kvinner driver jordbruk i Uganda
Jordbruk drevet av kvinner i Uganda har 13 prosent lavere produksjon per hektar enn land drevet av menn eller familier.
Foto: Ken Opprann

Forskning om kvinnelige bønder kan bedre jordbrukspolitikken

Rapporten har blitt godt mottatt av flere afrikanske finansministre.

Verdensbankens Umbrella Facility for Gender Equality bringer fram ny kunnskap og data om kjønnsforskjeller, hindringer for kvinners deltakelse i økonomien og hvilke tiltak som har effekt eller ikke.

Studier, data, konkrete råd og anbefalinger produsert av fondet og African Gender Innovation Lab er et første steg på veien mot ny politikk og mer effektive prosjekter som kan styrke kvinners produktivitet. Landbruk er en prioritert sektor.

Hvorfor: Hvordan bidra til at kvinner kan jobbe seg ut av fattigdom? 

Hvor mye

Norge er en av tolv givere til UFGE og bidrar i perioden 2012 – 2015 med 38 millioner kroner av en samlet finansiering på 262 millioner kroner.

I samme periode fikk AGIL mer enn 80 millioner kroner i støtte fra UFGE.

Verdensbankgruppen tar utgangspunkt i at ingen land, samfunn eller økonomier kan oppnå sitt potensiale eller møte de globale utfordringene i det 21 århundre uten at kvinner og menn deltar likeverdig.

Kvinner driver typisk jordbruk på mindre tomter som er mindre produktive enn de menn har. De eier mindre bedrifter som skaper færre jobber og de jobber i mindre lønnsomme sektorer. Kvinner møtes av diskriminerende lover og normer som begrenser deres tid og valgmuligheter.

Ofte mangler kvinner reell mulighet til å eie eller arve eiendom, åpne bankkontoer eller få tilgang til teknologi, kapital eller innsatsfaktorer.

Dette hindrer dem i å dyrke og drive større gårder eller drive mer lønnsomme bedrifter. Derfor vil som regel ikke ett tiltak alene, som stipend for å gå på skole eller tilgang på såkorn, gjøre nok for å løfte kvinner ut av fattigdom.

Verdensbanken har sett behov for mer kunnskap om hvilke knipper av tiltak som gir best resultater for å øke kvinners økonomiske deltakelse, og få spredt denne kunnskapen effektivt blant beslutningstakere.

Den sektoren som sysselsetter flest kvinner både i Afrika og Asia er landbruket. Det er stort behov for kunnskap om effektive virkemidler for å øke produktiviteten blant kvinnelige bønder.

Hva: Kunnskap i kampen for likestilling

Verdensbanken administrerer tre fond som skal støtte strategisk og innovativt arbeid for likestilling.

Ett av dem er Umbrella Facility for Gender Equality (UFGE). Det ble opprettet i 2012 for å samle flere prosjekter som støttet utvikling av data og kunnskap, kunnskapsdeling og nye partnerskap.

Et satsningsområde for fondet er å teste ut hvordan kunnskap kan brukes mest mulig effektivt i prosjekter for å oppnå resultater. UFGE finansierer over 70 prosjekter i 54 land.

Ved å bruke randomiserte studier og systematisk analyse bygges det opp en kunnskapsbase om effekter av tiltak for økt inntekt, produktivitet, kapital og medbestemmelse for kvinner.

Det største prosjektet er African Gender Innovation Lab (AGIL). Prosjektet gjennomfører effektevalueringer for å øke kunnskapen om hvordan forskjellige tiltak bidrar eller ikke bidrar til kvinners økonomiske deltakelse. Et delprosjekt ser særlig på kvinner i jordbruket.

Resultater: Økt kunnskap om kvinner i landbruket er første steg

UFGE har siden oppstarten i 2012 bygget opp aktiviteter innen forskning, virkningsevalueringer, teknisk assistanse og kapasitetsbygging innad i Verdensbanken og i medlemslandene.

Det er for tidlig å måle effektene kunnskapsproduksjon og -formidling har på politiske vedtak. Det samme gjelder for effekten av endret politikk og kunnskap for kvinnene. Dette blir viktig å dokumentere på lenger sikt.

Her trekkes frem et par eksempler på kunnskap og råd som er produsert i UFGE og AGIL.

2014 var av Den afrikanske union erklært til landbruks- og matsikkerhetsåret. Da lanserte Verdensbanken og One Campaign sammen rapporten Levelling the Field - Improving Opportunities for Women Farmers in Africa. Rapporten tok utgangspunkt i at landbruk utgjør 30 til 40 prosent av bruttonasjonalprodukt i afrikanske land sør for Sahara. Landbruket sysselsetter to tredjedeler av befolkningen.

Finner viktige årsaker

Rapporten bygde på data fra Living Standards Measurement Survey (LSMS) for jordbruk i Etiopia, Malawi, Niger, Nigeria, Tanzania og Uganda. LSMS dokumenterte at kvinners produktivitet per hektar jordbruksland lå 13 til 25 prosent under mennenes i de seks landene. Forskjellene i produktivitet økte når størrelsen på jordbrukseiendommen ble tatt hensyn til.

Rapporten Levelling the Field dokumenterer hvordan hindre for å eie land, manglende tilgang til kapital, innsatsfaktorer, opplæring og markeder påvirker kvinnelige bønders produktivitet negativt.

Kulturelle normer og tiden kvinner bruker på omsorg for barn og husarbeid virker også negativt inn på den tiden de kan bruke på produktivt arbeid i landbruket. Blant annet reduseres kvinnelige bønders produktivitet jo flere barn det er i familien. Den samme effekten er ikke synlig for mannlige bønder.

For hvert land presenteres konkrete anbefalinger til politikk og tiltak for å øke kvinnelige bønders produktivitet. Eksempler er bedre tilgang til arbeidsbesparende verktøy, voksenopplæring, sterkere jordrettigheter og organisert barnepass.

Nyttig for afrikanske myndigheter

Rapporten ble godt mottatt av afrikanske finansministre. En etterfølgende rapport beregnet de årlige tapene ved lavere produktivitet i jordbruket for kvinner til henholdsvis 100 millioner USD i Malawi, 105 millioner USD i Tanzania og 67 millioner USD i Uganda. AGIL har bidratt med mer enn 40 studier av effekter av bistand i 20 land. Noen ganger bidrar slike studier til reell endring. Som i Rwanda, der

AGIL i 2010 evaluerte et prosjekt iverksatt av myndighetene for å registrere landrettigheter. Studien viste at kvinner som ikke hadde offisiell vielsesattest hadde svakere rettigheter til jord enn kvinner som var formelt gift.

Myndighetene brukte studien til å utforme et nytt regelverket som ga alle kvinner styrkete rettigheter til jord, uansett om de var formelt gift eller ei. Det skjedde i tide før det nye systemet for registrering av landrettigheter skulle iverksettes i hele landet. Evaluering av den nye politikken viste at endringen hadde positiv effekt på jordrettighetene til alle kvinner, også de som var formelt gift.

Publisert 03.12.2015
Sist oppdatert 08.12.2015

Kilder