Bekjempelse av smittsomme sykdommer

Sykdomsbildet i de fattigste landene er fortsatt preget av smittsomme sykdommer som hiv, hepatitt, tuberkulose og malaria. I tillegg til diaré og luftveissykdommer hos barn, utgjør disse sykdommene fortsatt de største helseutfordringene i utviklingsland. Dette gjelder spesielt i det sørlige Afrika. 

Samtidig rammes en økende andel av befolkningen i utviklingsland også av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Dette innebærer en dobbel sykdomsbyrde i mange lav- og mellominntektsland.

Hvordan arbeider Norge med smittsomme sykdommer? 

Gjennom politisk deltakelse, faglig samarbeid og betydelig støtte til norske og internasjonale organisasjoner og enkeltland, bidrar Norge i arbeidet med å forebygge nye sykdomstilfeller og å bedre tilgangen til effektiv diagnostisering og behandling. Programmene inkluderer opplæring av helsepersonell og kapasitetsbygging. 

Hoveddelen av den norske støtten går gjennom multilaterale organisasjoner og fond.

• Les mer: Slik fordeles midlene til global helse
• Se resultater: På bedringens vei – en beretning om Norges globale helseinnsats fra tusenårsmål til bærekraftsmål (Norad, 2017)

Innsats mot hiv, tuberkulose, malaria og hepatitt

Norge var tidlig ute med å se hiv som et utviklingsproblem og et rettighetsspørsmål i tillegg til en helseutfordring, noe det etter hvert er bred internasjonal forståelse for. Sosial mobilisering, både for å hindre smitte og marginalisering, og å sikre rettigheter hos dem som er rammet, stod sentralt i den norske innsatsen. Arbeidet har involvert nær sagt alle typer aktører og inkluderer offentlige etater i nesten alle sektorer, frivillige organisasjoner, trossamfunn, skoler og arbeidsliv.

I tråd med dette har Norge i sitt arbeid mot hiv og aids vektlagt temaer og perspektiver som kjønn og likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, spesielt utsatte grupper (ungdom, sprøytebrukere, menn som har sex med menn og personer som selger sex), betydningen av helsesystemer og helsepersonell, og involvering av sivilt samfunn, samt forebygging av hivsmitte fra mor til barn.

Det globale hivarbeidet har dokumentert betydningen av å jobbe i tett samarbeid med særlig berørte grupper og deres organisasjoner. Gjennom støtte til Robert Carr Civil Society Network Fund, som Norge var med å opprette i 2012, støttes nettverk som mobiliserer og dyktiggjør utsatte grupper i alle regioner i verden.

Norge hadde en tydelig rolle i opprettelsen og utviklingen av Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria siden 2001, og har siden 2017 en styreplass i fondet ved Norads direktør, Jon Lomøy. Norge var også med på å initiere Unitaid i 2006, som arbeider for en raskere utvikling av, og bedre tilgang til, medisiner og teknologier som brukes i bekjempelsen av hiv, tuberkulose og malaria.

Både Unitaid og Det globale fondet har mandat som dekker tuberkulose og malaria, og er sammen med Verdens helseorganisasjon (WHO) de viktigste kanalene for norsk arbeid med disse sykdommene.

I arbeidet med hepatitt har Norge finansiert vaksiner gjennom Gavi, og støtter skadereduserende tiltak mot hepatitt og hiv blant personer som bruker narkotika, og utvikling av bedre og rimeligere behandling. Dette gjøres primært gjennom WHO, Unitaid og Det globale fondet.

Et globalt vaksineløft

Når vaksiner finnes, er det den mest kostnadseffektive måtene å forebygge alvorlige smittsomme sykdommer på. Disse inkluderer blant annet lungebetennelse, kikhoste, hjernehinnebetennelse, difteri, hepatitt, meslinger, røde hunder og gulfeber. Norge bidro til å etablere Den globale vaksinealliansen Gavi i 1999, og har vært en sterk støttespiller siden.

Tropiske sykdommer

Norge bidrar til å bekjempe neglisjerte, tropiske sykdommer ved å støtte forskning og kapasitetsbygging i rammede land og utvikling av nye medisiner mot afrikansk sovesyke gjennom støtte til WHOs Special Programme for Research and Training in Tropical Diseases (TDR) og Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi).

Beredskap mot epidemier

I 2017 lanserte Norge Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), en koalisjon for å utvikle nye vaksiner og styrke beredskapen mot epidemier, med hovedsete i Oslo.

Lærdom på tvers av sykdommer

Det er mye lærdom på tvers av sykdommer. Den massive utrullingen av hivbehandling hadde ikke vært mulig uten sterkt samarbeid mellom ulike sektorer og offentlig og sivil deltakelse, samt sterkt lederskap og finansielle forpliktelser. Lærdommene fra dette er viktige dersom bærekraftsmålet om universell helsedekning (UHC) skal nås. I behandlingen av hepatitt-c opplever også høyinntektsland utfordringer med høye medisinpriser. Det blir en prioriteringsutfordring, men også her kan det trekkes lærdommer fra hivfeltets arbeid med å redusere medisinpriser.