Kvinner, fred og sikkerhet

Kvinner og menn rammes ulikt av væpnet konflikt.

Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet sikrer kvinner og jenters rett til beskyttelse mot seksuell- og kjønnsbasert vold i konflikt, samt kvinners rett til å delta i fredsforhandlinger og gjenoppbyggingsarbeidet etter en væpnet konflikt.

Resolusjonen tar utgangspunkt i nødvendigheten av at kvinner deltar på like fot med menn på alle nivåer og i alle funksjoner for å fremme fred og sikkerhet. Dette bygger på en erkjennelse av at kvinners medvirkning er nødvendig for å sikre varig fred.

I 2008 ble dette ytterligere bekreftet av resolusjon 1820, som fastslår at seksualisert vold er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

Resolusjonen vedtatt i 2000

Utover 90-tallet så kvinneorganisasjoner verden over med økende uro hvordan seksualisert vold mot kvinner og jenter ble benyttet som en del av krigføringen i Bosnia-Hercegovina, Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo og i Liberia.

Kvinneorganisasjoner verden over krevde handling, både for å beskytte kvinner og jenter mot seksuell vold, samt sikre deres deltagelse i fredsprosesser og fredsbygging.

Kvinneorganisasjoners intense lobbyvirksomhet sikret at kvinners roller og erfaringer i konflikt ble satt på agendaen i sikkerhetsrådet. I oktober 2000 ble sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet (SR 1325) enstemmig vedtatt av sikkerhetsrådet.

For første gang i FNs historie tok sikkerhetsrådet stilling til spørsmål om kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt.

Det sentrale i resolusjonen er forebygging av, og beskyttelse mot seksualisert vold i konflikt og styrking av kvinners deltakelse og rolle som fredsbygger. Det siste gjelder både for å forebygge konflikter, men også for å sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser og -operasjoner, og gjenoppbyggingsfasen i post-konfliktsituasjoner.

Resolusjonen krever at overgripere skal holdes ansvarlig og straffeforfølges.

Siden 2000 har FNs sikkerhetsråd vedtatt flere resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet, som utfyller SR 1325, med fokus blant annet på betydningen av å adressere de underliggende årsakene til konflikt for å styrke forebygging, samt styrket fokus på tiltak mot seksualisert vold i konflikt og monitorering og rapportering.

Til tross for bred enighet rundt resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet, er det langt igjen til gjennomføring på landnivå. 

Rammer også gutter og menn

I senere tid er det blitt mer åpenhet rundt at også gutter og menn er ofre for seksualisert vold i konflikt. Dette er et underrapportert menneskerettighetsbrudd blant annet på grunn av det sterke stigmaet knyttet til mannlige ofre og/eller overlevende.

Gutter og menn har krav på den samme beskyttelsen og de samme tjenestene som kvinnelige overlevende og det er derfor en utfordring at så få mannlige overlevende oppsøker hjelp.

Dette gjør Norge

Resolusjoner som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd er bindende for alle FNs medlemsland. I februar 2015 lanserte Norge en ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Denne avløser regjeringens strategiske plan for kvinner, fred og sikkerhet 2011-2013.

Med den nye handlingsplanen varsler regjeringen økt innsats for kvinners rettigheter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner.

Regjeringen ønsker å fokusere innsatsen i fem land:

  1. Afghanistan
  2. Colombia
  3. Myanmar
  4. Palestina
  5. Sør-Sudan

Dette er land hvor Norge allerede er engasjert som partner for fred og sikkerhet og bærekraftig, inkluderende vekst og utvikling.

De fem landene befinner seg i en konflikt eller i en post-konflikt situasjon, og hvor kvinner, fred og sikkerhetsagendaen dermed er sentral for å sikre en rettferdig og inkluderende fred.

Planen har fire innsatsområder;

  1. øke kvinners deltagelse og innflytelse i fredsprosesser og fredsforhandlinger
  2. styrke kjønnsperspektivet i internasjonale operasjoner
  3. styrke kvinners deltagelse i fredsbygging og
  4. ivareta kvinner, jenter, gutter og menns behov i humanitær innsats.

Handlingsplanen inneholder et resultatrammeverk som vil gjøre det mulig å måle effekten av norsk innsats og bidrag til å styrke implementeringen av agendaen.

Kvinner som aktører, ikke bare ofre i konfliktsituasjoner er gjennomgående ivaretatt i planen. Videre er arbeidet med å forebygge og bekjempe seksualisert vold i konflikt integrert gjennomgående i alle de fire satsingsområdene.

Handlingsplanen anerkjenner også behovet for å adressere de underliggende årsakene til konflikt, noe som er sentralt for å styrke gjennomføringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. 

«Den norske modellen» har vært brukt for å forsøke å skape fred i en rekke konfliktherjede land, som Palestina, Colombia, Sri Lanka. Nå vil norske myndigheter også bidra til fred i det tidligere militærdiktaturet Myanmar. Men etter mer enn seksti år med borgerkrig – og minst 17 geriljagrupper med ulik agenda, er det et krevende landskap å bevege seg i.
Foto: Espen Røst/Bistandsaktuelt
Publisert 16.02.2015
Sist oppdatert 04.03.2015