Høyere utdanning

I front for demokratisk utvikling

Sterke universiteter har gang på gang vist seg å gå i bresjen for menneskerettigheter, likeverd og demokrati. Skinndemokratier og korrupte regimer er blitt veltet av frie meningsytringer og behørig press.

Også likestilling er blitt styrket gjennom påvirkning fra universitetene. I Øst-Afrika har for eksempel kjønnsstudier ved universitetene ført til konkrete politiske vedtak om å bekjempe kjønnsbasert trakassering.

• Se resultat: Eksperter på likestilling har forbedret lover og politiarbeid

Samfunnsnytte

De 49 fattigste landene i verden står overfor en stor demografisk utfordring, melder FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) i en rapport fra 2013. Befolkningen i disse landene ventes å dobles til 1,7 milliarder innen 2050.

Antallet unge mellom 15 og 24 år vil kunne vokse fra 168 millioner (2010-tall) til 300 millioner innen 2050. Da vil en av fire unge i verden bo i de minst utviklede landene.

Verdensbanken beregnet i 2013 at det trengs minst 600 millioner nye jobber i verden i løpet av de neste 15 årene. Med dagens vekstrater vil over 70 prosent av de ekstremt fattige bo i Afrika sør for Sahara i 2030. For å få meningsfylte jobber og løse samfunnsoppdrag, må ungdom få tilgang til hele utdanningskjeden fra grunnutdanning til videregående og høyere utdanning.

Prognoser viser at antall studiesøkende vil dobles innen 2025, og at mesteparten av økningen vil skje i utviklingsland. Det er behov for økt kapasitet for å utdanne flere og bedre kandidater. Parallelt med å tilby høyere utdanning til flere, må institusjonene og myndighetene sørge for at utdanningen er relevant og av god kvalitet både for den enkelte, og nyttig for samfunnet forøvrig.

For de fattigste landene er det en stor utfordring at høyt utdannede forsvinner. Å hindre hjerneflukt er et av målene til norsk støtte til universitetssamarbeid og tenketanker i lav- og mellominntektsland, som via NORHED og til African Economic Research Consortium (AERC).

• Se resultat: Afrikansk forskning har påvirket politikk

I Norge hadde 31,4 prosent fullført høyere utdanning; 33,6 prosent var kvinner og 29,1 prosent menn. I Pakistan hadde 7,4 prosent av befolkningen høyere utdanning; 4,6 prosent kvinner og 9,9 prosent menn.

Norads resultatrapport for 2013 beskriver oppnådde mål for Norges støtte til høyere utdanning i Indonesia. Her hadde 7,9 prosent av befolkningen høyere utdanning i 2011; 7,5 prosent kvinner og 8,2 prosent menn.

For land som Afghanistan, Haiti, Somalia og Zambia finnes ikke statistikk som UNESCO har kunnet gjengi om befolkningens fullførte utdanning, uansett nivå.