Matsikkerhet
Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), eksisterer matsikkerhet når mennesker har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat for å kunne leve et aktivt og sunt liv.
FNs bærekraftsmål 1 er at fattigdommen skal utryddes. Bærekraftsmål 2 er at sult skal utryddes, verden skal oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og bærekraftig landbruk skal fremmes.
Retten til mat er videre definert blant FNs menneskerettigheter.
Hva er matsikkerhet?
FAO sier at matsikkerhet hviler på fire pilarer: tilgjengelighet, tilgang, utnyttelse og stabilitet.
- Tilgjengelighet omfatter tilbud av mat. For bønder og fiskere er tilgjengeligheten avhengig av hva de er i stand til å høste fra jord og sjø. Tilgjengelighet for urban befolkning er mer avhengig av lagring, transport og handel.
- Tilgang betyr blant annet å ha råd til å skaffe mat. Selv om det god nok tilgjengelighet av mat i et land, vil tilgang være ujevnt fordelt i befolkningen.
- Utnyttelse er knyttet til i hvilken grad menneskene evner å ta opp den næringen kroppen trenger. Dette er blant annet betinget av et variert kosthold, helse og mattrygghet.
- Stabilitet betyr å ha tilstrekkelig med mat over en periode. Det handler om å sikre både tilgjengelighet og tilgang gjennom skiftende miljømessige, politiske og økonomiske forhold.
Dagens situasjon
Innen 2030 vil etterspørselen etter mat øke med 35 prosent. Etterspørselsen etter vann med vil økte med 40 prosent. Afrika har særlige utfordringer. FNs befolkningsframskriving for Afrika er at befolkningen vil vokse fra 1,2 milliarder i 2015 til 2,5 milliarder innen 2050.
Afrika sør for Sahara er også den eneste regionen i verden der antallet sultne mennesker øker i dag. Regionen har lav produktivitet i jordbruket.
Verden produserer nok mat til å kunne fø 11-12 milliarder mennesker. Men sosiale, økonomiske og politiske faktorer fører til ujevn fordeling av matressursene.
Ressursgrunnlaget er allerede i dag under press på grunn av klimaendringer, overforbruk av vann, degradering og forurensning av jordbruksjord, overfiske og tap av biologisk mangfold. Krav om økt matproduksjon representerer dermed en enorm utfordring i årene framover.
Småskala matprodusenter har potensiale til å øke produksjonen i landbruk og fiskeri med endret teknologi og mer optimal bruk av innsatsmidler. FAO har blant annet beregnet at større fokus på kvinners rettigheter og rammevilkår i landbruket vil kunne bidra til en produksjonsøkning på 30 prosent for kvinnelige bønder.
Bedre tilgang til markeder for innenlands produsert mat vil øke inntektsmuligheter for fattige bønder og fiskere. Samtidig kan det redusere svinn av mat, og folk i byene vil kunne få bedre tilgang på mat produsert i eget land. En styrking av private aktører i verdikjeden fra jord og sjø til bord vil være et viktig virkemiddel i denne sammenheng.