Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og vaksinealliansen GAVI.

Støtte til helsesektoren har vært en hovedprioritet for Norge siden etablering av norsk ambassade i Malawi i 1999. Norges støtte til det nasjonale helsesektorprogrammet begynte i 2004. Utgangspunktet for innsatsen ble etablert på grunnlag av tilgjengelige tall fra 2002-2004. Støtten er samfinansiert med Storbritannia, Tyskland og Flandern i Belgia. En ny treårig avtale ble underskrevet i 2012. Malawis strategiske plan for helsesektoren er førende for  helsesektorprogrammet, og for alle helsetiltak Norge støtter. Den strategiske planen dekker alle de prioriterte områdene i sektoren, spesielt mødre- og barnehelsetjenester og smittsomme sykdommer som hiv, tuberkulose og malaria. Kapasitetsstyrking og satsing på infrastruktur er også viktige mål.

I 2011 ble støtten fra flere givere, inkludert Norge, holdt tilbake på grunn av korrupsjonsmistanker. Som følge av dette oppstod det blant annet prekær mangel på medisiner. Dette fikk alvorlige konsekvenser for liv og helse i landet. Da inngikk Norge, Tyskland og Storbritannia en avtale om nødinnkjøp av medisiner gjennom UNICEF. Norges bidrag til dette er på nærmere 60 millioner kroner, gjennom en avtale som utløper i 2013.

Resultater: Bedre helse

Forventet levealder i Malawi økte fra 37 til 51 år i perioden. Den lave forventede levealder var sterkt knyttet til hiv-epidemien. Malawi har, med støtte fra Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og andre givere, bygget opp et vellykket hiv-program. Ved utgangen av 2011 fikk 320 000 pasienter hiv-behandling. Tilgangen til behandling for å hindre at barn smittes av moren ved fødsel har økt fra tre til 66 prosent mellom 2004 og 2010. UNICEF har regnet ut at Malawi kan få en oppvoksende generasjon uten hiv. Tilgangen på hiv-medisiner bidrar til at flere kan leve med hiv, noe som har redusert antallet foreldreløse barn.

Evalueringen av første fase av helsesektorprogrammet (2004- 2010) viser god fremgang på en lang rekke områder. Av helseinstitusjonene i Malawi er 74 prosent rustet opp i perioden til å kunne levere basispakken av helsetjenester, som i henhold til myndighetene skal være tilgjengelig for alle i landet. Likevel er det fortsatt mye som må gjøres før alle institusjonene når et tilfredsstillende kvalitetsnivå. Tiltakene har bidratt til at spedbarnsdødeligheten i landet er redusert til 66 per 1000 i 2010, mens mødredødeligheten er redusert til 675 per 100 000 fødsler i samme periode.

Vaksinasjonsdekningen er med støtte fra GAVI og andre givere økt til 81 prosent i 2010. Meslinger var den barnesykdommen som tidligere tok flest liv. Vaksinedekningen for meslinger var i 2010 på 93 prosent, og det er nå lenge mellom hvert utbrudd.

Mange faktorer har bidratt til resultatene. Mer ressurser er brukt til helse og flere helsearbeidere er utdannet. Antall leger økte fra 43 i 2004 til 450 i 2012. Årlig forbruk til helse er økt fra 7,6 USD per innbygger i 2004 til 16,2 USD i 2010.

To områder har vært særlig utfordrende: systemene for innkjøp og distribusjon av medisiner, og finansforvaltning. Flere rapporter, inkludert Riksrevisjonens undersøkelse av norsk helsesamarbeid til Malawi, bekrefter disse svakhetene. Riksrevisjonens rapport peker på betydelig ineffektivitet i ressursstrømmene ut til sykehus og helsesentre. Likevel konkluderer rapporten med at det har vært en positiv utvikling innen barne- og mødrehelse samt bedret tilgang til helsetjenester.

Lærdommer: Langsiktig og omfattende samarbeid styrker helsesystemene

Resultater oppnås gjennom helhetlig, langsiktig og koordinert samarbeid. Samtidig er det store utfordringer. Det har i Malawi som i mange andre land vist seg særlig utfordrende å bygge gode systemer for innkjøp og distribusjon av medisiner. Dette skyldes dels at innkjøp og distribusjon av medisiner på nasjonalt nivå krever høy grad av kompetanse og gode systemer og rutiner i forsyningskjeden. Slik kompetanse tar det tid å bygge opp og Malawis generelt lave utdanningsnivå har vært en medvirkende årsak til at dette har vært vanskelig. Et annen problem i medisinforsyningskjeden er svinn og tyveri av medisiner. Dårlige systemer for kontroll bidrar til at dette blir mer utbredt. I et fattig land som Malawi er medisiner en svært kostbar vare, og tyveri for videresalg gir store muligheter for økonomisk vinning.

Finansforvaltning er et annet område hvor det fortsatt er stort behov for bedre systemer, rutiner og kapasitet. Langsiktig innsats som både fokuserer på resultater/tjenestelevering og styrking av systemene er derfor nødvendig. Også her er opplæring av personell viktig.

Helsesektorprogrammet har bidratt til bedre koordinering og samordning av alle partnerne innen sektoren, også de som gir øremerket støtte til enkelttiltak og programmer. Dette gjør at ressurser utnyttes bedre og mer i tråd med myndighetenes prioriteringer. Dette gjelder både de ressursene som går gjennom myndighetenes systemer og de som går direkte til prosjekter og programmer ledet av andre aktører. Dette var en av hovedkonklusjonene i evalueringsrapporten av helsesektorprogrammet som kom i 2010. Det er fortsatt stort behov for bedre systemer og tjenester, men samlet sett har det vært en positiv utvikling.

Publisert 10.12.2013
Sist oppdatert 16.02.2015