Estersia Manjira er 27 år og ingeniør.
Dobling av kvinnelige ingeniører i Tanzania
Estersia Manjira er 27 år og ingeniør. Hun har vært trainee i to år, og har ett år igjen. Hun har blant annet vært med og designet nytt bygg til Institute of Tax Administration.

Ingeniørfaget var lenge kun for menn

Et norsk stipend utgjør en forskjell for realfagsjenter i utviklingsland. Ingeniøryrket i Tanzania er svært mannsdominert. Mange kvinner som tar ingeniørutdanning, blir aldri registrerte ingeniører.

Norge har støttet en treårig praksisperiode for nyutdannede kvinnelige ingeniører. Praksis er obligatorisk for å bli registrert ingeniør.

Antall registrerte kvinnelige ingeniører er mer enn doblet siden starten av prosjektet i 2010.

Hvorfor: Få kvinner i mannsdominert yrke

Ingeniørfaget i Tanzania var lenge utelukkende for menn.

Fordypningen i matematikk som krevdes for å komme inn på ingeniørstudiet, ble ikke tilbudt jenter før 1969. Det er fortsatt få jenter som velger realfag på skolen.

De første kvinnelige ingeniørene i landet ble uteksaminert i 1976. I 2009 var fire prosent av registrerte ingeniører i Tanzania kvinner. De fleste kvinnelige ingeniører er ansatt i lavere stillinger.

Hvor mye

 Norge støtter SEAP-programmet med totalt 13,9 millioner kroner i perioden 2010-2016.

Få jenter har valgt å bli ingeniører. Det er generelt færre jenter enn gutter som tar høyere utdanning i Tanzania. Det forsterkes av holdninger om at ingeniøryrket er et mannsyrke. Det er også mangel på kvinnelige rollemodeller.

En fireårig ingeniørutdanning og minimum tre års praksis må til før kandidater kan registreres som profesjonelle ingeniører og få sin yrkeslisens.

Registreringen må gjennom Engineers Registration Board (ERB). ERB implementerer også praksisprogrammet Structured Engineers Apprentice Programme (SEAP) på vegne av tanzanianske myndigheter. SEAP gir nyutdannede ingeniører den treårige arbeidserfaringen de trenger. De får også tett oppfølging fra en erfaren ingeniør.

SEAP-programmet startet i 2003. Det har slitt med høyt frafall helt fra starten. Mellom 20 og 30 prosent av lærlingene har mottatt månedlig stipend fra tanzanianske myndigheter på 100 amerikanske dollar.

I 2009 hadde SEAP-programmet en kvinneandel på 21,5 prosent, og alle mottok dette stipendet. Mange av de som har falt fra underveis oppgir likevel økonomi som årsak. De er nødt til å finne seg en jobb med inntekt. Mange vil dermed aldri få benyttet ingeniørutdannelsen.

Nesten dobbelt så mange kvinner sluttet i programmet enn mennene som også fikk stipend.

Hva: Stipender til nyutdannede kvinnelige ingeniører

SEAPs mål er at lærlingene blir godt rustet til å forfølge sin yrkeskarriere, blir konkurransedyktige og i stand til å bidra til utviklingen av landet.

Norges mål er at kvinner med ingeniørutdanning skal få tilgang til og fullføre den nødvendige praksisperioden. De skal bli registrerte ingeniører og få utøve yrket de har utdannet seg til. En positiv tilleggseffekt vil være om de også utfordrer kjønnsroller i mannsdominerte sektorer i samfunnet og åpner dører for kvinner som kommer etter dem.

De norske midlene går hovedsakelig til månedlige stipend på 200 amerikanske dollar til 291 kvinnelige ingeniører.

Resultater: Mer enn dobling av kvinnelige ingeniører

SEAP-programmet og den norske støtten har bidratt til en dobling i antallet kvinnelige ingeniører fra 2009. I 2015 er det 243 registrerte kvinnelige ingeniører i Tanzania siden 2009. Til sammenlikning var det registrert totalt 96 kvinnelige ingeniører fra 1976 til 2009.

Kvinner utgjør nå 5,8 prosent av alle registrerte ingeniører, opp fra 4,0 prosent i 2009. Det er forventet at om lag 255 nye kvinnelige ingeniører vil ha fullført praksisprogrammet ved programperiodens slutt i 2016.

Den norske støtten har hatt stor betydning for å begrense frafallet i praksisperioden.

Blant de kvinnelige ingeniørene som ikke mottar noen finansiell støtte i 2015, slutter åtte av ti. Litt over fire av ti av de som mottar myndighetenes stipend på 100 amerikanske dollar slutter. Blant kvinnene som mottar den norske støtten på 200 amerikanske dollar, er frafallet på 14 prosent. Det tyder på at det norske stipendet er stort nok til at kvinnene klarer seg økonomisk. De beholder dermed motivasjon til å fullføre programmet. Myndighetenes stipend kan se ut til å være for lavt.

Mange av de norskstøttede lærlingene har fått relevante jobber. 242 har fått jobb som ingeniør før praksisperioden var ferdig. Noen har opprettet egne selskaper.

Flere kvinner starter i praksisprogrammet i 2015 enn i 2009.

SEAP har økt sin kapasitet og tar inn flere lærlinger – både kvinner og menn. Derfor har kvinneandelen i det norske programmet bare økt fra 21,5 prosent til 22,0 prosent. Det viktigste er at langt flere av de kvinnelige ingeniørene som starter i SEAP fullfører praksisperioden, får lisens som ingeniører og får relevant arbeid.

Kvinnene inntar posisjoner i flere sektorer som foreløpig er svært mannsdominerte. Det bidrar til mer likestilling og kjønnsbalanse.

De kan også være positive rollemodeller for andre kvinner og bidra til at flere unge jenter velger å bli ingeniører. Det er likevel viktig å følge opp bærekraften i denne type prosjekt, for å sikre at tilbudet kan opprettholdes også uten den norske støtten.

Kvinnelig ingeniør i Tanzania, Estersia Manjira
Estersia Manjira er ingeniør i Tanzania
Estersia Manjira er 27 år og ingeniør.
Estersia Manjira er 27 og ingeniør.
Byggeplass i Tanzania
Hellen Tigwella
Kvinnelig ingeniør i Tanzania, Estersia Manjira
Estersia Manjira er ingeniør i Tanzania
Estersia Manjira er 27 år og ingeniør.
Estersia Manjira er 27 og ingeniør.
Byggeplass i Tanzania
Hellen Tigwella
Publisert 07.12.2015
Sist oppdatert 07.12.2015