Fiskeribistand

95 prosent av alle med fiske som levevei bor i lavinnteksland. De baserer seg oftest på småskalafiske eller akvakultur. Dette utgjør derfor en viktig eksportinntekt for utviklingslandene.

Eksporten av fisk og fiskeprodukter er større enn landenes nettoeksport av te, kakao, bananer, sukker og ris til sammen.

Om lag 70 prosent av all fiske og 90 prosent av all akvakultur i verden foregår i utviklingsland, inkludert Kina. De aller fleste i fiske- og akvakultursektoren jobber i småskalasektoren. 

Fiskeressursene representerer en verdifull fornybar ressurs med hensyn til ernæring og matsikkerhet.

Statens rolle

Utviklingslandenes politiske prioriteringer og sektormål kan være motstridende.

Økt industrielt fiske og økt eksport kan i enkelte regioner føre til redusert tilgang på rimelige fiskeprodukter lokalt. Det kan derfor være behov for å komme frem til politiske løsninger og kompromisser dersom god ressursforvaltning ikke er på plass.

Staten hadde tidligere en sentral rolle i selve fisket og foredlingen i mange utviklingsland. Disse aktivitetene er nå i hovedsak overlatt privat sektor.

Statens oppgave er nå i de aller fleste land primært å regulere fisket og tilrettelegge rammebetingelser for næringsutvikling.

Staten har også en viktig rolle i å utdanne fagfolk innenfor sektoren, finansiere forskning og å bidra til nødvendig infrastruktur som veger, strømforsyning og rent vann.

Næringsutvikling

Privat sektor, med risikovillig kapital, er også nødvendig for næringsutvikling. Det er avgjørende for jobbskaping, gode levekår og for å gi et skattegrunnlag for staten.

I land med gunstige naturgitte forhold kan godt styresett og gode rammebetingelser for sektoren skape grunnlag for investeringer. Det kan også bedre tilgangen til lokale og internasjonale markeder. Utvikling av fiskeri- og oppdrettssektor representerer et stort potensial for næringsutvikling i mange land.

Gjennom Norads næringslivsordninger bidrar Norge til næringsutvikling på fiskeri i sør.

Tilskuddsordningene er blitt brukt for å støtte utvikling av relevante rammebetingelser for fiskerisektoren. Dette har gjerne skjedd gjennom bilaterale avtaler med samarbeidsland i sør. Et eksempel er en avtale med Malaysia for å utvikle regelverk for innlandsoppdrett.

Tilskuddsordningene åpner også for støtte til private selskaper som ønsker å etablere seg i et utviklingsland. Oppdrettsbedrifter mottar støttemidler over denne ordningen.

Faglig bistand fra Norge

I fiskerisamarbeid med utviklingsland er kompetansebygging et integrert element. Norge vurderes å ha god faglig kompetanse på en rekke av de fagområdene innen fiskeri og havbruk som etterspørres.

Dette inkluderer alt fra opplæring på jobben, rådgivning, korte kurs og opplæring på universitetsnivå.

Universitetssamarbeid, der utvikling av utdanningstilbud og forskning er inkludert, er viktig for å støtte opp om det praktiske samarbeidet innen fiskeriøkonomi, -forvaltning og -oppdrett. I tillegg støttes yrkesskolekurs innen oppdrett.

De fleste tiltakene som Norge støtter, inkluderer institusjonelt samarbeid mellom søsterinstitusjoner i Norge og i sør. Fisk for utviklings hovedformål er å styrke institusjonene i sør ved hjelp av erfaringer og kunnskap fra norske institusjoner (institusjonelt samarbeid). Norads institusjonelle samarbeid er samlet i Kunnskapsbanken.  

Norges rolle i fiskeribistand

Norge bidrar til bærekraftig fiskeriforvaltning på flere plan. All norsk fiskeribistand koordineres av Fisk for utvikling sekretariatet i Norad. 

Norge gir støtte til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og andre FN-organisasjoner, støtte til regionale fiskeriforvaltnings-organisasjoner og andre regionale tiltak.

I samarbeidsland støttes forskning, ressursovervåking, fiskeri- og ressursforvaltning basert på en økosystemtilnærming inkludert fiskerilovgivning og -regelverk, samt utdanning.

Fiskeri- og oppdrettssektoren må forholde seg til en rekke internasjonale avtaler og retningslinjer. Disse skal sikre bærekraftig forvaltning og bevaring av fiskeressurser. Utvikling av lover og regelverk er grunnleggende i forvaltningen.