UNDP har støttet valg i 83 land

FNs utviklingsprogram (UNDP) har bidratt til mer profesjonell valgadministrasjon, mer inkluderende prosesser, særlig for kvinner, og mer pålitelige valg en rekke steder i verden.
Det er grunnleggende i et demokrati at befolkningen fritt skal kunne velge dem som gir lover og styrer landet. gjennomsnitt er UNDP engasjert i støtte til et valg et sted i verden annenhver uke.

Hvorfor: Mange nye og skjøre demokratier på 1990-tallet

grafisk fremstilling
Antall og andel valgdemokratier har økt siden 1989. Kilde: Freedom in the World Report for 2012-2014. Freedom House.

Siden slutten på den kalde krigen har en rekke land innført flerpartisystemer og holdt regelmessige valg (se figur). Mange av landene hadde lite eller ingen erfaring med gjennomføring av valg.

Andre unge demokratier hadde lav standard på valgsystem og valggjennomføring. Behovet for støtte og bistand økte derfor betydelig på 1990-tallet.

Gjennomføring av valg er ofte en dyr, stor og komplisert prosess, særlig i land med lite utbygget infrastruktur, lav utdanning, høyt befolkningsantall og lite tillit i befolkningen. Det er nødvendig med koordinering av tiltak, omfattende kompetanse og felles innsamling av bistand.

Utforming av valgsystemer er politisk sensitivt, fordi systemene i seg selv kan være avgjørende for hvem som vinner valget.

Eksterne aktører kan fort bli oppfattet som partiske. På grunn av sitt unike mandat til å fremme demokratisk styresett, organisasjonens legitime styringsstruktur og brede tilstedetilværelse globalt, er UNDP av de få – eller noen ganger den eneste – som kan gjennomføre valgstøtte.

Hva: Rådgivning, mobilisering og koordinering av valgstøtte

Hvor mye:

Norge er en av de største giverne til UNDP med total bistand i perioden 1999-2011 på 18,2 milliarder kroner. Totalt har UNDP støttet valggjennomføring i 83 land med omtrent 13 milliarder kroner mellom 1999 og 2011. Årlig utgjør valgstøtten mellom to og ti prosent av UNDPs totale budsjett.  Analyser viser at fem prosent av bistanden til UNDPs valgstøtte er kjernestøtte, mens 95 prosent er mobilisert til konkrete tiltak av UNDPs landkontor.

Støtten har omfattet teknisk og politisk rådgivning til valgprosesser, og koordinering og administrasjon av omtrent 400 valgprosjekter siden 1999.

Støtten har fokusert på å styrke inkluderende deltakelse og profesjonalisering av valgadministrasjonen. Støtten er basert på verdiene om frie og rettferdige valg, som også er menneskerettigheter i henhold til konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

God administrasjon og teknisk gjennomføring av valg antas å bidra til realisering av disse verdiene. Støtten omfatter gjennomføring av selve valget og perioden mellom valg:

  • Borger- og stemmeopplæring, kvinnelig deltakelse og styrking av politiske partier
  • Valgsystemreform, valgadministrasjon og valgkommisjonsstøtte
  • Valgkonfliktløsning, media og lokal valgobservasjon
  • Koordinering og mobilisering av valgstøtte/-bistand, og bærekraftige valgprosesser

Resultater: Flere rettferdige og frie valg

Valglokale i Indonesia
Stemmegiving i valglokal 009 i bydelen Tegal Parang, Jakarta. Valgfunksjonær Husaini As passer på at alt går riktig for seg.
Foto: Ken Opprann

UNDP har styrket valgsystemer og prosesser i 83 land siden 1999. Ifølge en uavhengig evaluering fra 2012, har UNDPs støtte resultert i mer profesjonell valgadministrasjon, mer inklusive prosesser og mer pålitelige valg enn det ville ha vært uten UNDPs støtte. Den samme evalueringen slår fast at valg i noen tilfeller simpelthen ikke ha blitt gjennomført uten UNDPs bidrag.

UNDP er generelt effektiv på giverkoordinering og mobilisering av midler, men givere ser i økende grad etter mer kostnadseffektive løsninger og mer kostnadseffektiv prosjektforvaltning. UNDPs effektivitet har vært redusert av trege prosedyrer og treg rekruttering som har påvirket UNDPs administrasjon av valgprosjekter.

Ujevn kvalitet på rapporteringen har ikke gitt givere tilstrekkelig informasjon om bruk av midler. Fravær av vold og korrupsjon er for eksempel viktige resultater av valgstøtte, men kan ofte være vanskelig å dokumentere. En evaluering fremhever imidlertid at UNDPs valgstøtte bidro til å redusere og forhindre valgrelatert vold i Kirgisistan.

Nedenfor følger resultater fra noen av landene Norge og UNDP har vært involvert i.

Afghanistan og Sudan: UNDP forsvarer prinsipper for demokratisk utvikling i sårbare stater

En evaluering konkluderte med at norsk demokratistøtte gjennom FN er spesielt viktig i sårbare stater, der det er få andre aktører til stede som kan forsvare prinsipper for demokratisk utvikling.

I Sudan bidro norsk støtte gjennom FN til landets første internasjonalt anerkjente valg siden 1986 i 2010. Uten FNs innsats ville valget i Sudan i 2010 ikke ha blitt holdt. I Afghanistan bidro UNDP til at landets første valg fant sted i 2004.

UNDP forvaltet den norske valgstøtten i begge land, og organisasjonen blir berømmet for godt arbeid under svært vanskelige forhold. UNDPs støtte førte til utviklingen av mer inkluderende valgprosesser.

Eksempelvis bidro UNDP i Afghanistan med å etablere separate registrerings- og valgstasjoner for kvinner. Kvinnelige sikkerhetsvakter ble ansatt og trent for å hindre at kulturelle forbud mellom kvinner og menn som møtes på offentlige steder forhindret kvinner fra å stemme. Likevel har kvinnelig deltakelse ligget relativt konstant siden valget i 2004: 37 prosent i 2004, 41 prosent i 2005, 38 prosent i 2009, 39 prosent i 2010 og 37 prosent i 2014.

I Afghanistan fikk UNDP kritikk for manglende involvering av det sivile samfunnet. I Sudan kritiserer evalueringen Norge og FN for å være for opptatt med å avholde valg, og for lite av hvordan valget best kunne bidra til en demokratisk utvikling. I begge land resulterte demokratiinnsatsene til en mer åpen offentlig diskusjon om demokratisk utvikling.

Indonesia: Avholdt demokratiske valg på egenhånd i 2014

Med gjennomføring av valgene i 1999, tok Indonesia et viktig steg fra et autoritært styresett under president Suharto, til et demokratisk styresett. Dette var de første reelle demokratiske valgene siden 1955, og Indonesia hadde ingen erfaring med å avholde valg.

FN og UNDP var hovedleverandører av internasjonal valgstøtte for å sikre demokratiseringsprosessen. I 1999-valgene administrerte UNDP 60 av 90 millioner amerikanske dollar i internasjonal støtte til valgene. UNDP bidro til styrket valgadministrasjon, stemmeopplæring av sivilt samfunnsorganisasjoner og nasjonale valgobservatører.

Valgene ble ansett å være en suksess med høy stemmedeltakelse og involvering av sivilt samfunn.

UNDPs støtte til 2004-valget bidro til konsolidering av Indonesias demokratiske forandring. Mer konkret var resultatene av UNDPs innsats:

  • Bedre trent personell i valgadministrasjon, inklusive valgkommisjonen, valgtilsynskomiteen og stemmelokalarbeidere
  • En bedre informert offentlighet om det nye valgsystemet og stemmeprosedyrer, inklusive over 40 sivilt samfunnsorganisasjoner
  • En mer åpen og velfungerende administrasjon av valgprosessen

Dette førte til mer pålitelige, frie og rettferdige valg i Indonesia.

Valgstøtteprogrammet i 2004 hadde en høy grad av lokalt eierskap med en gradvis nedtrapping. Resultatene fra prosjektet ble vurdert som bærekraftige. Teknisk støtte til den nasjonale valgkommisjonen, valgtilsynskomiteen og treningen av stemmelokalarbeidere ble overtatt av indonesiske myndigheter og administrert med minimal teknisk assistanse fra UNDP i 2009.

Valgene i 2009 var imidlertid preget av store problemer. UNDP var forsinket med flere av sine tiltak, i ett tilfelle kom informasjonsmateriell for sent til valgkampanjen. Internasjonal valgstøtte sto for under to prosent av Indonesias budsjett for valgene i 2009 mot omtrent 30 prosent i valgene et tiår tidligere.

I valgene i 2014 sørget indonesiske myndigheter på egenhånd med minimal internasjonal støtte for at over 180 millioner stemmeberettigede kunne besøke over 540.000 stemmelokaler spredt rundt på 17.000 øyer med fire millioner valgfunksjonærer.

Malawi: Mer pålitelige valg, men fortsatt behov for valgstøtte

Det første flerpartivalget ble holdt i Malawi i 1994, etter 30 år med autoritært styre under president Hastings Banda. Siden da har den demokratiske utviklingen gått sakte fremover, uten dramatiske tilbakeslag. Norske hovedsatsinger de siste 15 årene har vært valgstøtte og støtte til demokratiprogrammet Democracy Consolidation Program, begge ledet av UNDP.

En evaluering fra 2011 vurderer UNDPs valgstøtte i Malawi som svært god. Særlig fremheves UNDPs bidrag til mer aktive velgere og mer pålitelige valg. 2009-valgene ble vurdert å være betydelig mer pålitelige enn 2004-valgene. Valgdeltakelsen var 78 prosent i 2009 sammenliknet med 54 prosent i 2004.

EU mente at 2009-valget på noen punkter ikke oppfylte kravene til rettferdighet. Valgresultatene ble ikke bestridt og det var ingen valgrelatert vold. 2014-valget har vært omstridt, men det er lite som tyder på større feil eller mangler ved selve valgprosessen som ville endret valgutfallet.

FNs koordinator gjorde en stor innsats gjennom hele valgprosessen og bidro sammen med formannen i valgkommisjonen sterkt til at valgprosessen ikke gikk av sporet.

Demokratiprogrammet har bidratt til en forbedret offentlig diskusjon om demokratisk utvikling i Malawi. Særlig har det sivile samfunn styrket sin posisjon. Da den malawiske presidenten i 2004 forsøkte å endre loven for å muliggjøre en tredje presidentperiode, var det flere av organisasjonene som mottok støtte fra programmet som var instrumentelle i den offentlige debatten som til slutt resulterte i at lovendringen ikke ble noe av.

UNDPs program for styresettvurderinger

Formålet med UNDPs Governance Assessment Programme (GAP) er å bidra til forbedring av styresettet i samarbeidsland. Lokale aktører må være involvert i prosessen slik at vurderingene oppfattes som legitime og at tiltaket videreføres også etter at internasjonal støtte er avsluttet. GAP involverer relevante aktører fra både det offentlige apparatet og det sivile samfunn for å utforme styresettvurderinger med baselines, mål og indikatorer. Vurderingen kan benyttes som planleggingsverktøy og ansvarliggjøringsmekanisme for myndigheter og sivilt samfunn.  UNDP Oslo Governance Centre har vært ansvarlige for koordineringen av programmet. Se GAP portal for mer informasjon.

Utvikling av den indonesiske demokratiindeksen er et eksempel på samarbeid mellom det indonesiske nasjonale utviklings- og planministeriet og UNDP. Indeksen ser på sivile og politiske rettigheter og demokratiske institusjoner i 33 provinser, og gir verdifull informasjon til den nasjonale budsjettplanleggingsprosessen. Samarbeidet pågikk til 2012, da programmet ble overtatt av indonesiske myndigheter og utføres nå av det indonesiske statistikkbyrået.

Democracy Index of Indonesia (IDI) 2013

 

Publisert 17.10.2014
Sist oppdatert 16.02.2015