Nansendialogen har bidratt til forsoning

Nansenprogrammets arbeid med å fremme inter- etnisk dialog og forsoning på Vest- Balkan har blitt berømmet for gode resultater

Bakgrunn: Nansenskolen opplærte yngre ledere på Balkan for å fremme dialog og forsoning

Hvor mye:

I de litt over ti årene som dialogprogrammet har eksistert har Norge brukt omkring NOK 150 millioner. I tillegg har Nansensentre mobilisert annen finansiering for sine aktiviteter, og noen aktiviteter er nå finansiert av lokale myndigheter. USAID har delfinansiert Sarajevo-senterets arbeid i Srebrenica.

Oppløsningen av det tidligere Jugoslavia fulgte stort sett etnisk-kulturelle skillelinjer.
Konflikten i områder hvor forskjellige grupper bodde sammen ble ofte spesielt bitter, med etnisk rensing som en av de mest grufulle konsekvensene. Selv om kampene tok slutt for mange år siden, hersker det fremdeles tildels store motsetninger og mistillit i flere av de nye statene. Mange lokale politikere har bygd sin karriere på konfrontasjon og frykt for ”de andre”.


Nansenskolen på Lillehammer har siden midten av 1990-tallet arbeidet aktivt med å fremme inter-etnisk dialog og forsoning. I de første årene fokuserte man på opplæring av yngre ledere fra de forskjellige gruppene til å drive dialogarbeid. Ungdommene tok deretter selv initiativet til å opprette en serie med ”Nansen Dialogue Centres” (Nansensentre) i de ulike delene av det tidligere Jugoslavia. Hvert Nansensenter står i prinsippet fritt til å bestemme eget arbeidsprogram, men samarbeider på tvers av landene med felles metodikk og utveksling av erfaringer. Det tilbyr en mulighet som få andre tiltak i regionen gjør: å bygge relasjoner, takle konflikter, bidra til forsoning og langsiktig samarbeid – mellom grupper og på tvers av grenser.


Resultater: Nansenprogrammet har ført til flere hundre kompetente innen dialogarbeid og forsoning, og mange av dem har nå fremtredende roller i sine samfunn

Nansenprogrammet har bygget opp et nettverk av sentre som ledes av lokalt engasjerte mennesker som nå besitter mye erfaring og kompetanse innen feltet dialogarbeid og forsoning. Forsoningssentre har blitt opprettet i noen av de mest traumatiserte og betente områdene i Bosnia: Srebrenica, Prijedor, og åpnet nylig to nye sentre. Sentrene i Srebrenica og Prijedor har nå, etter flere års arbeid, mobilisert aktiv støtte fra de lokale kommuneadministrasjonene. I Bujanovac i Sør-Serbia arbeidet man i fire år før man vinteren 2011 fikk på plass et multietnisk kommunestyre.


I Makedonia har Nansenprogrammet opprettet de første to-språklige multietniske skolene i landet. At slike skoler blir verdsatt i samfunnet er tydelig: lokale myndigheter drifter nå selv slike skoler i to kommuner, og det skal nå åpnes tilsvarende skoler i to kommuner til. Dette arbeidet ble i oktober premiert av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE/OSCE) med den årlige Max van der Stoel prisen for sitt bidrag til flerspråklig undervisning og samarbeid mellom etniske grupper. Et eksempel på at sentrenes arbeid anses som positivt i lokalsamfunnene er at regjeringen i Kosovo betaler for tilbakevending av serbere under et program utviklet og ledet av Nansensenteret i Pristina.

Mange av de flere hundre menneskene som har gjennomført Nansen-opplæring har nå viktige roller som ministre, ordførere eller rektorer i sine samfunn, inkludert 19 av de nåværende parlamentsmedlemmene i Montenegro.

En evaluering av den norske bistanden til Vest-Balkan berømmet programmet for resultatene. Samtidig ble Nansen-programmet oppfordret til å forsterke forbindelsene til andre aktører som på forskjellige måter og arenaer også bidrar til forsoning og oppbygging av demokratiske, multi-etniske samfunn.

Lærdommer: Innsatsen må være langsiktig for at den skal kunne gi resultater

Dialog-og forsoningsarbeid foregår ofte mellom grupper som ikke er interessert i tilnærming og felles løsninger. Som eksempelet fra kommunestyret i Bujanovac, viser må innsatsen være langsiktig for å gi resultater. Dette krever vilje til å akseptere tildels lange tidslinjer på giversiden.

Publisert 22.03.2013
Sist oppdatert 16.02.2015