Bedre helse for kvinner, barn og unge er viktig for de fleste områder innen utvikling.

Kvinner, barn og unges helse

Hvert år dør over 300.000 gravide og fødende kvinner, og 5,6 millioner barn under fem år.

Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Mange av disse dødsfallene kunne vært unngått med forholdsvis enkle og lite kostbare tiltak.

De fleste kvinnene dør som følge av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel. Blødninger, høyt blodtrykk, infeksjoner og utrygge aborter er de vanligste årsakene sammen med manglende tilgang til helsetjenester - et sikkert sted å føde.

For hver kvinne som dør, får opptil tretti andre kvinner skader som krever langvarig oppfølging og som kan gi fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske utfordringer i ettertid.

For barn er risikoen størst i livets første måned på grunn av faren for tidlig fødsel, infeksjoner og komplikasjoner under fødselen. Videre fram til barnet fyller fem år, er de vanligste dødsårsakene lungebetennelse, diaré, malaria og meslinger. Verdens helseorganisasjon estimerer at underernæring er en medvirkende faktor i mer enn en tredjedel av alle barnedødsfall.

De fleste dødsfallene skjer i utviklingsland. Barn i Afrika og Sørøst-Asia er mest utsatt. Likeledes kvinner, barn og ungdom som lever i områder med humanitære kriser, krig og konflikt.

Den vanligste dødsårsaken for 10 – 14-åringer er hiv/aids, mens for 15 – 19-åringer er trafikkulykker, selvmord og vold utbredte dødsårsaker.

En investering i hele samfunn

Bedre helse for kvinner, barn og unge er viktig for de fleste områder innen utvikling, og og arbeidet med dette vil påvirke verdens mulighet til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

Tilgang til medisiner, prevensjon og helsetjenester, bygging og styrking av helsesystemer, flere helsearbeidere, økt finansiering i landene og tilgang til bedre data er nødvendig for å lykkes. Forebygging av krig, humanitære kriser og konflikter er helt sentralt. Tidlig barndomsutvikling med riktig ernæring, stimulering og psykososial utvikling fra unnfangelsen og barnets åtte første leveår, er viktig for at de skal nå sitt fulle potensiale.

En studie av land med fremgang innen kvinne-, barne-, og nyfødthelse viser at cirka femti prosent av fremgangen kom fra andre sektorer som utdanning, kvinners deltakelse i økonomien, reduksjon i fruktbarhet, vann og sanitær mfl. Samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende for å levere på helsemålene, og vice versa med tanke på de andre bærekraftsmålene.

FNs bærekraftsmål gjelder for alle land. Landene er ansvarlige for å levere på målene, derfor er det viktig at de fattigste landene får bistand til varige løsninger de selv kan finansiere, for eksempel er skatteinnkreving, rettferdig handel, godt styresett og anti-korrupsjon viktig.

Slik arbeider Norge med kvinner, barn og unges helse

Fram til 2005 var det liten framgang på FNs tusenårsmål for kvinner og barn. Hvert år døde ti millioner barn før femårsdagen, og 500.000 kvinner døde i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

Norge hadde allerede satset på barnehelse i flere år, særlig gjennom å bidra til etableringen av Den globale vaksinealliansen Gavi i 2000. Fra 2005 ble den norske innsatsen for kvinne- og barnehelse i utviklingsland intensivert, og har siden vært én av de høyest prioriterte oppgavene i norsk bistand.

Norge har sammen med partnere bidratt til en dramatisk nedgang i barne- og svangerskapsrelatert dødelighet, til at mange flere barn blir vaksinert, og at flere kvinner får tilgang til prevensjonsmidler, sikre fødsler og trygge aborter. Anerkjennelsen av norsk lederskap innen global helse kommer gjennom vedvarende politisk engasjement på høyeste nivå og solid faglig innsats over tid.

 

Norge har vært en pådriver for FNs generalsekretærs initiativ Every Woman Every Child (EWEC) og Den globale strategien for kvinne-, barn- og ungdomshelse (2016-2030). Dette for å fremme investeringer i helsesektoren, lederskap og samarbeid mellom ulike aktører (for eksempel privat sektor), inkludert tverrsektorielt samarbeid. Utenriksminister Brende var medlem i generalsekretærens høynivåstyringsgruppe for EWEC (2016/2017).

Norge har i denne styringsgruppen (HLSG) tatt en pådriverrolle for nasjonal og internasjonal finansiering, spesielt for GFF og innen utdanning.

Verdens samlede investeringer for helsebistand er 37,6 milliarder amerikanske dollar. Norges bidrag utgjør to prosent, likevel er Norge anerkjent internasjonalt for politisk og faglig lederskap innen helse.

Norske investeringer er i stor grad konsentrert gjennom disse globale finansieringsmekanismene:

Den globale finansieringsfasiliteten for Every Woman Every Child (GFF)

Norge tok sammen med Gates Foundation, Canada, USAID mfl initiativet til etablering av GFF i 2014. Målet er å støtte opp om og bidra til å finansiere Den globale strategien til Every Woman Every Child (EWEC). GFF er et partnerskap mellom multi- og bilaterale utviklingspartnere, frivillige organisasjoner, privat sektor og myndigheter i utviklingsland.

GFF støtter 26 land og er både en finansieringsmekanisme gjennom et flergiverfond i Verdensbanken, og en felles arbeidsmåte i utvalgte land. Fondet støtter land sammen med lavrentelån fra International Development Association (IDA), og bidrar til å mobilisere privat sektor og sivilt samfunn globalt og i land. GFF legger til rette for overgang fra bistand til nasjonal finansiering. Norge bidrar med 3,6 milliarder kroner i perioden 2015-2020.

Den globale vaksinealliansen (Gavi)

Dette er et partnerskap mellom utviklingsland, giverland, FN, sivilsamfunn og privat sektor for å bedre tilgang til vaksiner for barn i utviklingsland, som jobber med vaksineintroduksjon til 73 av de fattigste landene i verden.

Gavi har siden oppstart i 2000 forhindret mer enn 9 millioner dødsfall. Mål for inneværende strategiperiode er å fullvaksinere 300 millioner barn, som vil redde mellom fem og seks millioner liv.

Mange Gavi-land klarer nå å finansiere vaksineprogrammene selv og støtten fases ut, men det er fortsatt mer enn 20 millioner barn som mangler grunnleggende vaksiner. HPV-vaksinen, for forebygging av livmorhalskreft, oppskaleres i flere Gavi-land, andre vaksiner er til vurdering.

Det globale fondet bekjemper aids, tuberkulose og malaria (GFTAM)

Det globale fondet styrker helsesystemer, fremmer og beskytter menneskerettigheter og likestilling, samt mobiliserer økte ressurser. Over halvparten av de over 20 millioner mennesker på hivbehandling verden over er finansiert av Det globale fondet.

Koalisjonen for pandemibekjempelse (CEPI)

Koaliasjonen ble lansert i 2017 av Norge sammen med flere andre givere. Initiativet baserer seg på erfaringene fra ebola-epidemien, og svakhetene som ble identifisert i den internasjonale responsen.

CEPI vil i første rekke arbeide for å utvikle vaksiner mot tre identifiserte sykdommer som har potensiale til å bli store epidemier og hvor det er svikt i markedsmekanismene. CEPI er opprettet som en internasjonal forening med hovedsete i Norge.

Norge investerer også i forskning og innovasjon og innsats rettet mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), inkluderte seksualitetsundervisning. SRHR er på ulike måter del av alle satsingene.

Innsats på landnivå

Den globale innsatsen er viktig, men det er de nasjonale myndighetene i hvert enkelt land som har hovedansvaret for landets helsetjenester. Derfor samarbeider Norge med myndighetene i India og Malawi der helsesituasjonen for kvinner og barn er spesielt utsatt. Bruk av ny teknologi, organisering, og i måten tjenestene er finansiert på inngår i samarbeidet.

Resultater

Den styrkede, norske innsatsen på global helse har blant annet bidratt til at:

  • Arbeidet for kvinner og barns helse har blitt en sentral og prioritert del av den internasjonale dagsorden. FNs generalsekretærs EWEC-initiativ har mobilisert forpliktelser fra 180 aktører og 66 land til en anslått verdi av 28 milliarder USD. Det er anslått at disse har nådd 273 millioner kvinner, barn og unge siden 2015. Les mer på everywomaneverychild.org

  • Over en halv milliard barn har blitt vaksinert mot smittsomme sykdommer. Samtidig har kostnadene for vaksiner mot smittsomme sykdommer blitt kraftig redusert. 

  • Flere av landene i verden som hadde høyest barne- og mødredødelighet da tusenårsmålene ble lansert, som Nigeria, Malawi, Tanzania og India, har fått mer effektive svangerskapskontroller og mer kompetent fødselshjelp.

Tidslinje: Norges globale mobilisering for kvinner og barns helse

2017: Norge lanserer påfyllingsprosess for GFF sammen med FNs visegeneralsekretær, Verdensbankens president, Melinda Gates, Canada og Senegal. Regjeringen lanserer økt innsats for She Decides-kampanjen og Family Planning 2020-initiativet. 

2016: Utenriksminister Børge Brende inngår i Høynivåstyringsgruppen for EWEC.

2015: FNs nye bærekraftsmål introduseres, inkludert en revidert strategi for kvinner, barn og ungdoms helse (2016 – 2030).

2014: The Global Financing Facility in support of Every Woman, Every Child (GFF) annonseres av statsminister Erna Solberg sammen med blant andre FNs generalsekretær.

2012: FNs Kommisjon for livreddende medisiner etableres, ledet av statsminister Jens Stoltenberg og Goodluck Jonathan, Nigerias president. Family Planning 2020 initiativet lanseres.

2011: FNs Kommisjon for ansvarliggjøring og informasjon for kvinner og barns helse etableres. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er medlem.

2010: Den globale strategien for kvinner og barns helse, og Every Woman, Every Child-initiativet (EWEC) lanseres av FNs generalsekretær.

2007: Den globale kampanjen for helsetusenårsmålene lanseres av statsminister Jens Stoltenberg. Norge etablerer et helsefond administrert av Verdensbanken: Health Results Innovation Trust Fund (HRITF).

2005: Partnerskap for mødre-, nyfødt-, og barnehelse (PMNCH) etableres.

2000: Den globale vaksinealliansen Gavi etableres.

Publisert 23.02.2018
Sist oppdatert 23.02.2018