Sivilt samfunn og menneskerettigheter

Sivilsamfunnsaktører som spiller en rolle i realisering av menneskerettigheter kan være menneskerettighetsforkjempere, menneskerettighetsorganisasjoner, advokatforeninger, studentforeninger, fagforeninger, universiteter og høyskoler, eller andre NGOer som arbeider med sårbare grupper og individer.

Disse kan

• påvirke ansvarlige myndigheter til å gjøre det de faktisk har forpliktet seg til å gjøre i henhold til internasjonalt og nasjonalt lovverk og politiske programmer. Ofte er slikt lovverk på plass, men håndheves ikke på grunn av svake rettssystemer eller manglende demokratiske prosesser og press fra sivilsamfunnet.
  
  Dette kan handle om statlig tilrettelegging og innfrielse av tjenester som helse og utdanning eller ganske enkelt respekt og beskyttelse av tilgang til ressurser som allerede finnes, for eksempel mat. De fleste brudd på retten til mat skjer faktisk i situasjoner der menneskers evne til å brødfø seg selv ikke blir respektert eller beskyttet, for eksempel ved gruvedrift eller utbygging av dammer som fører til tvangsflytting og tapt tilgang til jord.
  
  
• styrke lokal deltakelse ved at for eksempel NGOer er talerør for sårbare grupper, som ellers ikke ville blitt hørt i beslutningsprosesser. Disse kan generelt bidra til at berørte grupper blir involvert i utvikling og evaluering av politiske programmer som vedgår dem.
  
  Selv i forholdsvis velfungerende demokratier blir ikke nødvendigvis mindretallets stemmer hørt. Sivilsamfunnets spiller en avgjørende rolle for å fange opp de sårbares stemmer og interesser og dermed sikre lokal forankring og deltakelse.
  
  
• bevisstgjøre og skolere rettighetshavere ved å drive folkeopplysning om menneskerettigheter, spesielt blant sårbare grupper og individer. Mangel på informasjon er ikke nødvendigvis problemet, og det er langt fra årsaken til at det foregår brudd, men informasjonsarbeid kan likevel være grunnleggende.
  
  Rådgivning overfor myndighetene (de som har forpliktelsene) er også viktig, siden mangel på respekt, beskyttelse og innfrielse av rettigheter ikke nødvendigvis skyldes vond vilje. Her gir forskning og høyere utdanning spesielt viktige bidrag med kompetanse, kartlegginger og analyser av rettighetsbrudd og årsaker til at disse skjer.
  
  
• overvåke menneskerettigheter ved for eksempel å dokumentere menneskerettighetsbrudd i skyggerapportering til FNs menneskerettighetskomiteer eller nasjonale menneskerettighetskommisjoner. Sivilsamfunnet bidrar til å styrke disse mekanismene på alle nivåer, noe som igjen styrker gjennomsiktighet, ansvarliggjøring og antikorrupsjon.
  
  Videre er det mange eksempler på at organisasjoner og andre sivilsamfunnsaktører bistår sårbare grupper i rettsprosesser.