Mer og bedre skolegang for konfliktrammede barn

Redd Barna- prosjekt for å innfri barns rett til skolegang ble gjennomført i 20 land med en målgruppe på 10 millioner barn

Bakgrunn: Redd Barna satte i gang kampanje for å innfri konfliktrammede barns rett til skolegang

Hvor mye:

Internasjonalt har Redd Barna samlet inn 2,5 milliarder kroner til programmet. Norske myndigheters bidrag var 135 millioner kroner.

En konsekvens av konflikt er at barn går glipp av skolegang. Skoler blir stengt, familier flykter, barn blir rekruttert som soldater, eller tas ut av skolen for å bidra i hjemmet. Redd Barna satte i 2005 i gang en kampanje for å innfri barns rett til skolegang i konfliktrammede land. Målet har også vært forbedret læringsutbytte. Utdanning handler både om å få komme på skolen og om å lære noe. Programmet ABC Redder Barna ble gjennomført mellom 2005 og 2010. Programmet ble gjennomført i 20 land, med en målgruppe på til sammen ti millioner barn.

Resultater: ABC Redder Barna har ført til prosentvis økning i antall elever, mobile skolemodeller og mindre bruk av fysisk avstraffelse

Barn i skolegård, Nepal
Barn på vei til skolen i Nepal.
Foto: Ken Opprann

Redd Barna publiserte i 2011 en evaluering av hele kampanjen ABC Redder Barna. Evalueringen sammenfattet funn fra gjennomganger av utvalgte land der programmet har vært gjennomført. De følgende funnene er hentet fra evalueringen.

Under borgerkrigen i Nepal la Redd Barna til rette for at skolekretser kunne forhandle med lokale væpnede grupper om å beskytte skolen fra angrep og avbrytelser. Elever, foreldre og lærere rapporterte at dette bidro til å hindre terrorisering av skolene, reduserte frykten for å gå på skolen og bidro til mer undervisning og mindre vold i skolen. I 2009 ble det undervist i gjennomsnitt i 14 dager mer i prosjektskoler enn i andre skoler. Dette var en viktig fremgang i en situasjon hvor skolen ofte ble brukt mer som politisk arena enn til undervisning. Elever og lærere i to distrikter rapporterte også at fysisk avstraffelse ikke lenger ble brukt i skolen, mens en slik praksis fortsatt kunne observeres i andre skoler.

Små skoler som er forankret i lokalsamfunnet, inkludert opphentingsklasser, har vist seg å være effektive for å gi utdanning til flere sårbare grupper i en krisesituasjon, slik som ungdom uten tidligere skolegang, barn fortrengt på grunn av konflikt, barn bosatt langt fra urbane sentra, barn fra minoriteter og jenter. Av alle som ble testet for leseferdigheter i opphentingsklasser i Angola, kunne 58 prosent av elevene lese godt sammenlignet med 26 prosent i andre skoler. 43 prosent av jentene leste godt, sammenlignet med 20 prosent i andre skoler. I Afghanistan oppnådde slike lokale, kortsiktige skoleløsninger en skoledeltagelse på 48 prosent for jenter, sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet på 37 prosent.

I Afghanistan og Sør-Sudan har Redd Barna drevet opplæring av foreldregrupper og lokalsamfunn rundt spørsmål knyttet til jenters utdanning. Andelen jenter i prosjektskoler i Sør-Sudan økte fra 22 prosent i 2008 til 28 prosent i 2010. I Afghanistan var andelen jenter i Redd Barna-støttede skoler under 30 prosent i 2005, i 2009 hadde andelen økt til 39 prosent.

I de ustabile delene av Uganda er mange barn uten tilgang til skoler. Redd Barna tok initiativ til en fleksibel og mobil skolemodell for å sikre tilgang til skole for barn i disse områdene. For at et slikt initiativ skal være bærekraftig har Redd Barna jobbet med politikere og skolemyndigheter, for å gjøre denne skolemodellen til en del av det formelle utdanningssystemet. I 2009 ble skolelovgivningen endret, og alle typer uformell utdanning ble inkludert i det formelle skolesystemet. Det ugandiske utdanningsdepartementet har siden prioritert opplæring av lærere i uformelle skoler.


Lærdommer: Skolen som nøytral part kan øke sikkerheten i et konfliktfylt område

Å opprettholde skolen som en nøytral part må gjøres i tett samarbeid med lokalsamfunnet. Forhandlinger direkte mellom de stridende partene i borgerkrigen i Nepal med skolebarn, foreldre, lærere og landsbyråd bidro sterkt til at de stridende godtok at skolene skulle være fredssoner. Det finnes også enkeltstående eksempler på at dette bidro i de lokale fredsprosessene, da det både økte sikkerheten i området og støttet barnesoldaters reintegrering i lokalsamfunnet, slik at de kunne fortsette skolegangen.

Publisert 04.04.2013
Sist oppdatert 16.02.2015