Lese- og skriveopplæring for voksne
Tidligere snakket man om analfabeter. Nå måler verdenssamfunnet heller lese- og skriveferdigheter. Dette defineres av FN som evnen til å skrive og lese, og forstå, et enkelt utsagn fra ens dagligliv.
Globalt finnes altså 750 millioner voksne som verken kan lese eller skrive (Global Education Monitoring Report 2017/18). De utgjør omtrent 15 prosent av verdens voksne befolkning. Med voksne menes personer som er 15 år og eldre.
Langt flere menn enn kvinner kan lese og skrive. 63 prosent av voksne som ikke kan lese og skrive, er kvinner.
Fremgang i ferd med å stagnere
Det har vært stor fremgang de siste årene. Mellom år 2000 og 2016 har andelen voksne som kan lese og skrive økt fra 81,5 prosent til 86 prosent på verdensbasis. Reduksjonen i antallet som ikke kan lese eller skrive, har vært særlig stor i aldersgruppen 15-24 år, hvor andelen uten grunnleggende lese- og skriveferdigheter har falt med hele 27 prosent.
Samtidig er det store regionale forskjeller og fremgangen er i ferd med å stagnere. I Afrika sør for Sahara er det fortsatt kun 65 prosent av de voksne som kan lese og skrive. På grunn av befolkningsveksten har det faktiske antallet som ikke kan lese og skrive i disse landene økt fra 157 til 200 millioner i perioden 2000 til 2016.
Derfor er lese- og skriveferdigheter viktig
Å tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter er selve kjernen i det internasjonale målet om utdanning for alle. Men hvorfor er dette så viktig?
En menneskerett
Det å kunne lese og skrive er en menneskerett. Å beherske disse ferdighetene er viktig for menneskelig og sosial utvikling, og dessuten helt grunnleggende for å kunne delta i, og bidra til, samfunnsutviklingen.
Essensielt for fattigdomsbekjempelse
Lese- og skriveferdigheter er vesentlig for å kunne utrydde fattigdom, redusere barnedødelighet, stanse befolkningsveksten, oppnå likestilling mellom kjønn, og sikre bærekraftig utvikling, fred og demokrati.
Lese- og skriveferdigheter vil bli stadig viktigere i framtidas jobber og er essensielt for å kunne fortsette å tilegne seg ny kunnskap gjennom hele yrkeslivet.
Samfunn hvor folk kan lese og skrive er også bedre rustet til å møte andre utviklingsmessige utfordringer. Eksempler på dette er å kunne tilegne seg kunnskap om viktigheten av hygiene for å unngå smitte, kunnskap om hvordan en kan unngå å bli smittet av hiv/aids eller hvordan en bør opptre ved en naturkatastrofe som en tsunami eller et jordskjelv.
Utdanning gir bedre helse
Det er klare sammenhenger mellom kvinnenes lese- og skriveferdigheter og familiens helse.
Jenter med utdanning får færre og sunnere barn og utdanning til jenter fører til lavere mødre- og spedbarnsdødelighet. Dessuten ser man at foreldre som kan lese og skrive i større grad sender barna sine på skolen enn foreldre som ikke har disse ferdighetene.