Røde Kors Burundi: På vei mot robuste lokalsamfunn
Røde Kors Burundi er blitt en viktig aktør som løser lokale utfordringer med lokale ressurser. Foto: Mari A. Mørtvedt / Norwegian Red Cross

Lokalsamfunn løser egne problemer

På ti år har Burundi Røde Kors vokst fra å være en liten organisasjon til å bli lokalt forankret over hele landet.

Resultater: Lokale utfordringer løses av lokalsamfunnene selv

For ti år siden ble Burundi Røde Kors sett på som enda en organisasjon uten lokal forankring som kom utenfra og leverte tjenester.

Burundi Røde Kors oppfattes nå som en organisasjon hvor lokalbefolkningen selv er medlemmer og løser egne problemer.

Hvor mye

Norges Røde Kors sitt arbeid i Burundi hadde et totalt budsjett i 2015 på 8.150.000 kroner hvorav 4.140.000 kroner bevilget av Norad.

Organisasjonen er nå ansett som en av de viktigste humanitære aktørene i landet.

Gjennom opplæring av noen få som lærer opp andre, har kunnskap om for eksempel betydningen av rent vann spredd seg. Over 110.000 mennesker har endret atferd på områder som er viktige for helsen.

Kunnskap om katastrofeforebygging har ført til at lokalsamfunn er bedre rustet til å forebygge og reagere på kriser når de oppstår.

Risikoen for jordras er redusert i 110 landsbyer som resultat av redusert hogst og terrassering av utsatt terreng.

Under krisen, som startet i 2015, har lokale frivillige i hovedstaden Bujumbura gitt viktig førstehjelp, både medisinsk hjelp og transport av sårede.

Lokalforeninger over hele landet sørget for at de hadde førstehjelpsutstyr og varer tilgjengelig om krisen skulle spre seg.

Partnerskap er inngått mellom organisasjonen og flere departementer. Burundi Røde Kors samarbeider også med blant annet sivilforsvaret om kriseplaner og håndtering av risiko knyttet til nasjonale katastrofer.

Burundi Røde Kors er en av få aktører som har tillitt i de fleste lag av befolkningen og som fremdeles har tilgang til områder som har vært rammet av konflikt det siste året.

Kapasiteten til å samle inn penger til driften har også økt, fra syv prosent egenfinansiering i 2014 til 18 prosent i 2015. 60 prosent av lokalforeningene har etablert inntektsbringende aktiviteter for å delfinansiere egen drift.

Hvorfor: Mangel på organisasjoner som løser lokale utfordringer

Etter at den tolv år lange borgerkrigen sluttet i 2005, begynte befolkningen å håpe på en fremtid for landet. I 2015 startet en ny krise med voldelige sammenstøt.

I kjølvannet av alle borgerkrigene hadde Burundi behov for å bygge opp infrastruktur og tjenesteleveranser. Fravær av offentlige tjenester har gjort sivilsamfunnsorganisasjoners rolle ekstra viktig.

Flere organisasjoner uten lokal forankring leverte tjenester og varer. Dette skapte en avhengighetskultur hvor eksterne la premisser for leveranser og prioriteringer.

Forventningene til myndighetene var lave.  Ifølge Afrobarometer 2012, forventet kun tolv prosent av befolkningen at myndighetene skulle ta ansvaret for at befolkningen hadde tilgang til vann og trygge sanitære forhold.

Burundi Røde Kors har vokst fra å være en liten gruppe ansatte i hovedstaden til å bli en stor medlemsbasert organisasjon med aktiviteter over hele landet.

På ti år vokste organisasjonen fra under ti ansatte til over to hundre ansatte og 426.622 frivillige i 2015. Burundi Røde Kors er etablert over hele landet med 2900 lokale grupper.

Fem prosent av befolkningen jobber som frivillige i organisasjonen. 65 prosent av de frivillige er kvinner.

Hva: Oppbygging av lokalt forankret Røde Kors-organisasjon

En viktig del av arbeidet til Norges Røde Kors er å støtte lokale Røde Kors-organisasjoner.

Når en ny lokalforening etableres og er klar for å starte arbeidet i sitt lokalmiljø, støtter nasjonalkontoret gjennomføringen av en sårbarhets- og kapasitetsundersøkelse.

Avhengig av resultatet defineres behovet for opplæring og aktiviteter. Oppgaver i lokalsamfunn blir fordelt på ulike frivillige i landsbyene. På denne måten er hjelpen nær når behovet for hjelp oppstår.

Tjenestetilbudet består i hovedsak å øke tilgang til rent vann og bedre sanitærforhold. Det drives også informasjonsarbeid om forebyggende helse og katastrofeberedskap i samarbeid med lokale myndigheter.

Det ble blant annet gitt opplæring til ansatte og frivillige om betydningen av riktig ernæring til småbarn, rent vann, håndvask og tegn på kolera.

Organisasjonen bidro også med utdeling av utstyr for å lage toaletter og installere og reparere vannpumper. Lokale vannkomiteer har ansvar for å vedlikeholde vannpumpene og spre informasjon om hygiene.

Over 1,2 millioner mennesker i 60 landsbyer deltok i perioden 2013-15 i aktiviteter for å redusere lokale, negative konsekvenser av klimaendringer.

Dette inkluderte treplanting, graving av grøfter for å begrense ødeleggelser ved flom, og fjerning av stillestående overflatevann som ofte bidrar til spredning av vannbårne sykdommer.

Innføring av alternative former for brensel har bidratt til redusert avskoging og dermed sårbarhet for flom.

Publisert 21.11.2016
Sist oppdatert 25.11.2016