Mer rettferdig fordeling av offentlige midler

FN og myndighetene i Etiopia har sammen styrket landets menneskerettighets- og demokratiinstitusjoner.

Programmet Demokratiske institusjoner (DIP) har bidratt til at offentlige midler nå blir mer rettferdig fordelt mellom regionene i landet. Enkeltmennesker har fått styrket egne menneskerettigheter gjennom fri rettshjelp og megling. Det er også blitt vanskeligere for offentlig ansatte å misbruke fellesskapets penger.

Hvorfor: Svak sikring av menneskerettigheter og demokrati

Befolkningen i Etiopia har i mange tiår lidd under svake menneskerettighets- og demokratiinstitusjoner. Landet har hatt stor økonomisk fremgang de siste årene og er et av få land på kontinentet som har mulighet til å nå FNs tusenårsmål om halvering av ekstrem fattigdom.

Samtidig har særlig de politiske og sivile rettigheter vært under sterkt press den senere tiden. Mange av de viktige statlige institusjonene for å sikre menneskerettighetene, har vært svake. For eksempel førte lav kapasitet og lite kjennskap til ombudsmannsordningen til at bare 67 klagesaker ble mottatt i 2005.

Rettighets- og likestillingsprinsipper ble i liten grad lagt til grunn ved utarbeidelse av nye lover i parlamentet, og kun et fåtall av offentlig ansatte hadde registrert sine formuer, noe som gjorde det vanskelig å avdekke korrupsjon.

Hva: Støtte til statlige institusjoner

Hvor mye:

Norge har vært en av DIPs største givere og har støttet programmet med 25 millioner kroner siden 2008. I tillegg er Norge den største giveren av kjernestøtte til UNDP.

Etiopiske myndigheter har den senere tiden ført en politikk for å styrke landets demokrati- og menneskerettighetsinstitusjoner for å bidra til sosial og økonomisk utvikling.

Programmet Demokratiske institusjoner (DIP) er utviklet av FNs utviklingsprogram (UNDP) i samarbeid med etiopiske myndigheter og elleve av Etiopias samarbeidsland.

UNDP legger stor vekt på rollen institusjoner kan spille i arbeidet for å beskytte og fremme ikke-diskriminering, åpenhet, statlig ansvar, meningsfull deltakelse og menneskelig verdighet. Slike institusjoner kan gi befolkningen mulighet for å klage inn menneskerettighetsbrudd, og de kan gi myndighetene viktige korrektiver. Særlig i land med svake juridiske systemer og lite tradisjon for demokrati, som Etiopia, kan de spille en viktig rolle.

DIP ønsker å styrke kapasiteten hos menneskerettighetskommisjonen, ombudsmannen, parlamentet, anti-korrupsjonskommisjonen, valgkontoret og Riksrevisjonen i Etiopia. Programmet fokuserer blant annet på å lære opp ansatte og effektivisere deres arbeidsmetoder og systemer. I tillegg har det gitt institusjonene mulighet for å ansette flere personer.

Resultater: DIP gjør de statlige institusjonene mer effektive

DIP har hatt en del oppstartsproblemer, men de siste årene er mange viktige resultater oppnådd. Blant annet har ombudsmannen, anti-korrupsjonskommisjonen, parlamentet og menneskerettighetskommisjonen blitt bedre til å behandle viktige menneskerettighets- og demokratispørsmål.

Gjennom DIP kan ombudsmannen på en bedre måte tilrettelegge for dialog mellom myndigheter og innbyggere. Mange flere mennesker er nå klar over at de har anledning til å klage, og mange har fått tilgang til fri rettshjelp. Ombudsmannen mottar nå mellom 2000 og 2500 saker i året, og i løpet av programperioden har kontoret behandlet 26.228 klagesaker.

Ombudsmannens tilbud om fri rettshjelp har styrket menneskerettighetene for mange. Et eksempel er meglingen mellom Hosana kommune og familien Alaro. Kommunen hadde annektert jorda til familien Alaro, for å kunne tilby jorda til en investor. Hus og gårdsbygninger ble ødelagt av bulldosere.

Ved hjelp av DIP, startet ombudsmannen etterforskning og megling med kommunen. Det endte med at kommunen ga familien Alaro jorda tilbake, sammen med 500.000 birr (tilsvarer ca 150.000 kroner) for å bygge opp gården på nytt.

- Å få tilbake eiendommen vår, var som å få livet tilbake», forteller Ato Alaro, sønn i huset.

Anti-korrupsjonskommisjonen har fått flere ansatte og har blitt bedre til å informere om skadene av korrupsjon og følge opp korrupsjonssaker. Deres omdømme har blitt betydelig styrket i programperioden.

Kommisjonen har i programperioden straffeforfulgt 2685 korrupsjonssaker og 612 personer har blitt dømt. 125 hus, 166 biler, 15 hoteller, 4 fabrikker og 96 kilo gull og betydelige pengebeløp er beslaglagt. For å forebygge korrupsjon blant offentlige ansatte har kommisjonen oppfordret Etiopias 22.000 offentlige ansatte til å registrere sin formue. 17.555 ansatte har til nå tatt oppfordringen.

Ved hjelp av programmet har etiopiske parlamentarikere fått opplæring om menneskerettigheter, demokrati og likestilling. Dette har ført til flere lover og beslutninger som styrker menneskerettigheter og likestilling. Blant annet har parlamentet gått gjennom budsjettfordelingen mellom landets regioner for å sikre en mer rettferdig fordeling av statlige midler.

DIP har bidratt til at menneskerettighetskommisjonen kan arbeide mye mer aktivt med konkrete menneskerettighetsbrudd. Blant annet har 126 regionale juridiske veiledningssentre blitt opprettet. På denne måten har kommisjonen blitt bedre i stand til å motta, etterforske, og følge opp klager og rapporter om menneskerettighetsbrudd og overgrep. Den bruker tv, radio og andre kanaler for å nå ut til befolkningen og setter dagsorden i viktige saker.

For å sikre resultatoppnåelse, har det vært viktig at etiopiske myndigheter har vært i førersetet under planlegging og implementering av programmet. DIP har sett mange av de sentrale statlige institusjonene under ett, og har dermed unngått fragmentering og vunnet synergieffekter.

Til tross for at DIP har bidratt til viktige samfunnsendringer, er det fortsatt en lang vei å gå før Etiopia har et åpent, demokratisk og deltakende samfunn basert på rettsprinsipper og menneskerettigheter.

Publisert 22.09.2014
Sist oppdatert 16.02.2015