Helsesystem og primærhelsetjenester

Hva 

Svake helsesystemer medfører lav tilgang til helsetjenester og svak kapasitet til forebygging av sykdom og død. De viktigste barrierene er mangel på finansiering, utstyr og medisiner, data og informasjon, og ikke minst utfordringer knyttet til tilstrekkelig og kvalifisert helsepersonell. Det er også en utfordring at noen ikke oppsøker helsetjenester, enten på grunn av manglende tillit til helsevesenet eller av økonomiske, kulturelle eller andre årsaker.  

Norge arbeider for å styrke helsesystemer med vekt på primærhelsetjenester for å oppnå universell helsedekning (UHC). UHC innebærer at alle skal ha tilgang på grunnleggende helsetjenester uten at det medfører alvorlig økonomisk belastning. 

Ifølge Verdens helseorganisasjon førte Covid-19 pandemien til at de fleste lav- og mellominntektsland fikk større utfordringer med å opprettholde grunnleggende tjenester, som immunisering, mødre- og barnehelse, seksuell og reproduktiv helse, ernæring og ikke-smittsomme sykdommer (NCD). For å unngå liknende situasjoner fremover er det nødvendig med:  

• Sterkt og tillitsvekkende politisk lederskap
• Mer bærekraftige og motstandsdyktige helsesystemer
• Inkludert grunnleggende folkehelsefunksjoner for beredskap
• Integrert tilnærming til befolkningens helse basert på likhet, rettferdighet og rettigheter. 

Hvorfor 

Helsesystemer i fattige land må styrkes for å håndtere utfordringer med både smittsomme- og ikke smittsomme sykdommer. Ikke-smittsomme sykdommer forventes å øke når lands inntekt øker og de går over til lavere mellominntektsnivå. Verdensbanken forventer at i 2030 vil mer enn 75 prosent av dødsfall i disse landene skylde ikke-smittsomme sykdommer. I tillegg må helsesystemene håndtere endringer i sykdomsutvikling som følge av klimaendringer, konflikt, demografisk utvikling og ikke minst samtidige sykdomsutbrudd. 

Utfordringene er mange. De fleste fattige land har ikke tilstrekkelig helseinfrastruktur, både antall og kvalitet på helsefasiliteter, samt medisinsk utstyr. I Afrika sør for Sahara er det bare 2,3 leger og 10,4 sykepleiere og jordmødre per 10 000 innbyggere. Verdens helseorganisasjons anbefaling er minimum 23 helsearbeidere per 10 000 innbyggere.  

Fattige land har betydelige utfordringer med å finansiere helsesystemene sine og bruker i gjennomsnitt bare 41 USD per person per år, sammenlignet med 3915 USD i høyinntektsland.  

Tilgjengeligheten av grunnleggende medisiner i fattige land anslås å være bare 50-60 prosent, sammenlignet med 80-90 prosent i høyinntektsland. Mange land mangler grunnleggende fødsels- og dødsregistre, som er en forutsetning for å sikre den grunnleggende retten til identitet. Sammen med gode helseinformasjonsystemer (HMIS) og overvåkingssystemer av sykdomsutbrudd, er dette også avgjørende for å planlegge og styre sektoren.  

Hvordan 

Norsk helsebistand har lenge vært konsentrert rundt å oppnå raske resultater for spesifikke helseutfordringer, som hiv/aids, tuberkulose og malaria, økt vaksinasjonsdekning og tilgang på trygge fødsler.  

For å sikre langsiktige resultater og bærekraft er Norge i ferd med å innrette helsebistanden mot styrking av nasjonale helsesystemer, slik at disse blir mer robuste mot endringer, som kriser, konflikt eller klimaendringer. Norge bidrar til utvikling av kapasitet i nasjonale institusjoner for å planlegge, finansiere og tilby grunnleggende helsetjenester, inkludert forebygging, samt å overvåke sykdomsutvikling og sette inn tiltak. 

Norad organiserer dette som en egen portefølje med mål om å styrke helsesystemer i land. Innsatsen inkluderer sterkere prioritering av programmer som bidrar til å styrke helsesystemet som helhet, eller å styrke enkeltkomponenter innen helsesystemet, som går på tvers av sykdommer og helseutfordringer. Fokuset er spesielt for førstelinjen (primærhelsetjenesten).  

Norad bidrar også gjennom dialog og påvirkning i ulike fora, som styrer, komiteer i de store globale fondene og multilaterale organisasjonene.  

Hvem/Hvor 

Hoveddelen av norsk helsebistand kanaliseres gjennom globale helseinitiativer, fondsmekanismer og multilaterale organisasjoner. Selv om organisasjonene er globale, er innsatsen deres rettet mot land.  

Norad støtter imidlertid også institusjoner som har mer fokusert innsats i enkeltland, for eksempel innen styrking av helseinformasjonsystemer, av kapasitet til kunnskapsbaserte prioriteringer og bygging av kapasitet for folkehelsetiltak.

Lenker: 

Burden of Disease - Our World in Data 

Mortality and global health estimates (who.int)

Integrated health system strengthening  (who.int) 

Kontakt

Avdeling for velferd og menneskerettigheter