Klima – Sikre lavutslippsutvikling og klimatilpasning

Hva 

Utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet som energiproduksjon, arealbruk, industri og transport har foreløpig resultert i ca. 1,1 grad gjennomsnittlig global oppvarming. Klimaendringene har allerede svært alvorlige konsekvenser, som hyppigere og mer alvorlig ekstremvær, havnivåstigning og endrete nedbørsmønstre. Som en del av Norges oppfølging av Parisavtalen, skal Norge doble klimafinansiering til utviklingsland innen 2026 og innenfor dette minst tredoble støtten til klimatilpassing, sammenlignet med 2020. Klimatilpasningsstrategien Klima, sult og sårbarhet er førende for Norads bistand til klimatilpasning og strategien Kraftsamling mot svolt integrerer klimatilpasning i innsatsen for matproduksjon. Norads strategi og miljøhandlingsplan legger vekt på at alle områder av Norads bistand skal bidra til en grønnere verden. 

Hvorfor 

Fordi mennesker er helt avhengige av naturen og et levelig klima er det umulig å nå de andre bærekraftsmålene uten å nå klima- og naturmålene. Mange av verdens mest sårbare og fattige mennesker lever i områder som er utsatt for tørke og flom, der klimaendringer forårsaker dødsfall, en økt sykdomsbyrde, en mer usikker matproduksjon, mindre tilgang til vann og materielle tap. Klimatilpasning er derfor en hovedprioritet for utviklingsland. De fattigste landene er ansvarlige for en veldig liten del av de globale utslippene. For at de globale klimamålene skal nås må likevel alle land ha lavutslippsutvikling. Utviklingsland trenger derfor også støtte til å redusere fattigdom på måter som ikke låser dem til høye utslipp på sikt. Siden alle sektorer bidrar til utslipp og/eller blir negativt påvirket av klimaendringer må alle områder av samfunnet tilpasses klimaendringer og utvikles med lavest mulige utslipp av klimagasser. 

Hvordan 

Norges klimarelaterte bistand inkluderer blant annet klima- og skogsatsingen, energibistanden, støtten til klimarobust matproduksjon, Hav for utvikling og tilpasningsbistanden. De fleste av Norges andre bistandsprogrammer bidrar også til enten klimatilpasning eller lavutslippsutvikling i noen grad, f.eks. yrkesutdanning som bidrar til grønne næringer eller helsebistanden som bla. bidrar til å koble klima- og værdata til helsedata som et ledd i helsesystemers klimatilpasning. 

Norad prioriterer fire av de fem tematiske innsatsområdene i klimatilpasningsstrategien: Tidlig varsling og værtjenester, investering for å forebygge og håndtere tap og skade, naturbaserte løsninger for klimatilpasning og klimarobust matproduksjon. Norad bidrar til hele verdikjeden fra værobservasjoner til varslingssystemer for ekstremvær rettet mot sluttbrukere. Norad støtter også bruk av varslingsbasert innsats f.eks. mot sult ved naturkatastrofer. Dette er avgjørende for rask og skadeforebyggende handling som kan redde liv og verdier. Bistanden støtter flere programmer som bidrar til å styrke utviklingslands beredskap mot naturkatastrofer og finansierer forsikringsordninger for land som rammes av klimarelaterte katastrofer. Mye av Norads støtte til økt naturmangfold [lenke til egen side] bidrar til klimatilpasning i tillegg til lavutslippsutvikling ved at naturen både beskytter mot negative effekter av klimaendringer og binder karbon. Klimatilpasning er integrert i Norads matportefølje [lenke til egen underside]. Klimaendringene og naturkatastrofer treffer ulike grupper som kjønn, alder og funksjonsevne ulikt. Derfor er inkludering og likestilling viktige innsatsområder i flere av prosjektene. 

Bistanden til lavutslippsutvikling støtter prosjekter som bidrar til blant annet fornybar energi [lenke til egen underside for Energi], en mer miljøvennlig skipsfart og bærekraftige verdikjeder. Norad støtter også bevaring, restaurering og bærekraftig bruk av regnskog [lenke til underside for Skog] og andre økosystemer som er viktige karbonlagre, som for eksempel våtmarker, mangrover og tareskog. 

Forskning og kapasitetsbygging er viktige tiltak både for klimatilpasning og lavutslippsutvikling, og Norad støtter flere prosjekter som har dette som formål, blant annet støtte til forbedring og gjennomføring av utviklingslands klimamål under Parisavtalen (NDCer).   

Hvem/Hvor 

Mye av Norads klimafinansiering blir kanalisert gjennom utviklingsbanker som Verdensbanken, Afrikabanken og Asiabanken, klimarelaterte fond som GCF, GEF, Tilpasningsfondet, det multilaterale fondet for implementering av Montrealprotokollen, GFDRR og SEFA og FN-organisasjoner som UNEP, UNDP, UNDRR, WMO, WFP, FAO og IFAD. Andre sentrale internasjonale partnere er GCA, GIZ, GGGI, EnDev, og ESMAP. Sivilsamfunnsorganisasjoner som mottar støtte til klimaprosjekter er blant annet WRI, Regnskogfondet, WWF, Naturvernforbundet, Utviklingsfondet, Flyktninghjelpen/NORCAP, IDH og the International Land and Forest Tenure Facility.

Flere norske statlige institusjoner er viktige kunnskapspartnere i bistanden.

Norge har inngått et bilateralt klimapartnerskap med Tanzania der flere sektorer er inkludert for å bidra til at Tanzania når sine klima- og miljømål. Andre viktige samarbeidsland på klimaområdet er Indonesia, Brasil, Peru, Guyana, DR Kongo og Colombia.  

Lenker 

• IPCCs rapporter om utslippsreduksjoner og klimatilpasning 
• Parisavtalen, Sendai-rammeverket 
• IPCCs og IPBES’ felles rapport om sammenhengene mellom klima og naturmangfold 
• Norads rapport Bistandens bidrag til å redusere klimautslipp 

Kontaktinformasjon

For mer informasjon, vennligst kontakt Seksjon for natur og klima.