Tajitu Gabisa
Tajitu Gabisa har to ganger på rad blitt valgt som leder for en selvhjelpsgruppe i synoden Gimibi-Jorgoi Etiopia. Med støtte fra prosjektet har hun gått fra å være komitésekretær og -leder i den lokale menigheten til leder for sognets aktive selvhjelpsgruppe.
Foto: Sigbjørn Kiserud, Digni (2015)

Kvinner inntar posisjoner i kirkene

Et viktig begynnelse for kvinnelig medvirkning i kirkesamfunnet.

I mange land har kirkesamfunn stor innflytelse over mennesker og samfunn i spørsmål om kvinners rettigheter og likestilling.

Dignis medlemsorganisasjoner har jobbet for å fremme kvinners rettigheter og deltakelse i kirkelige organisasjoner.

Et første skritt kan være å øke kvinners representasjon der beslutninger tas. Det har lyktes blant annet i The Free Pentecostal Fellowship i Kenya (FPFK) og i noen grad i Mekane Yesuskirken i Etiopia (EECMY).

Hvorfor: Tradisjonelt kjønnsrollemønster i kirken

I både den lutherske kirken i Etiopia og pinsekirken i Kenya utgjør kvinner flertallet av medlemmene, men de er underrepresenterte i ledelse og beslutningsorganer.

Hvor mye

FPFK i Kenya drev i 2014 seks bistandsprosjekter med støtte fra PYM. Alle prosjektene hadde likestilling som en del av arbeidet. Totalbudsjett var ti millioner kroner, hvorav Norad finansierte 62 prosent.

Mekane Yesuskirken har ett program i samarbeid med NMS i seks synoder vest i Etiopia. Totalbudsjett var 4,5 millioner kroner i perioden 2012-2014. Norad finansierte 84 prosent.

Kirkene har en stor medlemsmasse. Det er derfor en potensielt viktig arena for endring. Mekane Yesuskirken i Etiopia (EECMY) har 7,2 millioner medlemmer, hvor om lag 1,3 millioner er bosatt i prosjektområdet. The Free Pentecostal Fellowship in Kenya (FPFK) er en av landets største pinsekirker med 250.000 medlemmer.

Mens likestilling og kvinners rettigheter har vært viktig i flere av kirkenes bistandsprosjekter, har et tradisjonelt kjønnsrollemønster bestått i kirken.

I pinsekirken i Kenya finnes få kvinnelige pastorer. Det var ingen kvinner i de 27 regionale kirkerådene i 2013, og få kvinner i kirkens ledelse generelt.

I Etiopia hadde kirken på papiret et mål om 25 til 50 prosent kvinnelig representasjon på ulike ledernivåer, men målene ble ikke nådd. Kvinner ble kvotert inn i ulike posisjoner, men ikke mange nok til å oppfylle målene.

De talte heller ikke nødvendigvis kvinners sak. De hadde ofte ikke reell innflytelse. Mange var redde for å ta ordet, og endte med å organisere praktiske ting, som å koke kaffe/te.

Utfordringene i de to kirkesamfunnene var ulike. Mens det i Kenya var behov for å anerkjenne kvinners rett til å være representert overhodet, var utfordringen i Etiopia mer å sikre kirkens oppfyllelse av egne mål og sikre reell innflytelse.

I begge tilfeller var det et mål å øke representasjonen av kvinner i ledelsen, og samtidig jobbe for å bevisstgjøre både kvinner og menn om kjønnsrollemønstre, likestilling og kvinners rettigheter.

Hva: Å endre kirken fra innsiden

Dignis medlemsorganisasjoner Det Norske Misjonsselskap (NMS) og De Norske Pinsemenighetenes Ytremisjon (PYM) har jobbet for å fremme kvinners rettigheter og øke deres deltakelse i beslutninger i lokalsamfunn og kirkeorganisasjoner. 

I Kenya støtter PYM prosjekter i ulike lokalsamfunn med FPFK som partner. Likestilling har vært en integrert del. Det var bevisstgjøringen i prosjektene som førte til at FPFKs ansatte på eget initiativ ville endre situasjonen i kirken. De satte i gang en kampanje for å få valgt inn kvinner i de regionale kirkerådene.

Målrettet brukte de kirkens egne fora for å skape oppmerksomhet om diskrimineringen og behovet for å velge kvinner. De jobbet også med å endre holdninger og styrke selvtilliten hos kvinnene, for å motivere dem til å stille til valg.

Det ble gjennomført samtaler med pastorer, som for det meste var menn, for å bevisstgjøre dem om behovet for å inkludere flere kvinner i kirkens ledelse.

PYM har også samarbeidet med FPFK om kompetanse- og organisasjonsutvikling, blant annet styrke kvinners stilling i kirken.

I Etiopia har NMS finansiert et program i som gjennomføres av EECMY, i seks synoder (tilsvarer norske bispedømmer) for å styrke kvinners stilling i lokalsamfunnet og i kirken.

Kvinnene fikk delta i spare- og lånegruppe for å øke sine inntekter. Samtidig fikk de opplæring i argumentasjonsteknikk, erfaring med å snakke i forsamlinger og mulighet til å øve seg som ledere.

Noen av kvinnene fikk utdanningsstipender. Mange av aktivitetene ble satt i gang og ledet av selvhjelpsgrupper, mange i regi av menighetene. Kvinnene kan bruke kunnskapen og erfaringen de har fått i prosjektet til å utøve innflytelse i kirkens styrende organer.

Prosjektet samlet også toppledere for de ulike synodene, de fleste menn, til samtale for å påvirke til oppfølging av vedtak som allerede var gjort om likestilling.

Resultater: Kvinners deltakelse, et første steg

Fremgang i Kenya

I Kenya er nå kvinner representert i 16 av de 27 regionale kirkerådene i FPFK. I 2013 var ingen kvinner representert.

Totalt har 26 kvinner blitt valgt inn i rådene, hvor det sitter totalt 270 representanter. I denne prosessen har kirken endret sine vedtekter, som tidligere forhindret kvinner fra å stille til valg i kirkens beslutningsorganer.

Som ledd i organisasjonsutviklingsprosjektet har kirken i 2015 gjennomført en kjønnsanalyse. Den kartlegger kjønnsforskjeller i kirken, familien, på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og i politikk og økonomi. Analysen identifiserer hindre for kvinners deltakelse. Den konkluderer med at både kirkens vedtekter, systemer og kultur må endres. Funnene skal omsettes i nye retningslinjer for likestilling, en omorganisering og sosiale programmer som gagner kvinner.

Lite endring på toppnivå i Etiopia

En evaluering av prosjektet i Etiopia sammenlikner situasjonen for kvinner i kirken i slutten av 2014 med en studie gjennomført i første halvår 2013.

På de øverste nivåene i kirken var det lite endring å spore. Der var fortsatt 28 prosent av medlemmene i synoderådene kvinner, og elleve prosent av lederne var kvinner.

En av forklaringene kan være at det var få valg til disse rådene i prosjektperioden. På lavere nivåer ble det gjennomført flere valg, og evalueringen oppsummerer at det var en betydelig økning i kvinnelige ledere i besluttende organer der – fra 25 til 29 prosent på mindre enn to år.

Tar oftere ordet i forsamlingene

Det meste av kirkens sosiale aktiviteter, som utviklingsprosjekter i lokalsamfunnet, selvhjelpsgruppene, spare- og lånegrupper, og kirkens interaksjon i folks daglige liv skjer i sognene og menighetene. Det er her kvinnene i størst grad deltar og er ledere.

Evalueringen viser til at prosjektet bidro til betydelige forbedringer i kvinnenes økonomi, til at de i større grad enn før deltar i lokalsamfunnet og tar ordet i forsamlinger.

Temaer som kvinner brakte opp fikk økt oppmerksomhet. Et slikt tema var kjønnsbasert vold. Teologiske spørsmål blir fortsatt diskutert og bestemt i kirkens høyeste organer, der færre kvinner har lederposisjoner.

Viktig begynnelse

EECMY har utviklet en veileder for arbeid med likestilling, i tillegg til et system for måling og evaluering av om likestillingsmålene blir nådd. Kirkene vest i landet har kommet lengst i dette arbeidet, men ingen hadde fullt ut integrert disse verktøyene i sitt arbeid, ifølge evalueringen.

Dette eksempelet viser det som et betydelig resultat når kvinner i større grad får sin rett til deltakelse i tradisjonelt konservative institusjoner. Men det er bare en begynnelse.

Representasjon er en rettighet og et viktig demokratisk prinsipp, men fører ikke nødvendigvis til innflytelse på viktige beslutninger i kirken, eller at kvinnene utfordrer tradisjonelle holdninger eller kjønnsroller.

Kvinner må styrkes til å utøve innflytelse, og dyptgripende normer og holdninger hos både kvinner og menn må utfordres parallelt. I prosjektene blir det rapportert om at kvinner gradvis har tatt ordet og brukt sine nye posisjoner. Det er behov for mer kunnskap om slike endringsprosesser.

Publisert 07.12.2015
Sist oppdatert 08.12.2015

Kilder