Kapasitetsutvikling
Kapasitetsutvikling handler om å bidra til at staten i utviklingsland forvalter naturressursene til folkets beste, slik Norge har fått til med petroleum, fisk og vannkraft.
Det handler om å bidra til lovverk og rettsvesen som står seg uansett hvem som vinner neste valg. Og om rettferdige skattesystemer og fungerende riksrevisjoner. Det dreier seg også om å hjelpe land med å bygge systemer som gjør at de kan bruke inntektene til å tilby helsetjenester og utdanning til befolkningen.
Bistanden gis i form av personell, opplæring, forskning eller økonomisk støtte.
Erfaring fra utviklingssamarbeid
Norge har lang tradisjon for faglig bistand og institusjonssamarbeid, og har sterke fagmiljøer med erfaring fra utviklingssamarbeid, bygget opp gjennom tiår med omfattende innsats.
Departementer, direktorater, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er viktige leverandører av kunnskap og faglig bistand.
Offentlige institusjoner som Riksrevisjonen, Skattedirektoratet, Oljedirektoratet og Statistisk sentralbyrå har i en årrekke vært engasjert i utviklingssamarbeid.
Felles profesjonsidentitet og et kollegialt samarbeid kan skape tillit og legitimitet. Kombinasjonen av fagekspertise og erfaring fra offentlig sektor oppleves i samarbeidsland som verdifullt for å gi relevante råd om offentlig forvaltning.
Samarbeid på en rekke områder
Utviklingsland ønsker råd om fag og forvaltning fra Norge på en rekke områder for å utvikle kapasiteten i landet.
Bistandsprogrammet Olje for utvikling (Ofu) deler Norges erfaring med å forvalte oljeressursene til beste for befolkningen, og er etterspurt. Norge bidrar blant annet med rådgivning for ressursforvaltning, etablering av lover og forskrifter for petroleumsvirksomhet, utvikling av databaser for oversikt over tilgjengelige naturressurser, miljøhensyn og oljevernberedskap.
Innen energisektoren er norsk kompetanse er etterspurt innen bygging og drift av vannkraftverk, regulering av kraftsektoren og utdanningstilbud relevant for kraftbransjen.
Norge lanserte programmet Skatt for utvikling i 2011 for å bidra til å styrke utviklingslandenes evne til å finansiere sin egen utvikling. Norge bidrar blant annet til kapasitetsutvikling av skatteadministrasjonen i utviklingsland for forbedret skatteregulering, skattelegging av store selskaper, skatterevisjon og kontroll.
Norge har gitt bistand til fiskeriforvaltning i over seksti år og har bidratt til at utviklingsland utvikler bærekraftig produksjon av fisk og sjømat. I 2016 startet programmet Fisk for utvikling for å samle norsk fiskeribistand og videreføre arbeidet for å støtte utviklingsland med å sikre bærekraftige fiskerier og økosystemer.
- Les mer de ulike samarbeidene i Norads resultatrapport 2017: Kunnskap mot utvikling
Faglig samarbeid viktig også for Norge
Samtidig som norske fagmiljøer kan gi verdifulle bidrag i et lands utviklingsprosess, er denne typen engasjement også i Norges egen interesse. Det bidrar til kunnskap som er nyttig for norsk internasjonalt engasjement, ikke minst for deltagelse i internasjonalt normativt arbeid.
Det kan bidra til å styrke bilaterale forhold og gi flere muligheter for alliansebygging i internasjonale fora. Samarbeid innen forskning og høyere utdanning gir kunnskap som er nyttig for institusjonene i utviklingsland, og er viktig i gjennomføringen av norsk utviklingspolitikk.
I mange av de norske offentlige etatene som er involvert i bistand er det begrenset kapasitet til å drive internasjonalt arbeid.
Noen har egne internasjonale avdelinger, men faglig samarbeid med institusjoner i utviklingsland er ikke kjerneaktiviteten. Dette fører i enkelte tilfeller til at det legges for lite vekt på opplæring og koordinering av bistandsarbeidet. Vanligvis er et begrenset antall fagpersoner involvert og innsatsene blir dermed avhengige av enkeltpersoner og ildsjeler.
Kapasitet som varer
Like viktig som å utvikle kapasitet i en organisasjon, er å vedlikeholde og beholde kapasiteten og sørge for at den utnyttes til sitt fulle potensial. Personell som har fått økt kompetanse gjennom kapasitetsutviklingsprogrammer blir gjerne mer attraktive arbeidstakere for andre virksomheter.
Når personell slutter kreves gjentagende opplæring av nytt personell. Stor utskifting av medarbeidere i offentlig sektor i partnerland og av internasjonalt personell som skal bidra til kapasitetsutvikling, er en utfordring for bærekraftige resultater.
Det er viktig å sørge for at kapasitetsutvikling er forankret i institusjonene på begge sider i samarbeidet, for å unngå for stor avhengighet av enkeltpersoner og for å bidra til at kapasiteten vedvarer.
Resultatrapport 2017: Kunnskap mot fattigdom
Kapasitetsutvikling av offentlig sektor i utviklingsland er noe av det viktigste Norge kan bidra med i kampen for å utrydde verdens fattigdom innen 2030.