Fremgang i kampen for regnskogen i Liberia

Klimaprosjekter møter hard konkurranse fra tømmerselskaper og plantasjeindustri. Men støtte til bærekraftig skogforvaltning gir håp om bedre levekår og mindre avskoging.

Hvorfor: Mye regnskog og økende press

Tømmer fra regnskog i Indonesia
Illustrasjonsbilde. Tømmer fra regnskog.
Foto: Ken Opprann

Liberia er det mest skogkledte landet i Vest-Afrika med over 30 prosent av landarealet dekket av tropisk regnskog. Etter at borgerkrigen ble avsluttet i 2003 og de internasjonale sanksjonene mot landet ble opphevet, har presset mot skogressursene økt, særlig fra utenlandske tømmerselskaper og plantasjeindustrien. Liberia er derfor viktig i det internasjonale arbeidet for å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse (REDD+). 

Det norske klima- og skoginitiativet støtter REDD+ i Liberia gjennom miljøorganisasjonen Fauna & Flora International. Målet er å øke kunnskapen om REDD+ om hvordan lokalsamfunnene kan tjene på langsiktig forvaltning av skogen. Til grunn for arbeidet ligger en antakelse om at økt kunnskap hos lokalbefolkningen og politikere vil øke bevisstheten om negative og langvarige konsekvensene av avskoging, og at de dermed vil jobbe for å bevare regnskogen. Dette vil i sin tur sannsynligvis bidra til mindre avskoging og skogforringelse, og dermed reduserte CO2-utslipp. Slik kunnskap kombinert med praktiske eksempler skal legge grunnlaget for en nasjonal REDD+ strategi.

Utgangspunktet er ikke det beste. Liberia er et av verdens fattigste land, og er rangert som nummer 174 av 187 land på FNs Human Development Index. Landet har et stort og akutt behov for alt fra helse- og skoletjenester til veiutbygging og arbeidsplasser. Skogmyndighetene er under press for å skaffe inntekter, samtidig som lokalsamfunnene forventer umiddelbar økonomisk belønning for skogressursene sine. Et svakt styresett preget av dyp mistro mellom politiske partier og i lokalsamfunnene betyr at initiativer som REDD+ har vanskelig for å få fotfeste.

Resultater: REDD+ satt på dagsorden, men forsinkelser på bakken

Hvor mye:

Samlet norsk støtte til Fauna & Flora International i Liberia har vært ca. 17,8 millioner kroner i perioden 2009-2013. Avtalen med FFI ble avsluttet i 2013. 

Fauna & Flora International har vært en sentral premissleverandør i arbeidet med REDD+ i Liberia. Gjennom en rekke kurs og seminarer samt en nasjonal opplysningskampanje på radio og TV, har organisasjonen sannsynligvis bidratt til å øke kunnskapen om klima og skog både i opinionen, blant politikere og andre beslutningstakere. Denne kunnskapen og FFIs støtte til politiske REDD+ prosesser ser ut til å være gjenspeilet i den nasjonale REDD+ komiteen og i det innledende arbeidet med å utvikle en nasjonal REDD+ strategi for Liberia.

Prosjektets innsats for økt kunnskap har også bidratt til utformingen av nasjonale retningslinjer for en mer miljøvennlig palmeoljeproduksjon, en industri som ofte forårsaker avskoging. De fleste som jobber med skogforvaltning i landet skal nå være kjent med mulighetene knyttet til en bærekraftig skogsdrift og at REDD+ kan være en alternativ inntektskilde både for lokalsamfunnene og myndighetene. Ifølge en foreløpig evaluering er ikke lenger mangel på kunnskap den største hindringen for å redusere avskogingen i Liberia.

Arbeidet med to pilotprosjekter med mål om å vise hvordan lokalsamfunnene kan tjene på langsiktig forvaltning av skogen har så langt ikke vært like vellykket og illustrerer noen av hovedutfordringene for REDD+. Etter lange forhandlinger med flere landsbyer om å sette i gang REDD+ tiltak på deres skogeiendommer, endte det med at de fleste av landsbyene isteden inngikk avtaler med palmeolje- og tømmerselskaper. Fauna & Flora International ble til slutt nødt til å flytte prosjektene til statlige skogeiendommer, der lokalsamfunnene har tradisjonelle, og ikke formelle, rettigheter til skogressursene. Det tok til sammen over to år før organisasjonen sikret et fritt og informert forhåndssamtykke fra de berørte lokalsamfunnene.

Det ene REDD+ prosjektet (Mount Wakolor) ligger i et nyetablert verneområde som er truet av blant annet svi-jordbruk, mens det andre prosjektet (Wonegizi) er foreslått som et fremtidig verneområde. Både lokalsamfunnene og skogdirektoratet har gitt sin tilslutning til prosjektene. En kartlegging av det biologiske mangfoldet har påvist en rekke truede arter, inkludert pygméflodhest, sjimpanse, skogelefant og leopard. Fauna & Flora International er i gang med å sertifisere prosjektene i henhold til den internasjonale Plan Vivo-standarden, slik at inntekter kan genereres fra det frivillige kvotemarkedet.

Avtalene for pilotprosjektene i Mount Wakolor og Wonegizi er viktige fordi de forplikter lokalsamfunnene så vel som myndighetene til å forvalte regnskogen på en bærekraftig måte. Forhandlingene med landsbyene ser dessuten ut til å ha bidratt til en bevisstgjøring om REDD+, ikke bare i Mount Wakolor og Wonegizi, men også i de lokalsamfunnene som valgte å selge skogressursene sine istedenfor å samarbeide med Fauna & Flora International. Pilotprosjektenes langsiktige resultater for regnskogen og for levekårene til dem som bor i og lever av skogen, vil i stor grad avhenge av de framtidige inntektene fra REDD+ og hvordan disse blir fordelt og forvaltet.

Lærdommer: Lokalsamfunnene må belønnes på kort sikt for å velge bærekraftige løsninger

REDD & REDD +

REDD står for «Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation». Altså å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse.

Ved klimaforhandlingene i Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og det ble lagt til flere punkter i avtalen, som fikk navnet REDD+. Pluss-tegnet står for bærekraftig skogforvaltning, økning av skogens karbonfangst og vern av skog og biologisk mangfold.

Siden 2007 har den norske regjeringen forpliktet til seg til å bevilge inntil tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet gjennom sitt klima- og skoginitiativ (KoS). 

Det er store interessekonflikter knyttet til eierskap og forvaltning av skogressursene i Liberia. Prosessen rundt pilotprosjektene illustrerer noen viktige generelle prinsipper og lærdommer for arbeidet videre med REDD+ i Liberia:

  1. Fattige lokalsamfunn inngår avtaler med dem som betaler mest for skogressursene. I dette tilfellet veier altså rask inntekt tyngre enn mulig inntekt for skogbevaring, selv om lokalbefolkningen ser ut til å ha økt kunnskap om langtidskonsekvensene av avskoging. Store deler av regnskogen i Liberia eies og forvaltes lokalt, noe tømmer- og plantasjeselskapene har utnyttet ved å inngå avtaler direkte med de landsbyene som har skjøte på skogarealene. Slike private avtaler om tømmerhogst og konvertering til plantasjedrift er ikke underlagt de samme strenge skattereglene og miljøkravene som statlige skogeiendommer. Regjeringen innførte et midlertidig forbud mot denne ordningen i 2012 etter det ble avdekket at hele 40 prosent av landets skogareal på kort tid var blitt omfattet av disse avtalene.
  2. Lokalsamfunnene foretrekker avtaler med de utenlandske selskapene fordi de blir lovet inntekter og fordeler, som for eksempel veier og helseklinikker. REDD+ er foreløpig et usikkert alternativ som ikke garanterer like stor kortsiktig belønning til lokalsamfunnene. Mange landsbyer er også mistenksomme mot miljøorganisasjoner fordi de frykter forbud mot svi-jordbruk og jakt og fiske i regnskogen. I motsetning til Fauna & Flora Internationals vektlegging av medbestemmelse og inkluderende prosesser med lokalbefolkningen, er selskapene mer opportunistiske i forhandlingene og forholder seg ofte kun til lokale eliter i landsbyene.
  3. Flyttingen av pilotprosjektene bort fra de områdene som er mest ettertraktet av tømmer- og plantasjeselskapene og over til statlige – og delvis vernede – skogeiendommer viser at REDD+ under dagens forhold har begrenset potensial til å redusere avskogingen i landet som helhet. Den nasjonale REDD+ strategien vil trolig foreslå omfattende reformer av skog- og arealforvaltningen i Liberia.
  4. Uten en internasjonal klimaavtale som omfatter REDD+, er pilotprosjektene avhengige av finansiering fra bistandsorganisasjoner eller fra miljøansvarlige bedrifter gjennom det frivillige kvotemarkedet (gjennom Plan Vivo sertifisering). Om det ikke skaffes videre finansiering, blir prosjektene trolig stanset, og det vil i så fall svekke tilliten til REDD+ i Liberia.
Publisert 31.01.2014
Sist oppdatert 16.02.2015