Resultatbasert finansiering bidrar til økt dekning av helsetjenester for kvinner og barn

Større økonomisk gevinst gjennom resultatbasert finansiering kan bedre både dekning, kvalitet og bruk av mødre- og barnehelsetjenester.

Hvorfor: Begrenset tilgang, bruk av og kvalitet på helsetjenester

Mødre på helsesenter med barn som får vaksine, Burundi
I Burundi jobber GAVI målrettet med å vaksinere barn. Tre dager i uken kommer mødre med sin barn til vaksinasjonsenteret I Rumonge. GAVI reiser også ut til mødre som ikke har muligheten til å komme til senteret.
Foto: Ken Opprann

Manglende tilgang på ressurser, lav motivasjon blant helsearbeidere og lite fokus på resultater har bidratt til at helsetjenester er lite tilgjengelig eller har for dårlig kvalitet i mange lavinntektsland. Dette medfører at tjenestene heller ikke etterspørres. Høy dødelighet og sykelighet blant gravide, nyfødte og barn er delvis en følge av dårlig tjenestetilgang og kvalitet.

Hva: Resultatbasert finansiering av helsetjenester

Hvor mye:

Norge har forpliktet seg til å støtte Verdensbankens flergiverfond med om lag to milliarder kroner i perioden 2007 til 2022. Storbritannia bidrar i flergiverfondet med omlag én milliard kroner i perioden 2009 - 2017. Per 2013 har Norge utbetalt 600 millioner kroner til fondet.

Resultatbasert finansiering er et av fem satsingsområder i FNs generalsekretærs globale kampanje for helsetusenårsmålene. Et flergiverfond i Verdensbanken (Health Results Innovation Trust Fund, HRITF), ble etablert av Norge i 2007 og er samfinansiert med Storbritannia. Det er et av de største helsefondene i Verdensbanken. Lav- og mellominntektsland kan søke om finansiell og faglig bistand til å teste ut ulike former for resultatbasert finansiering i sine helsetjenester. Målet med fondet er å øke kunnskapen om hvordan slik finansiering kan gi bedre resultater innen mødre- og barnehelse. Det er også et mål å utvide programmer som gir gode resultater i arbeidet med å redusere barne- og mødredødelighet. Det er igangsatt pilotprogrammer i rundt 27 land, hvorav en håndfull er oppskalert til å dekke hele landet.

Resultater: Økt dekning, tilgjengelighet og bruk av tjenester

I pilotland har resultatbasert finansiering ført til økt tilgang til, og bruk av, helsetjenester. I Rwanda har det vært 23 prosent flere fødsler på klinikker med resultatbasert finansiering enn i øvrige klinikker. Det har vært 56 prosent økning i forebyggende tiltak for barn under to år og 132 prosent økning for barn over fem år. Det er ikke funnetnoen effekt på antall barn med full vaksinasjonsdekning eller antall svangerskapskontroller, men kvaliteten av kontrollene er bedret.

I områder hvor resultatbasert finansiering ble innført i Zimbabwe økte antall svangerskapskontroller med over 100 prosent etter ett år. Tilsvarende skjedde også i Burundi.

I Zambia har antall fødsler på klinikk, og ikke i hjemmet, økt ved klinikker som får resultatbasert finansiering (Figur 3.8.).

I Zimbabwe økte effektiviteten i helsesystemet ved at det ble gitt bonuser for henvisning til sykehus ved risikoutsatte fødsler. Flere fødsler ble gjennomført av mer kvalifisert personell med bedre utstyr. Ved oppskalerte programmer er det grunn til å tro at resultatbasert finansiering har effekt på helsestatus. I Burundi ble det i 2010 registrert 499 dødsfall per 100 000 gravide, en nedgang fra 615 i 2005, etter at resultatbasert finansiering var innført i hele landet. Reduksjonen i barnedødelighet var fra 175 til 96 per 1000 levendefødte i samme periode. Det er vist at resultatbasert finansiering medvirket til dette.

I DR Kongo økte familieplanlegging langt mer i klinikker der resultatbasert finansiering ble innført enn i andre. Forskjellen forklares med at helsearbeiderne ble mer aktive i planlegging og bestilling og bruk av leveranser av prevensjonsmidler.

Kvaliteten og regelmessigheten av innrapportert helseinformasjon er forbedret i nær sagt alle pilotlandene. Dette er en tilleggseffekt med betydning for tjenestelevering og overvåking generelt.

Lærdommer: Resultatbasert finansiering gir bedre helsedekning

Resultatbasert finansiering har vist seg å kunne bedre både dekning og kvalitet av mødre- og barnehelsetjenester, i hvert fall på kort sikt. Det har også bidratt til å styrke ulike deler av helsesystemet, som helseinformasjon, ressurstilgang, helsearbeideres motivasjon og fravær, problemløsning og desentralisering. Resultatbasert finansiering endrer tankegangen, og erfaringene fra Rwanda og Burundi viser at slik finansiering også kan fremskynde reformer. Samtidig er det viktig å være klar over at resultatbasert finansiering kan innebære økt risiko for juks med tall for blant annet å få dokumentert gode resultater og økt utbetalinger. Derfor er det viktig at tilstrekkelige kontrollmekanismer er på plass.

For å nå de fattigste kombinerer mange resultatbasert finansiering med belønninger rettet mot brukerne, som transportstøtte til  gravide eller kontantoverføring for at barna vaksineres. Det er sannsynlig at økt tjenestebruk kommer til å ha en effekt på helsestatusen. Basert på relativt små pilotprogrammer er det dog vanskelig å måle effekt i form av reduksjon av mødre- og barnedødelighet som er store nok til at det slår ut på statistikken.

Ulike oppsummeringer av erfaring fra land har vist at det er viktig å fokusere på kvaliteten på tjenesteleveringen, og ikke bare antallet helsetjenester. I India økte antallet av fødende kvinner så mye at klinikkene ikke klarte å gi god nok kvalitet på tjenestene. Derfor bør man i nyere RBF-programmer også inkludere kvalitet.

Publisert 04.12.2013
Sist oppdatert 16.02.2015