Neglisjerte tropesykdommer

27. mai 2013 vedtok World Health Assembly (WHA) resolusjon WHA66 som dekker alle 17 neglisjerte tropesykdommer. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), kan skadevirkningene av mange av disse sykdommene, som rammer mer enn 1,4 milliarder mennesker i hele verden, effektivt kontrolleres, og i enkelte tilfeller, fjernes og til og med utryddes.

Nøkkelfakta

  1. Burulisår er en alvorlig kronisk hud- og mykvevsinfeksjon forårsaket av bakterien Mycobacterium ulcerans. 
  2. Denguefeber er en virusinfeksjon som spres av mygg. Sykdommen forårsakes av flavivirus som finnes i tropiske og subtropiske regioner over hele verden
  3. Dracunculiasis (guinea-ormsykdom) er en invalidiserende parasittisk sykdom forårsaket av infeksjon av Dracunculus medinensis. 
  4. Endemisk treponematoses – frambøsi, endemisk syfilis (bejel) og pinta – er en gruppe kroniske bakterielle infeksjoner forårsaket av treponemer, som hovedsakelig angriper huden og skjelettet.
  5. Trematode-infeksjoner gjennom mat Mennesker blir infisert ved å spise rå fisk, skalldyr eller grønnsaker som er verter for den parasittiske larven. 
  6. Menneskelig afrikansk trypanosomiasis (sovesyke) er en protozen parasittsykdom som spres av tsetse-fluen (Glossina spp.) i fattige områder på landsbygda i Afrika sør for Sahara. 
  7. Menneskelig ekinokksykdom er en sykdom som spres til mennesker fra dyr (zoonose) som forårsakes av parasitter, nemlig bendelorm av genomet Echinococcus. 
  8. Leishmaniase forårsakes av protozene parasitter og spres til mennesker gjennom bitt fra infiserte hunnsandfluer. 
  9. Lepra er en kronisk infeksjonssykdom forårsaket av Mycobacterium leprae-basillen. Sykdommen angripe hovedsakelig huden, det ytre nervesystemet, slimhinnene i øvre del av luftveiene og øynene
  10. Lymfatisk filariasis (elefantsyke) truer nærmere 1,4 milliarder mennesker i 73 land verden over. Infeksjon skjer ved overføring av filariaparasitter til mennesker via mygg. 
  11. Onchocerciasis (elveblindhet) forårsakes av parasittormen Onchocerca volvulus. Den smitter mennesker gjennom bitt fra infiserte svartfluer. Mer enn 99 prosent av de som smittes bor i Afrika sør for Sahara. 
  12. Rabies er en zoonose-sykdom forårsaket av et virus. Sykdommen smitter både husdyr og ville dyr, og spres til mennesker gjennom nær kontakt med infiserte væsker, som regel spytt, gjennom bitt eller sår. 
  13. Schistosomiasis (bilharzia, sneglefeber) er en kronisk sykdom forårsaket av parasittormer. Det er to hovedformer av sykdommen – tarm og urogenital. Infeksjon skjer når larvene til parasitten, gjennom ferskvannssnegler – trenger gjennom huden på mennesker. 
  14. Jordoverført helminthiases (ormesmitte), eller ormeinfeksjoner i tarmen, spres til mennesker gjennom gjord som er infisert av menneskelig avføring, hovedsakelig i områder med dårlige sanitære forhold. De mest utbredte nematodeartene som forårsaker jordoverført helminthiases er Ascaris lumbricoides, Trichuris trichiura, Necator americanus og Ancylostoma duodenale 
  15. Taeniasis (bendelormsykdom) og cysticerkose er to ulike sykdommer, begge forårsakes av en infeksjon fra parasitten Taenia solium. Bendelormsykdom er en mild sykdom som forårsakes av voksne bendelormer i de menneskelige tarmsystemet, mens cysticerkose er en alvorlig sykdom som oppstår når mennesker får i seg bendelormegg, som utvikler seg til larver (cysticerci) i vertens mykvev. 
  16. Trakom er en bakterieinfeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis og er hyperendemisk i mange av de fattigste og avsidesliggende områdene på landsbygda i 57 land i Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika, Australia og Midtøsten. Spredningen skjer gjennom kontakt med væske fra øynene og nesen til infiserte personer. Sykdommen fører, om den ikke behandles, til dannelse av irreversibel uklarhet i hornhinnene og blindhet. Blindende trakoma kan utryddes gjennom å innføre SFAE-strategien, som inkluderer fire kombinerte folkehelsetiltak: kirurgi, antibiotikabehandling, ansiktshygiene og miljøforbedring.
  17. Chagas sykdom forårsakes av protozen Trypanosoma cruzi. Overføring til mennesker skjer gjennom kontakt med smittebærende insekter (teger), inntak av smittet mat, blodoverføringer, medfødt smitte, organtransplantasjon eller laboratorieulykker. Sykdommen kan kureres dersom behandlingen kommer i gang kort tid etter infeksjon. Smittekontroll er den mest effektive måten å forebygge Chagas sykdom på i Latin-Amerika.

Definisjoner

Tropesykdommer inkluderer alle sykdommer som kun, eller hovedsakelig, oppstår i tropiske områder. I praksis benyttes begrepet om infeksjonssykdommer som trives i varme, fuktige områder, som malaria, leishmaniasis, schistosomiasis, onchocerciasis, lymfatisk filariasis, Chagas sykdom, afrikansk trypanosomiasis og denguefeber. WHO har identifisert 17 sykdommer som defineres som neglisjerte tropesykdommer (NTD).

Problemene

Til tross for medisinske ulikheter, danner NTD er gruppe sykdommer som kjennetegnes av sin forbindelse med fattigdom og spredning i tropiske miljøer, der det er vanlig at et individ har flere infeksjoner.

Årsakene

De 17 NTDene som dekkes av WHO forårsakes av en rekke ulike patogener: virus (denguefeber og rabies), bakterier (Burulisår, lepra, trakoma og yaws), protozoer (Chagas sykdom, menneskelig afrikansk trypanosomiasis og leishmaniasis) og ormer (cysticercose, dracunculiasis, echinococcosis, trematodesmitte gjennom mat, lymfatisk filariasis, onchocerciasis, schistosomiasis og ormesykdommer som smitter gjennom jord).

Løsningene

  • Frem til 2005 var bekjempelsen av NTDer sykdomsspesifikk. Da anbefalte WHO en felles, integrert tilnærming for å forebygge og få kontroll over disse sykdommene.
  • Ifølge WHO er innsatsen for å bekjempe NTDer basert på fem folkehelsestrategier: 
  1. Forebyggende kjemoterapi
  2. Innovativ og intensivert sykdomskontroll
  3. Smittekontroll og bruk av insektsmiddel
  4. Trygt drikkevann, grunnleggende sanitære og hygienetjenester og utdanning
  5. Offentlige veterinærtjenester. Erfaringer antyder at man oppnår mer effektiv kontroll når flere tilnærminger kombineres og anvendes lokalt.
  • Målene i nasjonale programmer for å kontrollere neglisjerte tropesykdommer er: Å redusere menneskelig lidelse (sykelighet, dødelighet og stigmatisering), redusere forholdene som forsterker fattigdom gjennom bedring av sosioøkonomisk status, og å fremheve viktigheten av folkehelse i forbindelse med disse sykdommene i samfunn som påvirkes, gjennom rimelige og bærekraftige kontrolltiltak.
  • Der det er mulig, vil det endelig målet være å permanent stanse spredningen av neglisjerte tropesykdommer.

Foreslåtte tiltak, internasjonalt konsensus og veien videre

  • I 2011 skisserte WHO og dens strategi- og teknisk rådgivende gruppe for neglisjerte topiske sykdommer opp et veikart med mål og anbefalte folkehelsetiltak for å fremme arbeidet med neglisjerte tropesykdommer. 
  • Målene er utryddelse av dracunculiasis (2015) og yaws (2020), seks mål er fastsatt for utryddelse av fem neglisjerte tropesykdommer innen 2015, og ytterligere ti mål om utryddelse er fastsatt for 2020, enten globalt eller i utvalgte geografiske områder for ni neglisjerte tropesykdommer. Veikartet etablerer også mål for bedre kontroll med denguefeber, Burulisår, hudleishmaniasis, utvalgte zoonoselidelser og ormesykdommer.
  • I januar 2012 inkluderte London-erklæringen om neglisjerte tropesykdommer forpliktelser om å opprettholde, utvide og forlenge programmer som sørger for nødvendig levering av medisiner, fremme forskning og utvikling gjennom samarbeid, og forsterke samarbeidet og koordinering på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette gjøres for å legge til rette for tilstrekkelig finansiering for land der de neglisjerte tropiske sykdommene er utbredt, slik at disse kan innføre de programmene som er nødvendige for å nå disse målene, støttet av robuste og dedikerte helsevesen på nasjonalt nivå, og for å gi teknisk støtte, verktøy og ressurser for å evaluere og overvåke disse programmene.

Norges standpunkt

  • Norge har for tiden ikke bestemt seg for å inkludere NTD i sin folkehelsestrategi, men støtter WHA-resolusjon WHA66.12.
  • Det er avgjørende å ha en sterk kunnskapsbase for å kunne treffe gode vedtak når det gjelder innovasjon og risikovillighet, og for å definere de rette resultatmålene og -kriteriene. En grunnleggende forutsetning for en resultatbasert tilnærming er systematisk bruk av forskningsbasert kunnskap for å evaluere tiltak (som å avgjøre hvilke klinikkprogrammer eller tiltak som er mest effektive og hvor insentiver vil ha best effekt.) En annen er kontinuerlig overvåkning av offentlige helsetjenester ved å bruke gode registrerings- og informasjonssystemer for helsedata.
  • Norge har som mål å aktivt fremme internasjonalt ansvar og mobilisere et bredt og sterkt globalt samarbeid for å sette nasjonale helsebehov på dagsorden. De viktigste arenaene for disse aktivitetene er de ulike møteplassene for statsoverhoder og regjeringer, inkludert FN-systemet, og da særlig WHO.

Norske aktørers bidrag

  • Norad er representert i Spesialprogrammet for forskning på tropesykdommer (TDR)
  • Norge deltar i EUs Sjuende Rammeverksprogram (FP7) i helsesektoren, der global helseforskning er et prioritert område. 
  • Norge støtter, og Norad er representert i, styret for Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) 
  • NTDer er ikke fremhevet som et eget satsingsområde i Stortingsmeldingen om global helse (referanse), men er en del av Norges støtte til helserelaterte millenniumsmål (MDG6).
Publisert 17.07.2014
Sist oppdatert 16.02.2015