Tema
Humanitær innsats, forebygging og stabilisering

Stabilisering – grunnleggende for varig fred og utvikling

Stabilisering er grunnleggende for varig fred og utvikling, det øker motstandskraft i lokalsamfunnet, styrker legitimitet i nasjonale og lokale myndigheter, og bidrar til å redusere vold og konflikt.

Hva  

Stabilisering er et konsept som brukes både i sikkerhetspolitikk, humanitærbistand og utviklingssamarbeid. Det finnes ingen enkel definisjon på dette begrepet, men i vår sammenheng forstår vi stabilisering som innsatser som bidrar til tillitt og forsoning gjennom investeringer i grunnleggende tjenester, rettigheter og infrastruktur. Militære innsatser inkluderes ikke i den utviklingspolitiske definisjonen av stabilisering. 

Stabilisering må sees i nær sammenheng med innsats rettet mot konfliktforebygging- og løsning, og økt motstandskraft. Fred og forsoning øker stabilitet, og et forsterket samspill mellom humanitær (kortsiktig) og langsiktig bistand gjør det samme. Stabilisering er primært brukt i sammenheng med sårbare stater og områder.  

En helhetlig tilnærming til stabilisering inkluderer endring på sosiale og økonomiske forhold, samt avvæpning og sikkerhet. 

Det norske strategiske rammeverk for sårbare stater sier at: Den norske tilnærmingen til stabilisering skal bidra til dialog og forsoning. Vi (norsk stabiliseringsinnsats) skal styrke samfunnsstrukturer og tjenesteyting som gjør at folk kan få tilbake livsgrunnlaget sitt etter perioder med konflikt og kriser.  

Hvorfor 

Ulikhet skaper konflikt og destabilisering. En fungerende stat og en økonomisk utvikling som kommer alle til gode er nødvendig i alle land. Dette inkluderer blant annet institusjonsbygging, tiltak for å øke statens inntekter, og utbygging av helsevesen og infrastruktur. Hvis dette ikke er godt utviklet, er samfunnet ofte preget av syklisk gjentagelse av vold og konflikt.  

Strategien for norsk humanitær politikk understreker følgende: Langsiktig utviklingsarbeid og stabiliseringsinnsats kan, i motsetning til den humanitære innsatsen, gjøre noe med de grunnleggende årsakene til konflikt og sårbarhet. Fattigdomsbekjempelse, institusjonsbygging, godt styresett, menneskerettigheter og likestilling er avgjørende. Utviklings- og stabiliseringsaktører kan styrke myndigheters og lokalsamfunns evne til selv å håndtere og forebygge kriser, utvikle varslings og beredskapssystemer, og sikre grunnleggende tjenester til befolkningen. 

Hvordan 

Stabiliseringsagendaen kan støttes via mange ulike sektorer. Hvilken sektor som er mest aktuell vil ofte være avhengig av situasjonen i et land. Oftest er det like viktig hvordan støtten innrettes. Det er også meget viktig at all støtte er konfliktsensitiv, for å unngå at støtten øker ulikhet og konflikt.  

Norge støtter for eksempel helse- og utdanningsprogrammer som har som mål å legge til rette for inkluderende vekst og dermed bidrar til stabilisering. Norge bidrar også til næringsutvikling og jobbskaping i en rekke sårbare områder, i tillegg til å støtte infrastrukturprosjekter. Støtten gis på en måte som gir befolkningen tillitt til at statlige og regionale strukturer kan levere grunnleggende tjenester. Dette kan gi verdifulle grunnlag for økt stabilitet i sårbare områder. Norad gir rådgivning til Utenriksdepartementet og ambassadene om stabilisering og hvordan støtte best bør gis i de forskjellige geografiske og på de tematiske områdene. Norad er også en pådriver på stabiliseringsfeltet internasjonalt. 

Norge jobber nært med aktører som FN, EU og AU gjennom både politisk samarbeid og utviklingssamarbeid. Norad forvalter støtte til blant annet reformarbeid i FN slik at FNs fredsbevarende operasjoner bli mer effektive i sin stabiliseringsrolle.  

Deltagelse og beskyttelse av sivile er en prioritet for Norge. Norge er en pådriver for kvinners rolle i freds- og sikkerhetsarbeidet, i tråd med Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2023-2030), og en forkjemper for bekjempelse av seksualisert vold.

Hvem/hvor 

Mye av støtten til sårbare stater og stabiliseringsinnsats går igjennom de multilaterale organisasjonene inkludert FN og AU, og utviklingsbankene inkludert Verdensbanken, i tillegg til en rekke fond som er rettet mot stabilisering. Bidrag til aktører som støtter kvinner, fred og sikkerhetsagendaen er sentral slik som UN Women og INGOs.  

Geografisk spenner dette seg bredt fra Balkan til Afrika sør for Sahara, fra Haiti til Afghanistan.  

Lenker

Strategisk rammeverk for norsk innsats i sårbare stater og regioner

Strategi for norsk humanitær politikk 2024–2029 (regjeringen.no) 

Kontakt

For mer informasjon, kontakt Seksjon for forebygging og stabilisering

 

Publisert 03.09.2024
Publisert 03.09.2024
Oppdatert 03.09.2024
Oppdatert 03.09.2024