Tema
Humanitær bistand

Nexus og helhetlig innsats

Innenfor både norsk bistand og internasjonalt utviklingssamarbeid opererer man med tre hovedkategorier for innsatser: fredsinnsats, langsiktig utviklingssamarbeid og humanitær nødhjelp. Disse tre arbeidsområdene har over tid vokst frem som distinkte innsatser med ulike roller og mandat. Fredsinnsats skal forebygge at konflikter bryter ut eller hjelpe samfunn ut av konfliktsituasjoner. Humanitær innsats skal redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet i humanitære kriser. Utviklingssamarbeid skal bidra med de grunnleggende årsakene til sårbarhet og legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling.

Erfaringene fra langvarige komplekse kriser, som Somalia, Afghanistan og Sør-Sudan har vist at en kortsiktig tilnærming og mangelfull samhandling mellom de ulike aktørene både er kostbart og har en rekke negative konsekvenser.  

Dette har resultert i stadig mer internasjonal oppmerksomhet om behovet for å bygge bro mellom innsatsområdene. Norge har også forpliktet seg til å jobbe mer «helhetlig» på tvers av de tre hovedkategoriene, noe som internasjonalt har blitt kalt «HDP Nexus» (humanitarian, development, and peace). Med «nexus» eller helhetlig innsats mener vi at humanitær nødhjelp, langsiktig utviklingssamarbeid og fredsinnsatser må virke effektivt sammen for å møte menneskers grunnleggende behov både på kort og lang sikt. Man må altså adressere umiddelbare behov samtidig som man jobber med årsakene til kriser og konflikter og bygger beredskap og motstandsdyktighet mot nye kriser. I dag ser vi at klimasårbarhet er noe som påvirker mange land i langvarige humanitære kriser og virker sammen med andre årsaker til konflikt og krise. Klimatilpasning må derfor anses som en viktig del av en helhetlig innsats.  

I praksis vil helhetlig innsats kreve at man justerer både finansieringen av bistandsinnsatser, hvordan man planlegger og utformer innsatser, og hvordan man koordinerer seg med andre aktører, og spesielt nasjonale og lokale aktører og myndigheter. Det er for eksempel viktig at man planlegger alle former for innsats med et langsiktig perspektiv og alltid søker å forebygge kriser fremfor å «reparere» i etterkant. Det er svært viktig å utvise konfliktsensitivitet og fleksibilitet i møte med de komplekse krisene og at aktører innenfor de ulike områdene jobber opp mot felles mål. En forutsetning for dette er at finansieringen er fleksibel og langsiktig og legger til rette for at de ulike aktørene og innsatsene kan justere og komplementere hverandre raskt hvis situasjonen på bakken endrer seg.  

Helhetlig innsats har ikke vist seg enkelt å gjennomføre i praksis ettersom internasjonal bistand lenge har operert i «siloer», som er blitt forsterket gjennom ulike forvaltningssystemer og egne budsjett- og finansieringskilder. I tillegg har det vært vanskelig å bygge bro mellom den humanitære bistandens vektlegging av prinsipiell og nøytral innsats (som bygger på Røde Kors-bevegelsens grunnleggende prinsipper og humanitærretten) og utviklingssamarbeidet og fredsinnsatsens vektlegging av samarbeid med lokale aktører, inkludert ulike og politiske grupperinger. Fremover blir det svært viktig å finne gode løsninger på hvordan man kan håndtere de ulike arbeidsområdenes distinkte natur, samtidig som man søker komplementaritet på tvers.  

Norad tar tre grep for å styrke tilnærmingen til helhetlig innsats:  

  1. Virkemidlene (finansieringen) og forvaltning av humamitær og langsiktig bistand samles i Norad.  Det gir oversikt og mulighet for bedre koordinerte investeringer. 
  2. Fleksibiliteten i både humanitær og langsiktig bistand økes gjennom en satsning på strategiske partnerskap og plusspartnerskap 
  3. Norad har utviklet prinsipper og tiltak for lokalt leder utvikling og styrker sin faglige kapasitet og kompetanse og rådgiving på sårbarhet og forebygging. 
  4. Vi øker fokuset på kunnskap og læring sammen med våre partnere. 

Partnere skal oppleve: 

  • reduserte byråkratiske hindre for å bedre få til samlet innsats gjennom bkant annet større fleksibilitet 
  • langsiktighet i finansieringen 
  • vridning mot økt finansiering av utvikling og forebygging, særlig i land med langsiktige kriser.  

Kontakt

For mer infrmaasjon, kontakt Avdeling for humanitær og helhetlig innsats.

 

Publisert 10.07.2024
Publisert 10.07.2024
Oppdatert 10.07.2024
Oppdatert 10.07.2024