Barns rettigheter

Dette er noen av rettighetene som slås fast i FNs barnekonvensjon. Konvensjonen krever at medlemslandene respekterer, beskytter og innfrir barns grunnleggende rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltakelse.

Barnekonvensjonen er et viktig skritt mot allmenn anerkjennelse av at også barn er selvstendige individer, med særskilte behov og rettigheter.

Før konvensjonen ble vedtatt i 1989, var barns rettslige status i en rekke land først og fremst knyttet opp mot foreldrene og deres rett til å bestemme over barna.

Statenes plikter

Barnekonvensjonen er en av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjoner som er fremforhandlet i FN-regi. Konvensjon inneholder i alt 42 punkter som sier hvilke rettigheter alle barn skal ha.

Med unntak av USA, er barnekonvensjonen ratifisert av alle FNs medlemsland.  En rekke land har imidlertid reservert seg mot deler av konvensjonen.

Det er staten som har hovedansvaret for at barns rettigheter blir respektert. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs barnekomité, som jevnlig evaluerer tilstanden i de enkelte medlemslandene og kommer med observasjoner og anbefalinger.

Slik jobber Norge for barns rettigheter internasjonalt

For mange barn er den første dagen i livet faktisk den farligste, og fortsatt står millioner av barn uten tilbud om skolegang. Global helse og kvalitetsutdanning til alle er to av hovedsatsingene for norsk bistand. 

Føringer for den norske internasjonale innsatsen for fremme og beskyttelse av barns rettigheter uttrykkes i stortingsmelding nr. 10 - Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken og i stortingsmelding nr. 25 - utdanning for utvikling som understreker retten til utdanning av god kvalitet og at den skal være gratis, i hvert fall på grunnskolenivå.

Utdanning er en grunnleggende rettighet i seg selv, men også en viktig forutsetning for å oppnå de andre menneskerettighetene. 

Bærekraftsmålene som Norge støtter opp under, gir ytterligere føringer for den norske innsatsen for fremme og beskyttelse av barns rettigheter. I tråd med det overordnede prinsippet om at ingen skal utelates («leaving no one behind») er den norske regjeringen særlig opptatt av å beskytte og fremme rettigheter for sårbare grupper, herunder barn av urfolk, barn med nedsatt funksjonsevne, barn som er ofre for handel; seksualisert vold; barnearbeid; krig og konflikt.

Retningslinjer

Norge er en internasjonal pådriver for barns rettigheter og for etterlevelse av FNs barnekonvensjon og andre folkerettslige instrumenter som vedrører barn. Norge er ofte talerør for at barn og unge skal bli hørt i saker som vedrører dem.

Barnekonvensjonen, barnekomiteens anbefalinger og konvensjonssystemenes øvrige mekanismer i oppfølgingen av barns rettigheter er viktige retningslinjer i Norge og Norads arbeid for menneskerettighetene. Også de periodiske gjennomganger på landnivå (Universal Periodic Review), i FNs menneskerettighetsråd gir viktig korrektiv til stater, inkludert Norge.

Aktører i den norske innsatsen

Viktige aktører i Norges internasjonale arbeid for barns rettigheter og utvikling er UNICEF og norske sivilsamfunnsorganisasjoner som Redd Barna, Plan Norge og SOS Barnebyer.

UNICEF og Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) var største partnere innen norsk bistand til utdanningssektoren i 2017. Innenfor arbeidet med jenters rett til utdanning er Strømmestiftelsen, Adra, Forut og Right to Play også sentrale aktører.

• Les mer om retten til utdanning og norsk innsats på feltet 

I tillegg gir Norge støtte til internasjonale organisasjoner som International Planned Parenthood Federation (IPPF), Safe Abortion Action Fund (SAAF) og IPAS og deres arbeid for å styrke jenters og ungdoms seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Noen av organisasjonene jobber også mot skadelige skikker, som barneekteskap og kjønnslemlestelse.

• Les mer om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter