Data som sammenligner holdninger før og etter deltakelse i Redd Barnas program viser betydelige holdningsendringer blant foreldre, barn og ungdom.
Foto: Lenin Altamirano / Save the Children Nicaragua

Endret holdninger til vold

Refleksjoner rundt kjønnsroller, maktrelasjoner, vold og barneoppdragelse blant ungdom viser positive resultater i form av holdningsendringer.

Resultater: Mindre akseptert å slå barn

Tradisjonelle kjønnsroller og en utbredt machokultur bidrar til at vold i hjemmet er svært utbredt i Nicaragua.

Et prosjekt med mål om å bidra til å endre holdninger og atferd har gitt gode resultater. Blant barn og ungdom ble det registrert endringer i holdninger til kjønnsroller, vold mot barn og prevensjon.

Hvor mye

Programmet til Redd Barna i Nicaragua har blitt støttet av Norad siden 2010. Mellom 2010-14 mottok programmet om lag 1,4 millioner kroner.

Andelen av 140 unge foreldre som var enige i utsagnet «voksne har rett til å slå barn for å korrigere dem» gikk ned fra 40 prosent til seks prosent etter at foreldrene deltok i opplæring.

Over 90 prosent er ikke lenger enige i utsagnet. Andelen som svarte ja til utsagnet «mor alene er ansvarlig for pass av barn», gikk ned fra 28 prosent til ni prosent.

Før opplæring var 75 prosent uenige i utsagnet: «Det er kun jentas ansvar å beskytte seg mot graviditet», mens tallet økte til 88 prosent etter opplæringen.

Andelen som var uenig i utsagnet «når jenta sier NEI, mener hun egentlig JA» ble endret fra 44 prosent før opplæring til 75 prosent etter opplæring.

At andelen foreldre som etter opplæring svarte at «de straffer barna sine slik at de skal respektere voksne» gikk ned fra 34 prosent til ti prosent indikerer at holdningene til vold mot barn er endret.

Det har blitt gjennomført intervjuer for å sjekke om holdningsendringene har bidratt til endret atferd. Noen deltakere svarer at de har endret væremåte og handler annerledes etter å ha deltatt i programmet.

Eksempler på endret atferd er ifølge deltakerne at de lytter og ikke lenger slår barna sine, eller har sluttet å straffe dem.

Andre forteller at de har endret måten de snakker til barna sine på og andre at de i større grad respekterer meningene til barna. Noen av guttene fortalte at de i større grad deltar i husarbeid.

Arbeidet forventes å ha effekt utover den direkte målgruppen ved å skape rollemodeller som påvirker holdninger og atferd hos andre.

Hvorfor: Machokultur bidrar til vold 

Machokulturen bygger på en ulikhet i maktbalansen mellom kjønnene hvor mennene er sett på som overlegne kvinnene. Mennene forventes å være aktive, sterke og bestemte, mens kvinnene skal være underdanige, svake og passive.

Fra de er små sosialiseres barna inn i de tradisjonelle kjønnsrollene, der guttene blir eksponert for det offentlige livet med en framtid i betalt arbeid og selvstendighet, mens jentene sosialiseres til å bidra i den private sfæren med ulønnet husarbeid og avhengighet av mannen.

Det er akseptert at mannen straffer, utøver vold og ydmyker kvinner og barn. Det er derfor svært høy forekomst av vold i hjemmet, seksuelt misbruk og konedrap.

22 prosent av jenter og 23 prosent av guttene har sett sin far utøve fysisk vold mot moren. Forskning viser at menn som selv var ofre for vold eller vitne til vold som barn er mer tilbøyelig til selv å utøve vold senere.

Gutter som har en positiv rollemodell hjemme er mer tilbøyelige til å ha et likestilt forhold, være tilstede for sine barn og bruke mindre vold.

Prosjektet gjennomføres i områder med fattigdom og sosial eksklusjon. Disse områdene har høy forekomst av vold og seksuelt misbruk.

Halvparten av anmeldelsene av seksuell trakassering i landet gjelder barn under 18 år, og 90 prosent gjelder jenter.

90 prosent av anmeldelsene om seksuelt misbruk gjelder jenter og 74 prosent er under 18 år. I Nicaragua får over 28 prosent av jentene barn før de fyller 18 år.

Hva: Barn og ungdom diskuterer kjønnsroller og vold

Organisasjonen La Red de Masculinidad por la Igualdad de Genero, REDMAS, har gjennomført prosjektet «Å vokse sammen» i samarbeid med Redd Barna.

REDMAS er et nettverk av 20 organisasjoner som arbeider med kjønn, likestilling og maskulinitet. Målet er å bidra med alternativer til den voldelige machokulturen.

Prosjektet startet i 2007 og har skapt møteplasser der unge mellom 12 og 18 år har diskutert og reflektert rundt kjønn, identitet, oppdragerrollen, seksuelle og reproduktive rettigheter samt maskulinitet.

Ved å jobbe med ungdommer som er framtidens voksne, ønsker man å endre holdningene til vold i lokalsamfunnet og bidra til å redusere tenåringsgraviditeter. Lærere har også blitt skolert i tematikken.

Den direkte målgruppa for prosjektet er 260 unge og 140 unge foreldre i fem kommuner i det nordvestre Nicaragua.

Deltakerne forventes å føre kunnskapen videre til et større antall personer og den indirekte målgruppen er 2600 mennesker.

Begge målgruppene består av aktive medlemmer i organisasjoner som er en del av REDMAS. Arbeid på tvers av generasjonene bidrar til økt dialog om temaet.

Det forventes at lærerne fortsetter å bruke den kunnskapen de har fått gjennom prosjektet også etter prosjektets avslutning.

Publisert 18.11.2016
Sist oppdatert 25.11.2016

Kilder