Moldova slår tilbake mot falske nyheter

I forkant av valget i Moldova denne høsten intensiverer Russland sine desinformasjonskampanjer, rettet mot både velgere i Moldova og moldovske borgere bosatt i EU-land. Strategien er å skape kaos, polarisering og mistillit. 

Fakta først – med norsk støtte 

Gjennom Nansen-programmet for Ukraina støtter Norge redaktørstyrte medier, journalister og sivilsamfunnsorganisasjoner i Moldova. IMS (International Media Support) og Institute for War & Peace Reporting (IWPR) gir lokale aktører verktøyene de trenger for å identifisere og motvirke falske narrativer – før de får fotfeste. 

Krigen i Ukraina har fått enorme konsekvenser for nabolandet Moldova. Landet, som er et av de fattigste i Europa, har fått kraftig økte energipriser, økonomisk usikkerhet og en stor tilstrømning av flyktninger. Det gjør også landet ekstra sårbart for russisk propaganda.  

Løgnene som splitter 

Desinformasjonskampanjene kommer i mange former: 

• Vestlig kontroll: Når EU eller Norge gir støtte, snus narrativet til at Moldova mister sin suverenitet og styres fra Vesten. 
• Kjønnshets og identitetspolitikk: Kvinnelige journalister og politikere utsettes for målrettet trakassering. 
• NATO-baser: I sommer spredte russiskspråklige kanaler en påstand om at NATO bygger base i Moldova for å provosere Russland. Historien fikk bred spredning på Telegram og var ment å skape frykt. 

– Disse fortellingene er ikke tilfeldige. De er nøye konstruert for å splitte befolkningen og gjøre samfunnet mer mottakelig for ytre press, sier Wågen.  

Et vidu på 36 timer

Et av de mest nyskapende tiltakene mot desinformasjon er et prosjekt utviklet av IMS i 2024.  

I stedet for å reagere på feilinformasjon i etterkant, samarbeider en gruppe moldovske redaktørstyrte medieorganisasjoner om å identifisere desinformasjon tidlig og sørge for at faktabasert innhold når publikum før de blir eksponert for falske narrativer. 

– Vi oppfordrer mediepartnerne til å bruke denne tiden effektivt for å spre presis informasjon — slik at sannheten blir hørt først, sier Roman Shutov fra IMS (International Media Support).  

Dette krever omfattende overvåkning av informasjonslandskapet, løpende analyser og rask respons. IMS samarbeidet derfor med den ukrainske teknologibedriften Let’s Data, som bruker en AI-algoritme til å analysere Moldovas digitale innhold døgnet rundt. Systemet sender automatiserte varsler om nye trusler fra desinformasjon. 

I vinter ble Moldova rammet av en ny energikrise, noe Kreml-vennlige aktører forsøkte å utnytte ved å diskreditere regjeringen, undergrave Moldovas EU-tiltredelsesprosess og rettferdiggjøre Russlands politikk. Etter en periode hvor slike historier dominerte, førte målrettet lokal innsats til at faktabasert informasjon tok over og utgjorde 60–65 prosent av informasjonsbildet. Også russiskspråklige grupper, som er særlig sårbare for russisk propaganda, søkte seg i større grad til faktabaserte kilder. 

Lokal motstand – IWPRs bidrag 

Et annet eksempel er et prosjekt i regi av IWPR og deres partner Transparency International Moldova for å styrke lokal kommunikasjon i Moldova.  

Over 800 offentlig ansatte over hele Moldova har fått opplæring i kommunikasjon, åpenhet og krisehåndtering. Prosjektet har vist hvor viktig det er med klare og enkle budskap – i stedet for lange og vanskelige tekster som få forstår. 

En av de mest spennende delene av prosjektet er videreutviklingen av lokale «kriseceller». Her jobber journalister, organisasjoner og myndigheter sammen for å stoppe rykter og falske nyheter – både i hverdagen og når kriser oppstår. Dette har fungert spesielt godt i områder som Ungheni, Causeni og Soroca, hvor krisecellene har tatt tak i feilinformasjon om alt fra gasspriser til sykdomsutbrudd. 

I en avsluttende samling møttes kommuner, lokalpolitikere, medier og organisasjoner for å dele erfaringer og finne bedre måter å kommunisere på. Målet har vært å bygge tillit og nå ut til innbyggerne – også via sosiale medier som TikTok, der mange faktisk får informasjonen sin. 

– Hvis folk er på TikTok, så må vi også være der. Vi kommer ikke gjennom på noen annen måte. Desinformasjon kan ikke beseires, men det er mulig å redusere effekten. Det viktigste er kontinuitet, ikke engangskampanjer, sa en av deltakerne. 

 Desinformasjon er ikke et isolert problem for Moldova.  

– I en tid hvor også norske valg og samfunnsdebatt kan bli påvirket av utenforstående aktører, er kampen mot falske nyheter et felles ansvar. Med norsk støtte i ryggen står Moldova sterkere – og vi står sammen med dem, for fakta, frihet og fremtid, sier Wågen.