Tema
Likestilling

Politiske rettigheter og deltakelse – grunnlaget for et sterkt demokrati

Likestilt deltakelse og rettigheter i politisk og offentlig liv er avgjørende for demokratiet. Kvinner har tatt viktige steg inn i politikken og spiller en nøkkelrolle i ulike beslutningsfora. Fremgangen har imidlertid vært ujevn, og den globale tilbakegangen i politiske og sivile rettigheter svekker mulighetene til å oppnå bærekrafts mål 5 og til å bygge mer inkluderende og bærekraftige samfunn.

Hva 

Likeverdig deltakelse i det politiske og offentlige liv handler om at kvinner har meningsfull deltakelse i politiske partier, parlamenter, regjeringer, som velgere, aktivister og menneskerettighetsforsvarere, og som ledere. De påvirker beslutninger av betydning for samfunnet. Arbeidet med å styrke kvinners politiske rettigheter og deltakelse handler om å redusere barrierene for kjønnslikestilt deltakelse og de underliggende årsakene til utestengning og hindre for reell deltakelse og påvirkning. Myndighetsapparat, kvinneorganisasjoner, fagforeninger, media, journalister, menneskerettighetsforsvarere og forskningsmiljøer er sentrale endringsaktører i dette arbeidet, som også handler om å bygge kunnskap, kompetanse og forståelse for betydningen av normendringer, og legge til rette for kvinners representasjon og effektive påvirknings- og beslutningsmakt, særlig gjennom støtte til valgdeltakelse og til kvinneorganisasjoner og -bevegelser sitt arbeid. 

Hvorfor 

Diskriminerende kjønnsnormer bidrar til å hindre kvinner fra å delta og påvirke i det politiske og offentlige liv. Dette gjenspeiler strukturelle barrierer som kvinner møter i politiske prosesser og i tilgang til nettverk, kunnskap og økonomiske ressurser. Selv om noen formelle barrierer for kvinners politiske deltakelse har blitt redusert, er kvinnene fortsatt underrepresentert på alle nivåer. Data fra internasjonalt institutt for demokrati og valgassistanse (IDEA) og interparlamentarisk unionen (IPU) viser at kvinner kun utgjør 26.7 pst. av nasjonale lovgivere, 35.5 pst. av lokale tjenestemenn og 22.8 pst. av ministre. Bare 26 land har i dag en kvinne som statsoverhode eller regjeringssjef.  Ifølge FN vil ikke full likestilling i de høyeste maktposisjonene være oppnådd før om 130 år med nåværende utviklingstakt.   

Underrepresentasjonen påvirker ikke bare kvinner, men går på bekostning av bredere samfunnsmessige fordeler som kunne vært oppnådd gjennom et mer inkluderende og mangfoldig lederskap. Å styrke kvinners rett til likeverdig deltakelse i det politiske og offentlige liv er avgjørende for et velfungerende demokrati. Likestilte samfunn er kjent for å være mer fredelige og å ha bedre økonomisk vekst. Kvinners lederskap i politiske prosesser har også vist seg å føre til beslutninger som fremmer likestilling. Kvinnelige ledere bidrar samtidig til å redusere fordommer gjennom synlighet og representasjon. Kvinnenes deltakelse i klimatilpasning og gjenoppbyggingen etter konflikt er avgjørende for å sikre deres rettigheter og likestilling i det grønne skiftet og bærekraftig fred. Manglende kjønnsbalanse er imidlertid en utfordring i klima- og miljøforhandlinger og fredsforhandlinger. For eksempel deltok kvinner i 80 prosent av FN-ledede eller sammensatte fredsforhandlinger, men utgjorde kun 16 prosent av totalen av deltakere. 

Hvordan 

Norge støtter både målrettede og integrerte tiltak for likestilling. Kvinners økonomiske deltakelse er et viktig fokus i regjeringens handlingsplan for å oppnå likestilling. Tiltakene inkluderer støtte til å styrke kvinners evne til å delta og lede beslutningsprosesser og å bidra til bred representasjon av kvinner, ungdom, og LHBT personer i politiske fora på alle nivåer. Dette skjer blant annet gjennom støtte til myndigheters arbeid med å utvikle og gjennomføre ikke-diskriminerende lovverk, lovreformer og politikk som fremmer likestilt deltakelse i samfunnet. «Affirmativ aksjon», som kvotering og andre tiltak, støttes, særlig innen sektorer der kvinners innflytelse tradisjonelt har vært svak. Norge støtter både kvinners individuelle, og kollektive evner til å ta beslutninger, handle og påvirke. Dette inkluderer støtte til organisering i ulike fellesskap som kvinneorganisasjoner, politiske nettverk og sivilsamfunnsgrupper som er viktige endringsaktører. Kvalitetsutdanning spiller en avgjørende rolle i å endre holdninger og gi kvinner nødvendig kunnskap for aktiv deltakelse i samfunnet. Beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og økt inkludering av kvinner i freds- og klimaforhandlinger er også viktig. Dette inkluderer både lokale forhandlinger om ressursbruk og gjennomføring av planer innenfor fred og stabilisering, samt deltakelse i regionale og globale fora som FNs klimaforhandlinger og sikkerhetsråd. 

Hvem/Hvor 

Norge har langsiktige og gode partnerskap med multilaterale organisasjoner og sivilt samfunn. Våre viktigste muligheter til å påvirke utviklingen globalt og nasjonalt er gjennom finansiering og strategisk samarbeid med ulike typer partnere og diplomatisk innsats. På landnivå er det viktig å ha strategisk kunnskapsbasert dialog med partnere om hvordan styrke kvinners politiske rettigheter og deltakelse i humanitær innsats, fredsarbeid og langsiktig utvikling. UN Women, norske og internasjonale NGOer er sentrale kanaler for finansiering. Det er av stor betydning at finansieringen bidrar til å styrke lokale kvinneorganisasjoner og nettverk sin deltakelse og reelle påvirknings. Diskriminerte målgrupper blant jenter og kvinner og LHBT+ personer i land i Afrika sør for Sahara, inkludert land berørt av krig og konflikt og humanitære kriser er høyt prioritert  

Lenker  

Aktuelle rapporter  

Kontakt  

For mer informasjon, vennligst kontakt Seksjon for likestilling.

Publisert 09.07.2024
Publisert 09.07.2024
Oppdatert 09.07.2024
Oppdatert 09.07.2024