Retten til mat

«Retten til mat» innebærer at myndighetene skal legge til rette for at enkeltpersoner og deres husholdninger har tilgang til nok og trygg mat. Det handler om å forbedre sosiale ordninger, øke sysselsetting og å skape økonomisk utvikling for landets innbyggere. Det forutsetter også en fortsatt produksjonsøkning i landbruks- og fiskerisektoren.

Maten skal også være i tråd med befolkningens kultur og tradisjoner.

Retten til mat er uttalt i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter fra 1948. Det ble gjentatt i konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966. Land som har ratifisert denne konvensjonen, må overholde bestemmelsene ved å innlemme dem i landets lovverk eller sørge for at landets lover ikke er i strid med bestemmelsene.

Landene er dermed forpliktet til å respektere, beskytte og innfri innbyggernes rett til mat.

Statens ansvar

Ifølge menneskerettighetene har staten ansvar for å tilrettelegge for at innbyggere har tilgang til mat på tre måter:

• Staten må respektere retten til mat. Det betyr at staten ikke må hindre innbyggernes mulighet til å brødfø seg. For eksempel skal ikke staten annektere småbønders jord uten å gi dem kompensasjon.
  
  
• Staten har plikt til å beskytte retten til mat. Dersom innbyggerne står i fare for å miste muligheten for å brødfø seg, må staten gripe inn. For eksempel skal staten gripe inn dersom en godseier annekterer småbønders jord.
  
  
• Staten har plikt til å innfri retten til mat. Dette innebærer både å legge til rette for og assistere slik at retten til mat kan sikres. Når det gjelder innfrielse, må staten medvirke til at de som ikke har mulighet til å brødfø seg, kan sikres dette, for eksempel gjennom vedtak om jordreform. Staten har også plikt til å hjelpe de innbyggerne som av ulike grunner, selv ikke kan skaffe seg nok mat. Dette kan skje gjennom et sosialt trygdesystem eller andre statlige ordninger.

Frivillige retningslinjer

I 2004 lanserte FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) frivillige retningslinjer for gradvis realisering av retten til mat. Disse retningslinjene bygger på internasjonal lov, og er anbefalinger til stater på hvordan retten til mat i konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter skal iverksettes.

Retningslinjene gir en praktisk veiledning til myndigheter, privat sektor og sivilt samfunn, men det er opp til hvert enkelt land hvordan retningslinjene skal følges opp.

Norsk støtte til arbeidet med retten til mat

Norge har vært sentral i å støtte FAOs arbeid med retten til mat. Med norsk støtte har organisasjonen styrket retten til mat i nasjonal politikk i en rekke land. Dette er et område der FAO har unik kompetanse. Norske fagpersoner har i lang tid vært sterkt delaktige i å få fram det avtaleverket som i dag forvaltes av FAO.

Overordnet målsetting for FAOs menneskerettighetsbaserte arbeid er å bidra til å bekjempe sult, manglende matsikkerhet og feilernæring på en bærekraftig måte.

FAO bistår medlemsland og deres utviklingspartnere i å få på plass åpne og inkluderende systemer for å forebygge og bekjempe sult, manglende matsikkerhet og feilernæring, blant annet gjennom styrkede rettssystemer og konkrete tiltak for å styrke staters ansvarstaking overfor innbyggerne.

Organisasjonen bidrar til økt kapasitet for utvikling på tvers av sektorer og implementering av juridiske rammeverk for å styrke staters forpliktelser til å respektere, beskytte og innfri menneskerettighetene.

• Les mer om FAOs arbeid med retten til mat

Internasjonalt samarbeid

Komiteen for global matsikkerhet (CFS) i FAO er den sentrale politiske globale plattformen for matsikkerhet, retten til mat og ernæring. Komiteen er en felles plattform for alle aktører på matsikkerhetsområdet.

CFS styrker samarbeid og bedrer den strategiske koordineringen av tiltak i multilaterale organisasjoner på nasjonalt nivå. Komiteen har utarbeidet frivillige retningslinjer for blant annet rettigheter til landressurser og fiskeriressurser.

Utvikling av retningslinjer starter opp med vitenskapelige rapporter utarbeidet av et høynivåpanel på matsikkerhet og ernæring. Panelets arbeid støttes opp av FAO, Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), Verdens matvareprogram (WFP) og andre rådgivere.