Lokalsamfunn tar avstand fra kjønnslemlestelse

7000 lokalsamfunn har erklært at de vil slutte med å kjønnslemleste jenter og kvinner. Gjennom en helhetlig og langsiktig tilnærming som vektlegger menneskerettigheter og demokrati har organisasjonen Tostan klart å endre nedarvede sosiale normer.

Hvorfor: Kjønnslemlesting av kvinner utbredt i store deler av Afrika

En gruppe mennesker med med banner og plakater
Organisasjonen Tostan driver opplysningsarbeid i kampen mot kjønnslemlestelse i Senegal, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Mali, Mauretania, Somalia og Djibouti.
Foto: Anne Skjelmerud

Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er en diskriminerende praksis som innebærer betydelig helserisiko på både kort og lang sikt. Det er også brudd på flere menneskerettigheter som retten til helse og retten til selvbestemmelse. 

Kjønnslemlestelse har sterke røtter i kultur og tradisjon i et belte som strekker seg fra Vest-Afrika til Afrikas Horn.

Kjønnslemlestelse blir ansett som en nødvendig praksis knyttet til renhet og forberedelse til ekteskap. Ifølge en Unicef-rapport mener både jenter og gutter at den viktigste fordelen med kjønnslemlestelse, er at man oppnår sosial aksept.

En rekke land har forbudt kjønnslemlestelse, men praksisen er vanskelig å få bukt med fordi den er så tett knyttet til lokale skikker. Unicef beregner at 125 millioner jenter og kvinner som lever i dag er kjønnslemlestet, og at tretti millioner jenter står i fare for å bli det de neste ti årene.

Hva: Sosial endring gjennom tilstedeværelse

Hvor mye:

Norad har støttet Tostan med tolv millioner kroner i perioden 2011-2014.

I de fleste land hvor kjønnslemlestelse praktiseres, mener flertallet av både kvinner og menn at praksisen bør avsluttes. Det er et slående motsetningsforhold mellom enkeltindividers holdninger på den ene siden, og fortsatt høy forekomst på den andre.

Dette er en indikasjon på at praksisen er nært knyttet til sosiale relasjoner og hva man oppfatter som nødvendig for å oppnå sosial aksept. Offentlige erklæringer om at man er imot kjønnslemlestelse er derfor viktig slik at familier som ønsker å slutte med kjønnslemlestelse, vet at de ikke står alene.

Tostan betyr «gjennombrudd» på wolof, et språk i Vest-Afrika. Målet for Norges støtte til Tostan har vært å styrke innsatsen for å stanse kjønnslemlestelse av jenter og kvinner i Senegal, Gambia, Guinea, Guinea Bissau, Mali, Mauretania, Somalia og Djibouti.

Opplæring i menneskerettigheter og demokrati er grunnsteinen i Tostans opplegg. Organisasjonen har en helthetlig tilnærming til utfordringer i lokalsamfunnene knyttet til helse, utdanning, lokalsamfunnsutvikling og kjønnslemlestelse.

Prosjektet innebærer at en tilrettelegger bosetter seg i lokalsamfunnet og driver opplæring i tre år. I hvert lokalsamfunn opprettes to grupper, en for ungdommer og en for voksne. Hver av deltakerne i gruppene knyttes til en elev som deltakeren lærer opp, som en del av sin egen opplæring.

I hvert lokalsamfunn opprettes det en komité som skal lede og koordinere utviklingsarbeidet. Siden kjønnslemlestelse er tett knyttet til sosiale normer, er det viktig å involvere hele lokalsamfunnet for å oppnå endring. Metoden vektlegger deltakelse, overføring av kunnskap og holdninger til nye målgrupper og at resultatene skal vare utover prosjektperioden.

Resultater: 7000 offentlige erklæringer mot kjønnslemlestelse

Hva er kjønnslemlestelse?

Det er vanlig å skille mellom fire typer kvinnelig kjønnslemlestelse:

  1. Klitoridektomi, hvor klitoris er helt eller delvis fjernet
  2. Eksisjon, hvor klitoris og indre kjønnslepper er helt eller delvis fjernet
  3. Infibulasjon, hvor man fjerner indre og ytre kjønnslepper og ofte, men ikke alltid, fjerner deler av klitoris og syr igjen
  4. Andre skadelige inngrep som prikking, risping, skraping eller brenning

Kilde: Utenriksdepartementets strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017.

En måte å synliggjøre endring i holdninger på, er å erklære offentlig at man slutter med kjønnslemlestelse. Dette skjer etter dialoger i lokalsamfunnet, med religiøse og andre ledere, slektninger og med andre landsbyer som man tradisjonelt har samarbeidet med om ekteskapsinngåelse.

Tostan-prosjektet har ført til at det har blitt avholdt offentlige seremonier hvor slike erklæringer er blitt gitt i 7000 lokalsamfunn. I landsbyene fortelles det om store endringer, om at man har sluttet med kjønnslemlestelse. Dette har medført færre helseproblemer for jenter.

Selv om slike erklæringer ikke nødvendigvis fører til at alle medlemmene i lokalsamfunnet endrer atferd, er erklæringen et signal om endring i kollektive sosiale normer. Forventningen er at endringen i sosiale normer vil føre til endring i individuelle normer som på sikt vil føre til redusert omfang av kjønnslemlestelse.

Endring i sosiale normer kommer til syne for eksempel ved at det blir inngått ekteskap mellom personer fra to nabolandsbyer hvorav den ene landsbyen tidligere praktiserte kjønnslemlestelse og den andre ikke. Dette kunne bare skjedd i kjølvannet av endrede normer og holdninger til kjønnslemlestelse.

I kampen mot kjønnslemlestelse er det vanskelig å få til raske resultater, særlig i de landene hvor kjønnslemlestelse er mest utbredt. I noen samfunn sier folketroen at de som slutter med praksisen, bli forfulgt av uhell eller hjemsøkt av forfedre eller onde ånder.

Etter hvert som flere lokalsamfunn går bort fra kjønnslemlestelse og andre ser de positive endringene, vil det bli lettere å følge eksempelet. Sakte, men sikkert, vil sosiale normer endres.

Ifølge Unicef forventes det at de første resultatene vil få en selvforsterkende effekt. Data viser at der hvor utbredelsen av kjønnslemlestelse allerede er moderat, synker andelen av kvinner og jenter som ønsker at praksisen skal fortsette ytterligere.

Økt synlighet kan føre til større motstand mot kjønnslemlestelse. Offentlige erklæringer er derfor viktige skritt på veien, og ofte nødvendige for å bygge opp en kritisk masse stor nok til at kjønnslemlestelse etter hvert kan komme til å høre fortiden til.

I perioden 1997-2011 har færre yngre jenter/kvinner (15-19 år) enn middelaldrende kvinner (45-49 år) blitt kjønnslemlestet, selv om størrelsen på nedgangen varierer mellom landene. Vi kan ikke dokumentere til hvilken grad Tostan har bidratt til dette, men noe av reduksjonen kan være et resultat av dette prosjektet. Kilde: Unicef
Publisert 21.11.2014
Sist oppdatert 16.02.2015