Norge utbetalte i underkant av 7 milliarder kroner til klimarelaterte tiltak i utviklingsland gjennom bistand i 2014. COP 21 finner sted i Paris fra 30. november til 11. desember. Klimafinanisering er en viktig del av forhandlingene.
Klimatoppmøtet COP 21 er det 21. partsmøtet mellom medlemmene i Klimakonvensjonen (UNFCCC), som ble vedtatt i 1992.
Partene tar sikte på å komme til enighet om en ny universell avtale om å møte klimaendringene etter 2020, etter flere år med forhandlinger.
Ifølge konvensjonen skal utviklede land bidra til tiltak mot klimaendringer i utviklingsland. Klimafinansiering er en viktig del av forhandlingene.
De utviklede landene har forpliktet seg til i fellesskap å mobilisere 100 milliarder dollar i året innen 2020 til klimatiltak i utviklingsland.
Bistand mot klimaendringer
Norsk bistand er en av flere kilder til slik klimafinansiering. Figur 1 og 2 (under) viser hvor mye bistand som har gått til tiltak med reduksjon av utslipp av klimagasser og/eller klimatilpasning som en målsetning de siste årene.
Alle medlemmene i OECDs utviklingskomité rapporterer tall for sin klimarelaterte bistand til OECD. I figur 3 ser vi hvor mye klimarelatert bistand landene i 2013 forpliktet seg til å betale. Norge er blant de største giverlandene på dette området.
For å sikre åpenhet om klimafinansiering i forkant av COP 21, har det nåværende og avgående presidentskapet til partsmøtet (Frankrike og Peru) bedt OECD, i samarbeid med Climate Policy Initiative (CPI), om å produsere estimater for totalt mobiliserte klimafinanser. Bakgrunnen for dette er nettopp å se hvordan de utviklede landene ligger an i å nå 100-millarder dollar-målet.
Estimatene fra OECD / CPI viser at det samlede volumet klimarettet finansiering til utviklingsland var på 62 milliarder dollar i 2014. Det er en oppgang fra 52 milliarder dollar i 2013.
2013 ble et rekordår for norsk bilateral bistand til klimarelaterte tiltak. Dette er på grunn av ekstraordinære utbetalinger til Brasil som følge av redusert avskoging. Figuren viser bistand til tilpasning til klimaendringer og utslippsreduserende klimatiltak, definert som bistand. Den er markert med hoved- eller delmål på en av policymarkørene Climate Change Adaptation og Climate Change Mitigation. Tallene for hovedmål inkluderer alle tiltak markert som hovedmål på minst en av markørene. I bistandsstatistikken skilles det mellom prosjekter som er markert med hovedmål og delmål - det vil si mellom prosjekter hvor klimaendringstiltak er fundamentalt for prosjektet og prosjekter der dette er et underordnet mål.
Norge gir kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som jobber med klimatiltak. Organisasjonene rapporterer selv om dette til OECD. De beregner så en klimaandel for kjernebidrag til multilaterale organisasjoner. Vi kan derfor estimere hvor stor andel av Norges kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som går til klimatiltak. Den totale norske klimarelaterte bistandsinnsatsen er noe høyere når vi inkluderer estimerte multilaterale klimabidrag. I 2014 ble totalen på i underkant av 7 milliarder, eller om lag 19 prosent av den norske bistanden. Blant de multilaterale organisasjonene Norge gir kjernestøtte til, er det ikke alle som rapporterer på klimamarkørene. Det faktiske, multilaterale klimabidraget kan derfor være noe høyere enn det som kommer frem her. Kilde: Norad og OECD DAC Statistics (2015)
Figuren viser DAC-landenes avtalefestede, bilaterale bistand. De er markert med hovedmål eller delmål på policymarkøren for Climate Change Mitigation og/eller Climate Change Adaptation. Her vises avtalefestede beløp, og ikke utbetale midler, som i figur 1 og 2. Tallene er fra 2013, ettersom de internasjonale 2014-tallene ikke er klare. Kilde: OECD DAC Statistics, June 2015
