Lokal deltakelse i Guatemala
Bønder i Guatemala deltar på lokalt organiserte møter.
Foto: Applaus film AS for Utviklingsfondet

Klimatiltak for beskyttelse av fattige bønder

I 2013 ble innført en garanti i Guatemalas klimalov for å sikre at klimatilpasningsmidler går til sårbare lokalsamfunn.

Utviklingsfondets samarbeid med lokale organisasjoner bidro til garantien ble innført i landets klimalov.

Resultat: Lovendringer bedrer levevilkår

Fattige bønder, særlig fra urfolksgrupper, og kvinner i Guatemala, har fått økt innflytelse på politiske prosesser for utvikling av klimatiltak lokalt og nasjonalt. Dette har bidratt til konkrete resultater i nasjonal lovgiving.

De har fått gjennomslag for kravet om en garanti i klimaloven, vedtatt i 2013, om at finansiering fra nasjonale klimatilpasningsmidler i Guatemala skal gå til sårbare lokalsamfunn. Dette innebærer at det i disse samfunnene kan arbeides med jordbevaring, mangfold av avlinger, lokale såfrø, småskalalandbruk og lokal forvaltning av skog- og vannressurser.

Økt gjennomslagskraft i politiske prosesser er først og fremst til fordel for utsatte innbyggere i lokalsamfunn, og særlig urfolk. Guatemala går også foran som et godt eksempel med mer inkluderende klimatilpasningstiltak som svarer på reelle behov, og som utformes og gjennomføres med involvering av de mest sårbare gruppene i samfunnet.

Sivilsamfunnets deltakelse i nasjonale og internasjonale fora har lagt grunnlaget for organisasjonenes gjennomslag i klimaloven. Økt kunnskap om internasjonale forpliktelser og rammeverk har blitt brukt i påvirkning av nasjonale myndigheter.

Sivilsamfunnet sitter med betydelig kompetanse, og erfaringene viser at myndighetene ofte ønsker å ta i bruk denne kompetansen. Bedre relasjoner mellom sivilsamfunnet og myndighetene bidrar til bedre forvalting og etterlevelse av forpliktelser.

I 2014 ble en såfrø-lov som satte store begrensinger på bønders rettigheter til såfrø opphevet, etter påtrykk fra lokale organisasjoner.

Hvorfor: Mest sårbare for klimaendringer

Urfolk og småbrukere er blant de mest sårbare for klimaendringer. De rammes hardest i form av avlingstap, materielle skader etter jordras og tap av menneskeliv. Disse gruppene har vært utestengt fra beslutningstakende prosesser. Lover og planer som har konsekvenser for deres livssituasjon har blitt utformet uten å ta tilstrekkelig hensyn til deres behov.

Manglende informasjon og konsultasjon har ført til konfrontasjoner mellom lokalsamfunn og myndighetene i forbindelse med forvaltning av naturressurser. Dette har ført til svakere forvaltning, konflikter mellom næringslivsinteresser og lokalbefolkning, voldelige sammenstøt og drap, og stor avstand mellom befolkningen og beslutningstakere.

Hva: Konkrete klimatiltak

Utviklingsfondet har siden 2009 jobbet med å styrke lokale organisasjoner, primært gjennom kompetansehevning, bevisstgjøringsarbeid og konkrete klimatilpasningstiltak innen jordbruk og naturressursforvaltning.

Bønder, urfolk og ansatte i myndighetene har fått opplæring om bønders rettigheter. Dette arbeidet blir koblet til politiske prosesser lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Utviklingsfondet har bidratt til opplæring i påvirkningsarbeid og alliansebygging hos lokale organisasjoner.

Arbeidet gjennomføres i hovedsak i Huehuetenango nordvest i Guatemala. Lokale klimatilpasningsplaner fra Huehuetenango har blitt brukt i utforming av nasjonale klimatiltak som er nevnt i klimaloven.

Representanter fra urfolk og bønder har fått støtte til å delta i internasjonale politiske prosesser, som for eksempel klimatoppmøtene og den internasjonale plantetraktaten, sammen med Utviklingsfondet. De har ved flere anledninger vært en del av Guatemalas offisielle delegasjon. Tilbake i Guatemala følger de opp klimalovene og Guatemalas forpliktelser.

Arbeidet gjennomføres i samarbeid med organisasjonen Asociación de Organizaciones de los Cuchumatanes (ASOCUCH) som er en samling av bondeorganisasjoner og kooperativer hvor flertallet av medlemmene er urfolk.

Publisert 14.11.2016
Sist oppdatert 14.11.2016