- Åpenhet må føre til ansvarliggjøring

Den siste tiden har det vært en rivende utvikling i innsatsen for å fremme åpenhet om inntektene fra naturressurser internasjonalt.

Olje for utvikling

  • Ble etablert i 2005
  • Deler de norske erfaringene innen petroleumsforvaltning
  • Samarbeider med 18 land, hvorav åtte er hovedsamarbeidsland
  • Har et årlig budsjett på om lag 300 millioner kroner
  • Koordineres og kvalitetssikres av Ofu-sekretariatet i Norad

For mer informasjon om Ofu-programmet, se Norads engelske internettsider.

Lovgivning i USA og EU stiller nye krav til oljeselskapenes rapportering om hva de betaler til utviklingsland. Gjennom sitt formannskap i G8 har Storbritannia satt åpenhet og skatteunndragelse høyt på den internasjonale agendaen.

- Dette er en svært positiv og høyst nødvendig utvikling. Vi må imidlertid ikke tro at økt åpenhet alene er nok. Åpenheten må bidra til reell ansvarliggjøring og bedre forvaltning av ressursene, slik at de ikke bare kommer en liten elite til gode, sier Petter Stigset, som leder Olje for utvikling-sekretariatet i Norad.

Nå foreligger programmets årsrapport for 2012.

I 19 land i 2012

Med Olje for utvikling-programmet (Ofu) er Norge den største aktøren internasjonalt innen bistand til forvaltning av petroleumsressurser. Programmet, som ble opprettet i 2005, brukte 254 millioner norske kroner til aktiviteter i 19 land i 2012. I løpet av fjoråret ble Ofus oljeforvaltningsprosjekt i Vietnam avsluttet.

Stigset forteller at Olje for utvikling bl.a deler erfaring når samarbeidslandene utarbeider det juridiske rammeverket for petroleumssektoren.

- I fjor bisto vi f.eks Sør-Sudan, Uganda og Ghana med å utarbeide petroleumslov, mens vi ga innspill til Liberia sin nye petroleums policy.

Dette er viktige byggesteiner på veien til en god forvaltning av ressursene, men det er ikke nok; myndighetene må være i stand til å implementere og håndheve regelverket. Derfor bidrar norske institusjoner som Oljedirektoratet og Miljøverndepartementet også med omfattende kapasitetsbygging og opplæring i sine søsterinstitusjoner i samarbeidslandene.

- De norske institusjonenes innsats er etterspurt og verdsatt i samarbeidslandene. Men vi er ikke flinke nok til å måle resultatene av dette arbeidet. Det er enkelt å telle seminarer og aktiviteter - vanskeligere å si noe om hvorvidt kapasiteten faktisk er styrket, og om samarbeidsinstitusjonen leverer bedre som følge av den norske støtten. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre, understreker Stigset.

Ut av tenkeboksen

For Olje for utvikling-programmet har det vært tid for å gjøre opp status og peke ut kursen videre.

- Ved inngangen av 2012 bestemte vi oss for at det skulle bli et «konsolideringsår.» Vi ville ta oss tid til å tenke nøye gjennom hva vi gjør i Olje for utvikling, hvorfor vi gjør det, og hvordan, sier Petter Stigset.

Evalueringsrapporten om Ofu-programmet - Facing the resource curse - anbefalte bl.a økt fokus på godt styresett, mens stortingsmelding 25 «Skape for å dele» fulgte opp med å love økt satsning på sivilsamfunn og strengere prioritering i valg av samarbeidsland, med større vekt på demokratisk utvikling og aktiv fordelingspolitikk. Dette settes nå ut i livet.

- Vi ønsker å styrke støtten til krefter i samfunnet som bidrar til ansvarliggjøring – sivilt samfunn, media og parlamentarikere. Men skal vi lykkes med det trenger vi enda bedre kunnskap om konteksten og samfunnsmessige forhold i landene vi støtter. Det å ta oss tid til å gjøre enda grundigere analyser og mer solid forarbeid er noe vi begynte med i 2012 og som det arbeides videre med nå, fortsetter Stigset.

En annen viktig konklusjon fra «konsolideringsåret» er at det er behov for å avklare og tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordelingen i Olje for utvikling- programmet, som omfatter en rekke norske institusjoner.

- Vi utarbeider nå nye veiledende dokumenter som skal være til hjelp med dette, avslutter Stigset.

Publisert 05.07.2013
Sist oppdatert 16.02.2015