FGM Sudan
Afaf (26 år) viser frem sin nyfødte datter på Turk sykehuset nord i Khartoum. «Jeg vet at det ikke er bra for jenter å bli omskåret. Jeg har vært gjennom det selv. Jeg prøvde å forhindre at mine døtre måtte gå gjennom det, men det sosiale presset ble for stort. Nå vil jeg ikke at barnebarnet mitt skal lide samme skjebne», sier Afafs svigermor, Sheika (55 år).
Foto: UNICEF Sudan/2014

Færre jenter kjønnslemlestes, men sterke motkrefter mobiliserer

Mer enn 600 lokalsamfunn har erklært i offentlige seremonier at de vil avstå fra praksisen. Men arbeidet har hatt store tilbakeslag.

Gjennom et bredt partnerskap har UNICEF bidratt til en holdningsendring knyttet til kjønnslemlestelse i Sudan.

Andelen kjønnslemlestede jenter under 14 år har gått ned. Men konservative grupperinger kjemper mot utviklingen.

Hvorfor: Kjønnslemlestelse er utstrakt praksis

I store deler av Sudan er kjønnslemlestelse av jenter utbredt praksis. Det anslås at nærmere 90 prosent av alle kvinner er omskåret.

Hvor mye

Norge støttet UNICEFs program mot tidlig ekteskap og kjønnslemlestelse av jenter og kvinner i Sudan med 17,5 millioner kroner i perioden 2009-2011.

Norge har i tillegg støttet UNFPA og UNICEFs fellesprogram mot kjønnslemlestelse med 20 millioner kroner årlig i perioden 2008-2015.

Fellesprogrammet dekker arbeid i 17 land, deriblant Sudan.

De fleste inngrepene gjennomføres på jenter når de er mellom fem og elleve år. Den minst omfattende formen betegnes som sunna. Den innebærer delvis eller total fjerning av klitoris.

Den mest alvorlige - infibulering - innebærer fjerning av indre og ytre kjønnslepper, og vanligvis klitoris. Deretter sys huden igjen over skjedeåpningen og kun et lite hull etterlates.

Mange kvinner re-infibuleres etter hver barnefødsel. I Sudan er dette den vanligste formen, spesielt på landsbygda.

Unicef anslår at 41 prosent av jenter mellom fem og ni år var kjønnslemlestet i 2006. I 2010 var det redusert til 36 prosent. Til tross for smerte og risiko, har praksisen blitt ansett som en nødvendig handling for at jenter skal bli respektable kvinner.

I 2008 satte aktivister, media og sivilsamfunnet i Sudan fokus på kjønnslemlestelse og de skadelige effektene av praksisen. Myndighetene vedtok en nasjonal plan for å avvikle praksisen innen 2018.

Det ble foreslått et forbud mot kjønnslemlestelse i barneloven. Myndighetene lanserte en holdningskampanje om beskyttelse av barn, og den nasjonale kampanjen saleema for å endre befolkningens syn på jenter som ikke var omskåret, til noe positivt.

Hva: Holdningsendring til kjønnslemlestelse

Siden 2008 har Norge støttet arbeidet mot kjønnslemlestelse i Sudan gjennom flere ulike partnere, blant annet Kirkens Nødhjelp. Norge støtter også fellesprogrammet til UNICEF og FNs befolkningsfond (UNFPA) mot kjønnslemlestelse, som gjennomføres i Sudan og 16 andre land.

I tillegg ga Norge i perioden 2009-2011 støtte til UNICEFs landkontor i Sudan. Målet var å styrke deres arbeid mot kjønnslemlestelse og tidlig ekteskap i syv av 16 stater i det nordlige Sudan.

Dette eksempelet ser på resultater knyttet til UNICEFs mål om reduksjon av kjønnslemlestelse av jenter. UNICEF hadde også som mål at 50 lokalsamfunn i hver av de syv statene skulle forplikte seg offentlig til å slutte med praksisen - 350 lokalsamfunn totalt.

UNICEF jobbet blant annet for en holdningsendring. De sluttet seg til den nasjonale saleema-kampanjen, sammen med en rekke andre aktører, deriblant Kirkens Nødhjelp. Saleema betyr hel og uskadet på arabisk.

I mange land har det vist seg lite hensiktsmessig å fokusere på de negative konsekvensene av kjønnslemlestelse.

Saleema-tilnærmingen legger vekt på å skape positive assosiasjoner og verdier knyttet til ikke å være kjønnslemlestet. Det skal bidra til et holdningsskifte i samfunnet, slik at foreldre heller velger å la døtrene være som de ble født fremfor å omskjære dem.

Budskapet ble formidlet gjennom radio og TV, med hørespill, debattprogram, TV-serier og sanger. Egne saleema-ambassadører fremmet budskapet i lokalsamfunn og i ulike arrangementer.

Mye av arbeidet ble gjort lokalt. UNICEFs partnere i de syv statene involverte tradisjonelle ledere, religiøse lærde, kvinneaktivister, jordmødre, lærere og ungdommer, for å mobilisere hele samfunn til å ta avstand fra praksisen. UNICEF arbeidet også for kriminalisering av kjønnslemlestelse gjennom lovendring nasjonalt og i de ulike statene.

Resultater: Reduksjon av kjønnslemlestede jenter under 14 år

Endringer av holdninger til, og utbredelsen av, kjønnslemlestelse i Sudan dokumenteres blant annet gjennom en omfattende husholdsundersøkelse, Multiple Indicator Cluster Survey (MICS).

MICS ble gjennomført av myndighetene i Sudan i 2010 og i 2014, med faglig støtte fra UNICEF. UNICEF har ikke ferdigstilt analysen av dataene, men foreløpige funn indikerer en endring i holdninger og en nedgang i praktiseringen av kjønnslemlestelse i 2014.

Ved utgangen av desember 2011 var fem millioner mennesker nådd med saleema-budskapet. Mer enn 600 lokalsamfunn der UNICEF har jobbet har erklærte i offentlige seremonier at de vil slutte med praksisen. Det overstiger UNICEFs opprinnelige mål. Funn fra 2014 MICS bekrefter tendensen.

Andelen kjønnslemlestede jenter under 14 år ble redusert fra 38,6 prosent i 2010 til 32,1 prosent i 2014. Resultatet kan ikke tilskrives saleema-kampanjen eller UNICEFs arbeid alene. Resultatet knytter seg til en felles innsats fra mange aktører.

Saleema-kampanjen har fått stor oppmerksomhet i regionen og globalt. Flere afrikanske land ønsker å gjennomføre liknende kampanjer, blant annet Kenya, Eritrea og Djibouti. Forskere og organisasjoner ønsker å studere og bruke saleema-tilnærmingen. 

Tilbakeslag i arbeidet

Det har ikke vært positiv utvikling på alle områder. UNICEFs og andres arbeid for en lovendring fikk et tilbakeslag i 2010. Forbudet mot kjønnslemlestelse ble ikke inkludert i barneloven.

UNICEF rapporterer at motkampanjer førte til motstridende budskap og motvilje fra de føderale myndighetene til å innføre et juridisk forbud.

Selv om 400 tradisjonelle og religiøse ledere offentlig har uttalt at kjønnslemlestelse ikke har rot i religion, jobbet sterke krefter i motsatt retning.

Ifølge forskere fra Chr. Michelsens institutt argumenterte den innflytelsesrike Salafi-bevegelsen for et forbud mot infibulering, men hevdet at sunna-versjonen er islamsk. En kriminalisering av sunna-praksisen ville ifølge dem stride mot sharia. De som støttet kriminalisering, ble anklaget for blindt å følge vesten og en utenlandsk agenda.

Dette viser hvor sensitivt temaet kjønnslemlestelse er. En avvikling av praksisen avhenger av flere faktorer utenfor det enkelte bistandsprosjekts innflytelse.

Publisert 03.12.2015
Sist oppdatert 06.12.2015

Kilder