en delegasjon kvinner i fredsprosessen i Colombia
En delegasjon av sentrale kvinner i fredsprosessen i Colombia la frem sine synspunkt for partene i fredsforhandlingene i 2015 i Havanna på Cuba.
Foto: LA /Mesa de Conversaciónes

Kvinner har fått større innflytelse i fredsprosessen

Både regjeringen og geriljaen har kvinner i forhandlingene.

Grunnlagsavtalen for fredsforhandlingene mellom Colombias regjering og FARC-EP nevnte ikke kvinners deltakelse og likestilling.

Norge har over flere år vært pådriver og bistått partene i arbeidet for å stryke kvinners deltakelse, og har støttet lokale kvinneorganisasjoner i deres innsats for å fremme krav og synspunkter overfor partene.

Kvinners deltakelse i forhandlingsdelegasjonene har økt. Det er etablert en egen underkommisjon for å fremme kvinners rettigheter og likestilling i forhandlingene.

Hvorfor: Få kvinner i fredsforhandlingene

Hvor mye

Ruta Pacifica de las Mujeres og Casa de la Mujer mottok til sammen 1,55 millioner kroner i 2014 og 2015.

Norge har støttet UN Womens landkontor i Colombia med over 18 millioner kroner i perioden 2012-2015.

I tillegg til dette støtter Norge FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, FOKUS, et norsk-svensk sivilsamfunnsfond FOS og Flyktninghjelpen i deres arbeid for gjennomføring av FNs resolusjon 1325.

Fredsforhandlinger ble formelt lansert i Norge i 2012, etter nærmere femti år med væpnet konflikt. Siden har forhandlingene pågått i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.

Den væpnede konflikten har hatt store humanitære konsekvenser. Den har rammet kvinner og menn ulikt.

Kvinner har særlig vært utsatt for seksualisert vold. Mange kvinner har mistet sine menn og må forsørge seg og sine barn med minimale økonomiske ressurser. Kvinnene utgjør mer enn halvparten av de nesten seks millioner registrerte internt fordrevne.

Kvinner er ikke bare ofre. De bidrar også aktivt for å få en slutt på konflikten og er engasjert i fredsbyggingsarbeid.

Fredsprosessen dreier seg om mer enn å legge ned våpnene og få slutt på konflikten. Partene forhandler om et oppgjør med fortiden og bredere samfunnsreformer. Her må kvinner med for å sikre demokratisk oppslutning og legitimitet i prosessen.

Når forhandlingene startet, var ikke kvinners deltakelse og likestilling et tema. Det var ikke satt søkelys på at kvinner og menn kunne ha ulike interesser og behov i fredsprosessen. Svært få kvinner var representert i forhandlingsdelegasjonene. Det var heller ikke lagt opp til høringsprosesser for å sikre at kvinner ble hørt.

Hva: Pådriver og støttespiller

Implementeringen av FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet er ett av tre fokusområder for det norske engasjementet som tilrettelegger i fredsprosessen.

Allerede tidlig i prosessen oppfordret Norge partene til å inkludere kvinner i forhandlingsdelegasjonene. For å sikre at partene har tilgang til faglig ekspertise innen kvinners rettigheter og likestilling, har Norge finansiert rådgivere som bistår i å integrere kjønnsperspektivet i sentrale dokumenter og prosesser.

Ett av medlemmene i det norske teamet har et særlig ansvar for å følge opp kvinner, fred og sikkerhet, og bistår også partene.

Sentrale kvinneorganisasjoner i Colombia engasjerte seg tidlig for å gjøre noe med den mangelfulle kvinnedeltakelsen og det manglende kjønnsperspektivet i fredsprosessen.

Det har vært sentralt i den norske innsatsen å støtte deres arbeid for økt innflytelse på forhandlingene. Derfor har Norge gjennom blant annet FOKUS, UN Women og lokale kvinneorganisasjoner støttet kvinnebevegelsens konsultasjonsprosesser og fremstilling av konkrete budskap og anbefalinger til forhandlingsbordet. Samtidig har Norge vært en pådriver for at partene inkluderer et kjønnsperspektiv i behandlingen av de ulike temaene, og har bistått med ekspertråd om hvordan dette kan gjøres.

Ofrenes rettigheter står sentralt i fredsprosessen. Fem delegasjoner av ofre for konflikten har møtt forhandlerne for å formidle sine erfaringer direkte til partene. Delegasjonene hadde en god kjønnsbalanse. Deretter har fire kvinne-delegasjoner møtt forhandlerne og lagt frem sin sak, den siste i september 2015 med fokus på seksualisert vold.

UN Women bisto kvinnene i forberedelsene til møtene, ledsaget delegasjonene til Havanna og sammenfattet anbefalingene som ble fremmet.

I oktober 2013 arrangerte de colombianske kvinneorganisasjonen Ruta Pacifica de las Mujeres og Casa de la Mujer, et kvinne-toppmøte som samlet 500 kvinner fra hele Colombia. Formålet var å diskutere kvinners rolle i fredsbygging og bidra med innspill til forhandlingene.

De ble enige om tre hovedbudskap: støtte til fredsprosessen, krav om kvinners deltakelse i alle stadier av fredsprosessen, og at tema relatert til hvordan konflikten har rammet kvinner måtte med på forhandlingsagendaen.

UN Women fungerte som sekretariat for møtet og samlet forslag og synspunkter som kom frem. Norge og Cuba formidlet forslagene videre til de forhandlende partene.

Resultater: Styrket kvinnedeltakelse

Sammenlignet med mange andre fredsprosesser har Colombia kommet langt i å implementere FNs resolusjon 1325.

Både regjeringen og FARC har nå flere kvinner i sine forhandlingsdelegasjoner.  Det er et viktig demokratisk prinsipp at kvinner har mulighet til å delta i forhandlingene om Colombias fremtid.

Det er opprettet en underkommisjon som skal ivareta kvinners rettigheter og likestilling i forhandlingene, og påse at synspunkter fra kvinner blir inkludert.

Det er en nyvinning at representanter fra hver av partene selv er med i en slik kommisjon. Norge har bidratt med ekspertbistand til underkommisjonen på de ulike temaene for forhandlingene og dermed satt kommisjonen bedre i stand til å utarbeide konkrete forslag.

Dette, og at kvinner har kunnet formidle erfaringer fra konflikten direkte til de forhandlende partene, har bidratt til at kjønnsperspektivet har blitt tydeligere etter hvert i prosessen.

Kjønnsperspektiv blir ivaretatt

Et eksempel er mandatet for sannhetskommisjonen, som ble vedtatt i juni 2015. Der står det at kjønnsperspektivet skal være et tverrgående hensyn i hele kommisjonens arbeid. En egen arbeidsgruppe under kommisjonen skal etableres for å påse at kjønnsperspektivet ivaretas, for eksempel gjennom organiseringen av særskilte høringer med kvinnelige ofre for konflikten.

Partene er enige om å opprette et Spesialtribunal for de som står bak de groveste forbrytelsene i konflikten. I avtalen sies det eksplisitt at det ikke skal gis amnesti for alvorlige forbrytelser som blant annet seksualisert vold. Dette er i tråd med anbefalinger som representanter for kvinnebevegelsen har fremmet for partene, og illustrerer en viktig sak de har fått gjennomslag for.

Det har vært en økende bevissthet blant partene om viktigheten av å inkludere et kjønnsperspektiv i prosessen. Dette må ses som et resultat av en samlet innsats, hvor det norske bidraget er en del.

Kvinneorganisasjoner får påvirke

Ikke minst har kvinneorganisasjonene i Colombia hatt en viktig pådriverrolle.  Den norske støtten til kvinneorganisasjoner har gjort dem bedre i stand til å fremme forslag overfor partene, på de temaene som diskuteres rundt forhandlingsbordet. Den har også økt kvinneorganisasjonenes synlighet i media og skapt mer oppmerksomhet om kvinners rolle i fredsprosesser.

Alt dette er viktige skritt i retning av en fredsløsning som tar hensyn til kvinner og menns ulike erfaringer, behov og interesser.

Fredsforhandlingene er ikke fullført. Det er derfor for tidlig å si noe om hvor godt kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter blir ivaretatt i den endelige avtalen. Partenes evne og vilje til å gjennomføre den endelige fredsavtalen vil i neste runde være avgjørende for hvorvidt fredsprosessen får en positiv effekt på kvinners liv.

Publisert 06.12.2015
Sist oppdatert 08.12.2015