Budsjettstøtte: Effektiv støtte til lands fattigdomsstrategier

Hvorfor budsjettstøtte?

Utviklingen av denne typen bistand har tatt flere år, men den såkalte Pariserklæringen fra 2005 representerer et viktig veiskille. Denne erklæringen er undertegnet av de alle fleste land, både de som gir og mottar, og tar utgangspunkt i alle erfaringene landene har gjort gjennom mange år med bistand. Målet for å gå sammen om en slik erklæring er å gjøre bistanden mer effektiv og er basert på at;

• planer som mottakerlandene selv lager og står bak er gjennomarbeidede og helhetlige.
• giverne må innrette seg etter planene og støtter dermed opp om mottakers egne mål og planer.
• mottakerlandenes regjeringer står til ansvar for bruken av bistandsmidlene overfor eget lands innbyggere og overfor innbyggerne i de landene hvor bistanden kommer fra.
• giverne koordinerer innsatsen seg i mellom. Dersom alle land vil ha egne prosesser blir den administrative belastningen på mottaker for stor.

Erfaringer med budsjettstøtte

Evalueringer understreker at budsjettstøtte er et effektivt, formålstjenlig og bærekraftig instrument for å støtte nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse.  Det er en bistandsform som støtter opp om nasjonale fattigdomsstrategier og gir resultater i form av økt effektivitet i systemer for offentlig forbruk og fordeling.

Budsjettstøtten kan også gi bistanden som helhet i et land bedret kvalitet, fordi den både direkte og indirekte er med på å sikre bedre sammenheng, harmonisering og tilpasning av den samlede bistanden. Selv om erfaringene i stor grad er positive, er ikke budsjettstøtten et universalmiddel. Dens endelige virkninger når det gjelder å redusere fattigdom avhenger blant annet av kvaliteten på fattigdomsstrategien den støtter.

Budsjettstøtte bør kombineres med andre former for bistand. Budsjettstøtte er sårbar for en rekke risikofaktorer, særlig politisk risiko, som kan true dens egnethet til å operere som en langsiktig bistandsform.

Dette kjennetegner budsjettstøtte

Sentrale kjennetegn ved budsjettstøtten der den er etablert er;

• en innretning mot å støtte nasjonalt eide fattigdomsstrategier
• en innretning mot å styrke kapasitet hos myndighetene, og en systematisk tilnærming til å bruke mottakerlandets egne systemer
• et fokus på resultater
• et fokus på offentlig finansforvaltning
• en klar intensjon om å bedre kvaliteten på og effektiviteten av bistand

Norges budsjettstøtte

Ifølge norske budsjettstøtteretningslinjer skal budsjettstøtte vurderes i land der Norge har et langsiktig samarbeid basert på nasjonale fattigdomsstrategier. Sårbare stater kan også kvalifisere for budsjettstøtte til fredsbygging og stabilisering.

Norge ga i 2010 NOK 1079 mill i generell budsjettstøtte. Land som mottok budsjettstøtte var:

• Burundi (NOK 60 mill)
• Malawi (NOK 70 mill)
• Mosambik (NOK 160 mill)
• Det palestinske området (NOK 300 mill)
• Tanzania (NOK 265 mill)
• Uganda (NOK 60 mill)
• Zambia (NOK 164 mill).

Støtten til Burundi og til Det palestinske området var kanalisert gjennom Verdensbanken. I tillegg ga Norge i 2010 NOK 285 mill i støtte til Afghanistan gjennom Verdensbankens Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF).