Styrking av sivilt samfunn – viktig for utvikling

Hva 

Sivilt samfunn forstås som en arena hvor individer, alene eller sammen med andre, kan fremme interesser og behov på egne og andres vegne – direkte eller gjennom sammenslutninger. Norad definerer sivilt samfunn som befolkningens egne måter å organisere seg på uavhengig av familien, staten og markedet. Sivilt samfunn omfatter et mangfold av aktører, som kvinnegrupper, nettverk, fagforeninger, tros- og livssynsorganisasjoner, frivillige organisasjoner, uavhengige medier, idrettsorganisasjoner og politiske partier. Sivilt samfunn kan være formelt registrerte organisasjoner, uformelle grasrotorganisasjoner og sosiale bevegelser.

Hovedmålet for støtten til sivilsamfunnet er å styrke sivilt samfunn i utviklingsland, og bedre sivilsamfunnets evne til å fremme utvikling og samfunnsendring. Målet er å øke sivilt samfunn i utviklingslands evne og kapasitet til å fremme menneskerettigheter, demokrati, likestilling, matsikkerhet, landbruk, miljø, klima og inkluderende vekst. Styrking av sivilt samfunn bidrar på den måten til å nå andre overordnede mål for norsk utviklingspolitikk. 

Hvorfor 

Det sivile samfunn er en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen i alle land. Samspillet mellom sivilt samfunn, myndigheter og privat sektor er grunnleggende for en positiv samfunnsutvikling. Et sterkt og uavhengig sivilt samfunn bidrar til å fremme demokratisering, realisere menneskerettigheter og skape utvikling. Det sivile samfunn er viktig for å beskytte det sivile handlingsrommet.

Sivilt samfunn kan virke som drivkraft og endringsagent i å nå nasjonale og internasjonale utviklingsmål for å bekjempe fattigdom, og kan spille en nøkkelrolle for å fremme FNs bærekraftsmål. Sivilt samfunn når de fattigste i samfunnet og bidrar til å styrke grupper i sårbare situasjoner, og har ofte en aktiv rolle i å bedre tilgangen til velferdstjenester for diskriminerte og utsatte grupper, særlig i sårbare og svake stater. Sivilsamfunnsorganisasjoner yter også humanitær nødhjelp. Deres lokale nettverk bygger sterke lokalsamfunn, som gir mer motstandskraft til å møte konsekvensene av eksisterende og nye kriser.  

Det sivile samfunn representerer behov og interesser ovenfor myndighetene. Sivilsamfunnsaktører kan styrke lokal deltakelse og forankring, ved for eksempel å være talerør for eller involvere berørte grupper i beslutningsprosesser. Sivilt samfunn har en viktig rolle i å øke kunnskap og debatt om viktige utviklingsspørsmål.

Sivilt samfunn er viktig for å realisere menneskerettighetene. Sivilsamfunnsorganisasjoner kan for eksempel dokumentere menneskerettighetsbrudd, og påvirke de ansvarlige myndighetene til å gjøre det de har forpliktet seg til, som at staten innfrir retten til tjenester som helse og utdanning eller beskytter tilgangen til ressurser som mat. Sivilt samfunn kan bidra til endringer av holdninger og adferd. Sivilsamfunnsaktører driver med opplysning om menneskerettighetene, spesielt blant grupper i sårbare situasjoner. 

Et mangfoldig sivilt samfunn bidrar til å fremme deltakelse og demokratisk utvikling. Et levende og fritt sivilt samfunn kan utgjøre et viktig korrektiv til myndighetsutøvelse på sentrale områder og for å bekjempe korrupsjon. Sivilsamfunnsaktører er sentrale i kampen for større åpenhet i samfunnet. 

Hvordan 

Støtte til sivilt samfunn skal bidra til å skape varige samfunnsendringer basert på menneskerettigheter og demokratiske rettsstatsprinsipper. Samarbeidet om et bredt spekter av tiltak tar sikte på å nå fram med støtte der behovet er størst, og konsentreres til land og tematiske områder hvor innsatsen kan gi best resultater. 

Norads prinsipper for støtte til sivilt samfunn er førende for utviklingssamarbeidet. Prinsippene ble lansert i 2018 etter innspill fra mange aktører, inkludert norske, internasjonale og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner. Her vektlegges sivilsamfunnets rolle for demokrati, menneskerettigheter og fattigdomsreduksjon, FNs bærekraftsmål og prinsippet om at ingen skal utelates. Prinsippene tar høyde for begrensinger i det sivile handlingsrommet og behovet for at makt forskyves til utviklingslandene. Dette omfatter å sikre lokalt ledet utvikling. De syv prinsippene er bærekraft, inkludering, partnerskap, legitimitet, ansvarlighet, kostnadseffektivitet og kontekstsensitivitet.

En forutsetning for å oppnå resultater er at sivilsamfunnsorganisasjoner som mottar støtte har god kunnskap om forhold i utviklingsland og de lokale samarbeidspartnerne har eierskap til målene som skal nås. Norske organisasjoner skal ha en merverdi i samarbeidet med lokale partnere, og støtte til kapasitetsstyrking skal bidra til selvstendige og levedyktige, lokale organisasjoner.

Hvem/Hvor  

Styrking av sivilt samfunn skjer i samarbeid med ulike sivilsamfunnsaktører. Organisasjonene har forskjellig ekspertise og virkefelt, og kan utfylle hverandre i å bidra til å nå mål for bistanden. Det gis støtte til norske sivilsamfunnsorganisasjoner og deres samarbeid med nasjonale og lokale partnere i utviklingsland. Støtte gis også direkte til organisasjoner i utviklingsland. Også internasjonale organisasjoner og nettverk mottar støtte.

Sivilsamfunnsorganisasjoner er en viktig kanal for norsk bistand. 22,5% av total norsk bistand gikk til eller via sivilt samfunn i 2023. Det tilsvarer omtrent 13,2 milliarder kroner.

Lenker

• Norads prinsipper for støtte til sivilt samfunn (Norad's Support to Civil Society - Guiding Principles) 
• Norads resultatrapport 2016: sivilt samfunn (Resultatrapport 2016: Sivilt samfunn (norad.no)) 
• Avtaler om informasjonsstøtte (Tildeling av informasjonsstøtten 2021 (norad.no))  
• Tildelinger i søknadsrunden 2024 – norske organisasjoner (Sivilt samfunn: Tildelinger i den norske søknadsrunden (norad.no))
• Årlig søknadsrunde – norske organisasjoner (Årlig søknadsrunde (norad.no))  

Kontaktinformasjon

For mer informasjon, vennligst kontakt Seksjon for menneskerettigheter og sivilt samfunn