Helseinformasjon digitaliseres
Digitalisert helseinformasjonssystem gjør helsedata lett tilgjengelig. Slik kan nasjonale helsemyndigheter bedre planlegge ressursbruk, enten det gjelder helsepersonell eller medisiner. Universitetet i Oslo har utviklet datasystemet DHIS2. Det brukes nå i 60 land.

Universitet har utviklet digitalt system for helseinformasjon

Universitetet i Oslo har utviklet et datasystem som er ryggraden i helseinformasjonssystemene i 40 utviklingsland.

Hvor mye

I 2010 hadde UiOs HISP-program et budsjett på rundt 3,75 millioner dollar. Nesten hele budsjettet kom fra norske kilder.

I 2016 hadde den totale norske finansieringen gått ned, mens bidrag fra globale givere økte.

Norad har støttet arbeidet med i underkant av 50 millioner kroner i perioden 2014 – 2017.

Helseinformasjon er avgjørende for å styre helsesystemene og definere prioriteringer. Helseinformasjon bidrar også til å synliggjøre resultater.

Systemene gir informasjon om innsatsen helsepersonell gjør, om institusjonene er åpne, om det finnes medisiner i hyllene, om folk bruker helsetjenestene og om de blir friske.

Hvorfor: Avgjørende for planlegging 

I fattige land er helsesektoren underfinansiert, og det er begrenset med helseinformasjon tilgjengelig. Tilgang til kostnadseffektive, raske og nøyaktige digitale helseinformasjonsystemer kan bidra til bedre prioriteringer.

Resultater: Gratis og fleksibelt datasystem

District Health Information System 2 (DHIS2) er utviklet ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er en gratis programvare uten lisensbegrensninger. Programvaren kan fleksibelt tilpasses nasjonale behov. Utviklingen av DHIS2 er drevet frem av tilbakemeldinger fra brukere og gjennom følgeforskning. Det langsiktige utdannings- og forskningsprogrammet har også ført til utvikling av et nettverk av dedikerte og kompetente fagfolk i landene som benytter systemet.

DHIS2 har revolusjonert tilgjengeligheten til helseinformasjon i mange av verdens fattigste land. Det har ført til bedre statlig koordinering og større investeringer i de nasjonale helsesystemene. Det har også ført til et sterkere fokus på prioriteringer og innsatsstyring i helsesystemene. I tillegg har systemet gjort det mulig for media, forskere og innbyggere å bli involvert i fastsettingen av nasjonale prioriteringer, påpeke skjevheter og følge med på utviklingen.

Globale helseorganisasjoner bruker DHIS2 til utvikling av nasjonale helsesystemer. Bistandsgivere benytter helseinformasjon for å overvåke oppfyllelsen av globale helsemål, teste effektiviteten av bistandsinvesteringer og styre sine porteføljer.

Etter den første implementeringen i 2006 er DHIS2 i dag i bruk i 60 land, og i 40 av disse i nasjonalt omfang. Det er økende etterspørsel. Minst 20 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika forventes å gå fra pilot til nasjonal skala i løpet av de neste tre årene.

Hva: Utvikling av programvare 

Health Information Systems Programme (HISP) startet i 1994 som et fellesprosjekt av UiO og University of Western Cape med sikte på å lage et helseinformasjonssystem etter apartheidregimets fall.

DHIS2 ble opprinnelig utviklet av deltidsarbeidende UiO-studenter fra Asia, Afrika og Norge. I 2010 finansierte Norad fire fulltidsstillinger for utviklere. Etterhvert ble det utvidet til et team på 18 utviklere som finansieres av flere givere. HISP-modellen er basert på utdanning, støtte til implementering og følgeforskning.

Hvert år arrangerer UiO en rekke kurs som utdanner hundrevis av DHIS2-brukere i lav- og mellominntektsland. Når fagekspertene vender hjem, jobber de vanligvis i helsedepartementer med utvikling av nasjonale helsesystemer.

Programmet støtter implementering og bistår brukergruppene. Brukernes tilbakemeldinger og erfaringer fra oppbyggingen av nasjonale systemer blir tilbakeført til den videre utviklingen av DHIS2. DHIS2 kommer i tre nye utgaver hvert år, der nye funksjonaliteter er blitt lagt inn etter brukernes ønsker. UiO støtter utvikling av regionale HISP-organisasjoner bemannet av spesialister i informatikk. Dette nettverket står for mye av støtten til implementering.

Hvem: Støtte fra internasjonale givere

Norad har støttet HISP-prosjektet siden 1994. I 2010 inngikk Norad en avtale med the U.S. President’s Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR)  og Det globale fondet (GFATM) om koordinering av støtten til programmet. Norad støtter Oslo-kontoret, mens de to fondene investerer i implementering og utvikling.

UiO samarbeider nært med Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå og Verdens helseorganisasjon når det gjelder kvalitetsforbedring og bruk av data. Siden 2015 har programmet hatt en rådgivende komité med representanter for alle de store aktørene innen global helse.

Publisert 06.12.2017
Sist oppdatert 06.12.2017